Fredag 13.desember ble det arrangert Vinterblot på Kick Scene. På plakaten stod In Vain, Solefald og Tristania. I utgangspunktet et sterkt lag. Og det ble en heftig kveld. Ingen av bandene er kjent for sine ballader, og her ble det et vanvittig trøkk fra første til siste akkord.
In Vain @ Vinterblot 2013, Kick, KristiansandFoto: Svein Frydnes
In Vain
Kristiansandsbandet In vain startet ballet, eller ”blotet”. In Vain gav i år ut albumet ”Ænigma”, og det var naturlig at vi fikk høre en del fra dette albumet. Men også eldre låter kom til sin rett. Vi savnet nok ”Hymne til Havet”, men fikk i stedet ”Det Rakner”, også den på Sørlandsk.
In Vain har ikke mindre enn 4 vokalister, med A.Frigstad som hovedvokalist. Hans vokalprestasjon blir for meg noe monoton. Imidlertid imponerte Sindre Nedland med stort spenn i vokalen. Ellers er In Vain godt samspilte og leverte en veldig bra opptreden.
Siste låta, ”Floating on the Murmuring Tide” fra Ænigma, viste gode progressive takter.
Solefald @ Vinterblot 2013, Kick, KristiansandFoto: Svein Frydnes
Solefald
Solefald består i utgangspunktet av kun 2 medlemmer; Cornelius Jakhelln og Lars Are ”Lazare” Nedland. Det blir fort litt tamt på en scene. Så på Kick denne kvelden fikk vi utgave 2 av In Vain; samme personene stort sett, men med nye skjorter..
Solefald er et såkalt avant garde metal-band. Men det skal godt gjøres å høre de store musikalske forskjellene i forhold til In Vain. Tekstene, derimot, er mye mer rettet mot norrøn mytologi. Det ble skålt for hedenske guder, dikt av bl.a. Olav H. Hauge ble proklamert. Interessant variasjon tekstmessig. Musikkmessig ble det, med hederlige unntak, noe mindre interessant. Kanskje fordi det, som sagt, ble vel likt In Vain. Men når det er sagt, Solefald er absolutt et band å regne med. Vokalmessig gjorde både Jakhelln og Nedland et veldig godt inntrykk.
Tristania @ Vinterblot 2013, Kick, KristiansandFoto: Svein Frydnes
Tristania
Tristania var kveldens høydepunkt, og viste fra første tone at dette er et band med lang fartstid og mye sceneerfaring. De hadde publikum i sin hule hånd fra første låt. Tristania kom i år ut med albumet ”Darkest White”, og vi fikk mye stoff fra den låta. Noe av det mest interessante med Tristania, er blandingen mannlig/kvinnelig vokal. Italienske Mariangela Demurtas og Kjetil Nordhus utfyller hverandre perfekt i så måte. I tillegg gjør Anders H. Hidle en bra innsats med sin growling.
Som sagt fikk vi høre mye fra siste album. Men også en god del eldre materiale ble servert. Og det var ikke tvil om at Tristania var på hjemmebane (selv om det bare er Nordhus som er fra Kristiansandsområdet). Bandet har just vært på en lengre Europa-tour sammen med svenske Dark Tranquillity. Etter Kristiansand gjenstod Stavanger og Moskva (!).
Alt i alt ble det et flott Vinterblot, med mye bra musikk og flott sceneopptreden. Lyden var bra. Lysmessig ville jeg personlig hatt mer fokus på frontpersonene, men også lyset får ståkarakter. Dessverre var det alt for få mennesker i salen. Arrangøren hadde selv antydet at dette var vinterens beste line-up, og det burde vært dobbelt så mye mennesker innenfor dørene. Men vi som var der hadde en fin førjulsopplevelse.
Plakat og litografi av Roy Søbstad
