Fredag

Selv om det regnet og var minst 10 grader kaldere enn i går når jeg dro hjemmefra, så viste deg seg at Ravnedalen insisterte på å koke oss noen timer i dag også. Fra det ene dalstrøket til det andre var det nærmest som å reise til en annen klimasone.

Oppmøtet var som natt og dag, så det var nok mange som måtte ha noen ekstra timer før de stablet seg på bena etter gårsdagens brudulje. De kommer vel etterhvert.

Funk For Forest

Funk For ForestFoto: Jan Harald Helmersen

Dagen åpningsnummer var et 8 manns storband med høy energitetthet. Det svinget og drønnet av funky bass, blåseinstrument og det som ellers kunne skrangle og pipe. De få oppmøtte svingte seg til rytmisk og heseblesende dansemusikk. De høstet underveis så mye jubel og applaus den lille gjengen foran spilleplassen kunne orke.

Paul Fjell

Paul FjellFoto: Jan Harald Helmersen

En av de mest annonserte artistene i år, allerede under gjesteopptreden i fjor sommer. Likevel var det mange som ikke var helt klare når konserten startet. Det resulterte i at det ble en plutselig strøm av løpende unge damer som hastet mot scenen. Ganske morsomt.

Det var ingen tvil om at veldig mange var her spesielt for Paul Fjell og bandet. Selv kjenner jeg ikke så mye til ham, annet enn fjorårets stunt. Det var et stort band, med all slags instrument. Flinke folk, som allerede er på stø kurs frem og opp. Paul Fjell kommer nok med mange sørlandske landeplager i tiden fremover.

Jubel, plystring og leven gjennom hele settet! Det var et sjeldent engasjement, og gøy å få med seg den enorme spillegleden og dynamikken med publikum.

Musti

MustiFoto: Jan Harald Helmersen

Her falt jeg av lasset. Selv om fru Brundtland går god for Dronninga av Tøyen, trenger det ikke passe for meg. Som vanlig når jeg ikke har noe fornuftig å si om konserten, så trøster jeg meg med at publikum visste å sette pris på det. Musti er en slagkraftig, samfunnskritisk autoritet i genren, og med bare henne og to til på scenen er det mer enn nok til å hamre budskapet gjennom ørevoksen.

Vi trenger slike som Musti, som tør å si det som trengs!

Synne Vo

Synne VoFoto: Jan Harald Helmersen

Det strømmer stadig på med folk i parken, og stemningen bare stiger. Nå er det endelig tid for litt mer chill stemning. Vi lar Synne Vo senke pulsen, mens vi venter på at sola forsvinner bak fjellet.

Ok. Det ble ikke bare rolig puls. Hun fikk folkemengden med på line-dance, sette seg ned, hoppe og ikke minst, synge i kor. Det var nydelig å se en artist trekke slikt et aldersspenn.

Synne Vo – født Synne Vorkinn i 1998 i Lesja i Gudbrandsdalen – har vært et kjent navn på den norske musikkscenen siden 2018. Hun har fått flere nominasjoner til P3 Gull, blant annet som Årets Nykommer i 2021 og Årets Artist i 2022. I 2022 vant hun Spellemannprisen i klassen Årets låt for «Smilet i ditt eget speil», som hun co-skrev. I 2024 bidro hun med låtskriving på Delaras hit «Siste Dans» fra Netflix-serien Snøsøsteren, som nådde høyt på listene. Med albumet MVH har hun etablert seg som en av landets mest anerkjente popartister – både som soloartist og som låtskriver for andre.

De fleste tekstene har hovedsaklig en voksen målgruppe, men det formidles så sukkersøtt og uskyldig at skillet viskes ut. Det er dette som gjør henne så unik: hun fanger både ungdommene foran scenen og besteforeldrene på benkene med like stor letthet.

«Her vil je vær» avsluttet seansen mens hun fikk gjengen med på super-selfie. Dette var sannelig bygdenorge i all sin herlighet. Synne Vo er jo fra lille Lesja, omtrent samme type småbymiljø som mange i publikummet kjenner seg igjen i – og det stråler gjennom hver eneste linje hun synger.

En nydelig konsert der alt satt perfekt. Stemning, musikk og fellesskap.

Ramon

RamonFoto: Jan Harald Helmersen

Pausemusikken stod i en grusom kontrast til denne og forrige konsert. Det var en ren lidelse. Da var det befriende når Ramon gav oss et sårt trengt avbrekk.

Mitt første møte med Ramon, sist han var i Ravnedalen, gav meg lite, og jeg forventet ikke så mye mer denne gangen heller. Men, det var faktisk ikke så ille. Det var muntert og livlig, og det var et massivt oppmøte. Det var studd med folk foran showet, og det var skikkelig show, med dansere, god koreografi og fine kulisser. Underholdningsverdien har steget mange hakk siden sist.

Konserten havner kjapt i kategorien proff. Det var full pakke med kvalitet i alle ledd, og fansen elsket det.

Ari Bajgora

Ari BajgoraFoto: Jan Harald Helmersen

Ari avsluttet fredagen med verden for sine føtter. Konserten var første gang som headliner, og det var en rolle han tok fullt ansvar for. Han stilte med stort band og en hit-parade som var den perfekte oppskriften på en historisk finale av en helt spektakulær festivaldag i Ravnedalen. «Falle og slå seg» ble kveldens klimaks.