For en uke siden kom Blodsmak ut med sin tredje fullengder, passende kalt TRE. Fredag tok de turen innom Mandal for å presentere sin nye musikk. Dessverre var det ikke så mange som synes det var interessant, men de som kom var til gjengjeld dedikerte.

Blodsmak på SjøbodenFoto: Svein Frydnes

Det er lenge siden Blodsmak har beæret sine fans med ny musikk, men fredag 20.mars var ventetiden over; plate nummer tre – TRE – lå ute til nytelse. Da var det ti år siden bandet hadde kommet ut med et album, så en kan trygt si det var på tide. Nå skal det sies at det er en stund siden de første smakebitene fra dette albumet kom; «Plagar Ikkje Meg» kom i 2019, «Svart Fugl» i 2020 og «Kakerlakk» i 2021. Men albumet har latt vente på seg. Noe som kanskje skyldes at de nå har tilgang til eget studio, eller rettere sagt studioet til gitarist Pål Vegar Leth-Olsen. Og da kan en ta seg litt tid til å finmekke på detaljene. Dette høres også på albumet; lyden er mer polert, mer detaljrik. Jeg liker nok denne type musikk mer «live», men det er blitt et bra album, med en umiskjennelig Blodsmak-sound.

Live er Blodsmak så absolutt denne kvelden på Sjøboden Live Scene. Selv om det bare var 20-25 mennesker som hadde våget seg på konsert denne kvelden, gav bandet full valuta for pengene. Kledd som vanlig i kilt og malt og sminket i ansiktet serverte de et forrykende show, der vi fikk høre hele det nye albumet i samt tre fra førstealbumet Av Jord Er Me Komne (2014) i tillegg til «Bang Bang» fra Gjennom Marg og Bein fra 2016. Kvelden åpnet med «Ormetungetale», et spark til predikanten Jan Hanevold og hans mer eller mindre lyssky virksomhet. Det er skikkelig trøkk i låta og fremføringen, og publikum er med fra første note.

Vi vet hva vi får når Blodsmak står på scenen. Da er det hallingcore av ypperste slag, anført av en som alltid opplagt Tom Ostad ved mikrofonen. Hans humoristiske sleivspark til alle kanter er en fornøyelse å oppleve. Som når han dedikerer «Alt Me Elskar» til dama til Sturla Holm Lægreid etter hans snufsetilståelse om utroskap på riksdekkende fjernsyn under OL. Eller spark til alle nett-trollene der ute; når nett-trollmor har lagt alle sine nett-troll, så spiller de «Ikkje eit ord». Å gjengi Ostad sine vokalkrumspring er hverken mulig eller interessant, det må rett og slett oppleves. Så synd for dere som lot være å ta turen.

Vokalist Tom Ostad i storformFoto: Svein Frydnes

Blodsmak er jo så mye mer enn frontmann Ostad. Bandet består i tillegg av Vidar Berg på trommer og Steinar Evant på bass, Innerst i hjørnet finner vi Håkon Avelsgaard på keyboard, som lager et herlig lydteppe. Fremst på scenekanten står så gitaristene Magnus Tveiten og Pål Vegar Leth-Olsen. En sekstett som lager utrolig bra hardrock med nynorsk tekst og snev av folketoner, bedre kjent som hallingcore. Og som må anses som et av Norges beste live-band!

Men Blodsmak krever også at publikum leverer, og publikum i Mandal – enda så få de er – leverer. Det synges og skråles og danses. Skikkelig liv. Fantastisk stemning. Og det blir ikke mindre liv når Tom Ostad kaster kilten og avdekker ei fantastisk blinkende glittertruse. En striptease ikke like elegant som Angus Young sin, men like fullt en striptease.

Alt har en ende, dessverre også en konsert med Blodsmak. Til slutt får vi «Bang Bang» (den ultimate låta å elske til, ifølge Ostad), før kvelden avsluttes med Blodsmak sin «Bohemian Rhapsody», «Når eg døyr». Syv minutter og tjueen sekunder med en til dels progressiv godlåt. Flott avslutning!

Jeg har vel til gode å oppleve en dårlig Blodsmak-konsert, men denne konserten troner blant de tre beste. Takk for en flott kveld, Blodsmak, kudos for at dere leverer så til de grader selv om publikum uteblir. Takk til gutta i bua (Lars Erik og Tov) for strålende lyd og lys. Og ikke minst takk til Richard som står på og tør å arrangere konserter selv om publikum uteblir. Til slutt må kveldens publikum få sin del. Det var utrolig bra stemning på gulvet, 25 hørtes ut som 100. Takk for festen.