DnB-arena i Stavanger var torsdag 6.februar fylt med 5500 forventningsfulle mennesker i alle aldre, som var kommet for å høre Smoke On The Water, Strange Kind of Woman, Black Night og mange andre godsaker. Med andre ord, de ventet på DEEP PURPLE.
Og Deep Purple kom, spilte og vant alles hjerter. Bandet startet opp i 1968, og er fremdeles i aller høyeste grad aktive.
The Brigade fra Rogaland var hyret inn som oppvarmingsband. Og de gjorde en flott opptreden. Musikken, inspirert av bl.a. Nick Cave og The Dors, var glimrende som oppvarming for Deep Purple. Og publikum responderte veldig bra. Undertegnede hadde aldri hørt om The Brigade før, men nå spilles de jevnlig. Veldig bra!
Hva nå?!
Deep Purple entret scenen til Mars, The Bringer of War. Og i det sceneteppet falt (et stort ”laken” med påskriften Now What?!) gikk musikken over i Aprés Vous fra deres siste album, Now What?!.
Herfra og inn ble det en stor seiersmarsj for de aldrende herrer. Roger Glover var stø på bassen, Ian Paice leken og funky bak trommesettet, Don Airey koste seg blant tangentene sine og Steve Morse briljerte med gitaren sin. Og hva med Ian Gillan? Var det noe stemme igjen etter mange år med hardt press på stemmebåndene? Jada, Ian Gillan holder ennå. Primalskrikene blir noe tafatte, men stemmen er umiskjennelig lik den vi husker fra 70- og 80-tallet. Men han trenger mange pauser i løpet av konserten. Derfor har han fått sitt eget telt på scenen, som han besøker med jevne mellomrom; mellom sangene, midt i sangene. Vi unner ham gjerne litt massasje og noen slurker honningte (eller hva han bedriver i teltet sitt), så lenge vi får låter som Into The Fire, Lazy og Perfect Strangers sammen med de tidligere nevnte.
Det ble en kveld med de mange soloer. Alle instrumentalistene hadde sine partier hvor de eide scenen alene. Det er ikke mange trommiser som lenger får lov å kjøre trommesolo, men en Deep Purple-konsert uten solo av Ian Paice er en trist konsert. Og Ian Paice dro i gang på The Mule, trygt og sikkert. Og publikum jublet.
Låta Above and Beyond fra deres siste album, var dedikert Jon Lord som dessverre gikk bort i 2012. Vakkert fremført.
Konserten bød på fem sanger fra deres siste album, Now What?!, som kom ut i fjor. Utover det var det en ”Greatest Hits”-parade av låter stort sett fra 70- og 80-tallet. Og det er vel egentlig det vi kommer for å høre? Disse gode, gamle heavy-låtene som vi kan synge med på. Og det gjorde publikum i Stavanger denne torsdags-kvelden, de sang med. Gutta på scenen var et eneste stort smil under hele konserten, både på grunn av responsen fra publikum, men like mye fordi de trives i hverandres selskap. Slik har det ikke alltid vært.
Innledningsvis skrev jeg ”Hva nå?!” (som oversatt er tittelen på siste skiva). Det spørs vel om ikke Deep Purple nå synger på siste verset. Kanskje spør de seg selv også om det, og derfor platetittelen? Med unntak av ungsauen Steve Morse (som fyller 60 i år), så er alderen på de andre 66-69. Det nærmer seg tiden for å pensjonere seg.
Men uansett – konserten i Stavanger var en flott opplevelse. Jeg bøyer meg i støvet, og takker for denne, og mange tidligere flotte konserter med Deep Purple. Dere har gitt rockeverdenen utrolig mye flott musikk.
Flere bilder finner du på Festivalguidens Facebook side :)