Notodden Blues Festival 2026 arrangeres 30. juli til 2. august og er en av Norges ledende musikkfestivaler med fokus på blues og rock. Linuppet inkluderte The Darkness, Kenny Wayne Shepherd, DumDum Boys og BigBang – en balanse mellom internasjonale bluesaktører og norske rockeikoner.
Fantastisk oppmøte på årets bluesfestivalFoto: Terje Ottesen
Torsdag
Funhouse
Første band for meg denne kvelden var Funhouse, et band jeg ikke har hørt fra før. De seks inntok scenen på Hovigs Hangar til stor applaus.
Det ble et svært energisk, kompromissløst og massivt liveshow. Bandet ble opprinnelig startet i 1989 av gitarlegenden Marius Müller, Totto Hansen og Pål Reinertsen. Etter at Marius Müller dessverre gikk bort i 1999, har seksmannsgruppen hedret arven hans videre. Med doble trommesett, drivende Hammond-orgel og tunge gitarer skaper de et trøkk som treffer publikum rett i mellomgulvet. Pulsen holdt seg høy gjennom hele opptredenen, og publikum sendte bandet av scenen med vel fortjent jubel.
Kenny Wayne Shepherd
Kenny Wayne ShepherdFoto: Terje Ottesen
Denne konserten startet med et brak – bandet kom på scenen tidligere enn planlagt.
De feirer 30-årsjubileet for debutalbumet Ledbetter Heights, og det var nettopp fra dette albumet, samt andre klassikere, at setlisten var hentet. Låter som «Born with a Broken Heart», «Deja Voodoo» og «Shame, Shame, Shame» fikk publikum fullt ut med, med klapping og plystring. Resultatet var en energisk, presis og høyt elsket liveopplevelse – en solid miks av intens blues og kommersiell rock med massivt trøkk. Shepherd leder showet med lynraske gitarsoloer på sin Fender Stratocaster, og deler vokalistrollen med sin faste frontfigur Noah Hunt.
Avslutningslåten «Blue on Black» var jeg særlig spent på, siden jeg tidligere har hørt den med Five Finger Death Punch og Brian May fra Queen. Liveversjonen med både Kenny og Noah var helt rå. Shepherd beveget seg av og på scenen uten å holde taler mellom låtene.
Raga Rockers
Med ny vokalist var jeg ekstra spent på denne konserten. Michael Krohn har gått over til rytmegitar, og Ivar Eidem har tatt over mikrofonen. Det var ikke så mange i hangaren da de startet, men publikum strømmet på etter hvert. Stemningen var ubeskjært feststemning, og bandet leverte gamle punk- og rockeklassikere med norsk snitt. Eidem, med sine gule briller, frontet med bravur. De beste låtene kom mot slutten: «Hun er fri», «Noen å hate» og «Slakt».
En strålende avslutning på kvelden, og Eidems stemmebar lignet i høy grad Michaels, noe som gjorde helhetsinntrykket komplett.
Fredag
Big Bang
Big BangFoto: Terje Ottesen
Et nytt band for meg også denne kvelden. Da de gikk på scenen var det ikke mange i lokalet, men folk strømmet på jevnt utover. Publikum var i all hovedsak i 20-årene, med noen eldre tilstedeværende. BigBang har spilt på Notodden tidligere – første gang så tidlig som i 2000. Bandet kommer dansende inn på scenen, og det domrer godt i lokalet. De leverer en rå energi, med et akustisk avbrudd midtveis. Øystein Greni improviserer ekstatiske gitarsoloer på sin kjente Gibson.
Imponerende å se hvordan de tre fyller scenen. Konserten rundes av med «Girl in Oslo», som utløste felles allsang.
Blood Brothers
Mike Zito og Albert Castiglia leverte en konsert av meget høy kvalitet, noe som understreker deres posisjon som seriøse og betydelige aktører på livescenen. Kraftfull, gitardrevet elektrisk blues med sjelfull vokal og solide gitarsoloer.
The Darkness
The DarknessFoto: Terje Ottesen
Siste band ut for kvelden. Musikk spilles en stund før de entrer scenen, og fra publikum kommer det mye plystring. De begynner med å ta på seg gitarene med ryggen til publikum. Åpningslåten er «Rock and Roll Party Cowboy» fra det siste albumet, utgitt i 2025. Opptredenen er gjennomført humoristisk – på ett tidspunkt står Justin Hawkins på hodet på scenen. Det hoppes hit og dit, og entusiasmen er smittende og forplanter seg raskt i lokalet. Dette er et band på toppnivå.
