Tung folkemusikk på Odderøya

Første fredagen i mars inviterte Grusom Booking til polsk neofolkmetal og ekstremfolkmetal fra øst i Agder. På Vaktbuas scene fant vi Wandal og Vanvidd. Det ble en heftig og veldig ålreit affære!

Wandal

WandalFoto: Svein Frydnes

Marcin Dzięcioł kommer fra Polen, men har bodd noen år i Norge. Sammen med broren sin dannet Marcin bandet Wandal og fylte på med polske musikere. På Vaktbua var de seks stykker på den lille scenen. Det ble fullt, men det fungerte bra. De åpner med sakrale toner i playback før bandet fyller på med herlige rytmer. Og akkurat rytmer er stikkordet når det gjelder Wandal. Heftige trommer og bass, i tillegg til intens vokal fra Marcin og hans medsangerinne (Karolina?). Navnene på medlemmene aner jeg ikke, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er hva de leverte, og de leverte bra. I tillegg til trommesett har de også en som spiller enkel bongotromme. Musikken, og tekstene, tar publikum med seg ut i norsk og polsk natur, i tillegg til å hilse på gamle polske guder og forfedre. Låtene blir presentert på sjarmerende gebrokkent norsk av vokalist Marcin.

Som nevnt er det mye rytmer involvert, noe som smitter på publikum og det danses i hele lokalet. Dette er glad musikk som fremføres med engasjement og utstråling. Vokalen er veldig bra, spesielt den kvinnelige leverer sterkt og intenst.

Wandal imponerte meg, både musikalsk men også gjennom utstråling og tilstedeværelse. Publikum storkoste seg, og det samme gjorde bandet. Anbefaler en konsert med Wandal, det vil gjøre deg godt.

Vanvidd

Vanvidd fra Arendal har holdt på i rundt tretten år, og gitt ut tre full-lengdere. Den siste, Avlivsritualer, kom i fjor. Halvparten av låtene de spilte denne kvelden kom fra den skiva. Musikken deres kan kanskje best beskrives som ekstremmetal med elementer av folketoner og vakre melodioverganger. Dessverre var keyboardisten deres, Sondre Kile Andersen, syk, så hans bidrag ble kjørt på playback. Det funker jo på et vis, veldig mange band gjør det på den måten, men jeg liker best tilstedeværelse av all instrumentering.

Bassist Markus Lillegaard i Vanvidd feiret bursdagen sin på Vaktbua.Foto: Svein Frydnes

På scenen ser bandet ut som de just har krøpet ut av en hule og kommet inn fra skogen; barbent, kledd i filler og med møkk på kroppen. