Torsdag 1/8 - The Scandinavian Pink Floyd Project – Under the Dam
Dette imponerte, og hvis jeg lukket øynene var det ikke vanskelig å innbille meg at jeg var på konsert med det virkelige Pink Floyd. De spilte hele albumet, Dark Side Of The Moon.
Publikum var med fra første stund. Det yret litt, men det satte ingen demper på stemningen som var helt på topp. Folk sang med for full hals. Det gjorde jeg også.
Det 10 mann store bandet fra Danmark klarte i to og en halv time å formidle et helt magisk lyd- og lysbilde under demningen, som med sin spesielle akustikk sørget for at det hele ble en fabelaktig opplevelse. Det gjorde virkelig inntrykk.
Så går turen med buss ned til hovedområdet, hvor vi innretter oss på låven og får med oss Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars. De fikk fart på dansefoten, blant annet med smakebiter fra deres nye plate, «Memory Lane».
Det ble en god avslutning på den første dagen, og vi gleder oss til resten av helgens program.
Fredag 2/8
Tønes var første på hovedscenen i år. Latter og allsang. Han leverte som bare Tønes kan, med humor og sjarm. Publikum ropte på Yatzy, to bilar, bonde osv. Lyden var det heller ikke noe å si på.
Mens vi ventet på at DDE skulle begynne, hørte vi at publikum varmet opp stemningen i telt leiren med høylytte klassikere som «No blir det liv» og «Rompa mi». Mange hadde kjøpt eget bord for kvelden på den nye Arena Bar. Alle bord var utsolgt. Det var plass til 10 personer på et bord, og luksusen kostet kr. 2000,- pr bord.
Det var rundt 3000 foran scenen når DDE inntok plassen som headliner denne kvelden. Dansegleden var stor, og de fikk god hjelp fra mengden som skrålte med etter beste evne der de lot stemningen stige til himmels.
DDE har spilt på Eikerapen Roots flere ganger, og de blir ikke mindre populære med årene. Det var i alle fall tydelig denne gangen.
Tilbake på låven, nå med Aasland Bros. Med sin tolkning av Johnny Cash har Erlend funnet nok en måte å vise sine multitalent. Han er et sant unikum når det gjelder instrument og sjangere!
Dessverre måtte vi springe frem og tilbake mellom låven og teltscenen, hvor Åsmund Åmli Band spilte samtidig.
Om ikke feststemningen var høy nok etter DDE, så ble den ikke dårligere når de kunne avslutte med enda flere sanger de fleste kunne tekstene på. «Stomp og vatn», «Eg e kåt, eg e galen, eg e frå Setesdalen». Full fest!
Det var selvfølgelig flere spennende navn på plakaten, Aamund Maarud, Erlend Robstad m.fl. Alle velvalgte innslag for å komplettere et veldig flott program.
Lørdagen bød heller ikke på noen videre skuffelser. Den begynte bra med lokal matmarknad, etterfulgt av Am-Car utstilling.
Mads With innledet det musikalske med sin helt spesielle stil og sterke, følelsesmessige tekster mange vil kjenne seg igjen i. Jentegruppa Mhoo, Inger Lise Stulien og Lucky Lips var også med på å gjøre spekteret komplett.
En litt spesiell konsert ble det når Ole Paus slapp til. Det handlet mye om hans forrige plateutgivelse, som dessverre er påstått å bli hans siste. Han fanget publikum med sine fantastiske tekster, spesielt med sangen om den lille gutten, Nathan, som ble utvist fra Norge, men som til slutt fikk bli etter folkets engasjement.
Etter Ole Paus sted tempoet igjen. Det ble enda mer country fra Aasland Bros før CC Cowboys tok oss med på en reise i norsk rock-historie med sine udødelige slagere om «tigergutt» og «harry» og alle de andre. Folket var igjen med på notene og sang med mens de svingte seg i dansen foran scenen.
4 Weel Dryve og Hey Tonight avsluttet festivalen med kjente coverlåter, sistnevnte med god representasjon av Credence. Her fikk Aasland & co vist seg frem igjen.
Hele festivalen fremstod som meget godt organisert. Det tekniske var på plass, og alt i alt følte jeg at de aller fleste var strålende fornøyde. Eikerapen Roots Festival viser år etter år at de har et solid apparat, og dyktige ildsjeler som vet hva de holder på med.
Gratulerer, og takk for nok en fantastisk festival! Sees i 2014 :)