På trommer har de Rufus Tiger Taylor, sønn av Queens Roger Taylor. Hawkins' stemmebruk spenner fra lyse til mørkere toner, og er helt rå. Endel plektere kastes ut til publikum. Han tok også med seg dattera si på scenen for et lite sprell. «Power of Love», en gammel slager med Jennifer Rush, ble droppet i gang og ga gåsehud.
Nok en fantastisk kveldsavslutning. Svært fornøyd med det The Darkness leverte.
Lørdag
Vanessa Collier
Vanessa CollierFoto: Terje Ottesen
Vanessa Collier har mottatt strålende anmeldelser internasjonalt, og har vært på Notodden Blues Festival hele tre ganger med stor suksess. Av ren nysgjerrighet måtte jeg få med meg en kvinne som spiller saksofon.
Hun leverte et brennende og teknisk saksofonspill kombinert med sjelfull vokal. Gjennom hele opptredenen smiler, ler og smådanser hun mens hun klapper i takt med låtene. Det er tydelig at hun koser seg på denne scenen og brenner for det hun gjør. Dette er blues, soul og funk i skjønneste forening.
Backstreet Girls
Spent på den nye vokalisten Roar Løran, som har overtatt plassen til Bjørn Müller, som dessverre gikk bort i november 2024.
Backstreet Girls kommer løpende inn på scenen med både røyk og Jack Daniel's, og lyden er ekstremt høy. De leverer en energisk boogierock med fullt trøkk. Løran gjør det absolutt bra i rollen som frontfigur. De spilte en hyllest til Bjørn Müller med «It Ain't Easy». Løran involverte også publikum da han sang «Damn That Man» sammen med en fra mengden. Petter Baarli er i storform som vanlig, med masse energi og god teknikk; han løper rundt på scenen og eier den. Roar briljerte for øvrig med munnspill underveis.
Müllers sønn, Max Müller, kom også inn på scenen med gitar og spilte med bandet. Allsang og jubel florerte fra publikum. Bandet dro også i gang en gammel slager, «I Got You Babe» med Sonny & Cher.
En herlig konsert å få med seg.
DumDum Boys
DumDum BoysFoto: Terje Ottesen
DumDum Boys er et av de mest innflytelsesrike bandene i norsk rockehistorie. Gutta fra Trondheim lager unike, gatesmarte og poetiske tekster på norsk. De har vært aktive siden 1979, da under navnet Wannskrekk, og byttet navn i 1985. Denne kvällen trakk de selvfølgelig frem sine mest kjente låter – «Stjernesludd», «Englefjes», «Enhjørning» og den avsluttende «Splitter Pine».
Allsang satte preg på kvelden, og Hangaren var fylt med rundt 5000 mennesker av en total kapasitet på 6500. Gutta startet med et sceneteppe foran scenen som ble sluppet ned, og åpnet med et brak gjennom «Enhjørning». Rødt og skiftende lys kombinert med røyk satt stemningen gjennom hele konserten. Per Øivind (Prepple) står på kassa og driver publikum til sang. Han trekker også frem munnspillet. Bandet holdt koken i Hangaren fra start til slutt, og det var tydelig at folk koste seg og sang med.
Strålende avslutning på hele bluesfestivalen.
Atmosfære og lokasjon
Hangaren fungerer som hovedarena med kapasitet på cirka 6500 personer. I tillegg tilbys gratis konserter på dagtid. Matboder med retter fra forskjellige land og diverse håndverk gir noe for alle aldersgrupper.
Lydproduksjonen var overveiende god, med rødt og skiftende lys og røykeffekter som skapte passende stemning.
Musikalsk mangfold
Programmet viste bredden i festivalens profil – fra ren blues med Blood Brothers og Vanessa Collier, via norsk rock med Raga Rockers og DumDum Boys, til britisk glam rock med The Darkness.
Et særpreg var den sterke norske blues- og rockearven, med band som hedret avdøde Marius Müller og Bjørn Müller. Samarbeider mellom publikum og artister, med allsang, ga ekstra energi.
Festivalen fungerte generelt glatt. Publikum strømmet jevnt inn, med Hangaren nesten fullsatt under DumDum Boys.
Høydepunkter
- The Darkness: Justin Hawkins på hodet på scenen
- DumDum Boys: Allsang med «Enhjørning» for 5000 mennesker
- Kenny Wayne Shepherd: 30-årsjubileum for Ledbetter Heights
- Vanessa Collier: Teknikk og sjel på saksofon
Notodden Blues Festival 2026 leverte en imponerende opplevelse med sterk lineup og engasjert publikum.
Festivalen er allerede for mange år siden en av de mest profesjonelle av sitt slag, og har samtidig fremdeles potensiale for vekst, og jeg gleder meg til neste års utgave!
Dette anbefales!
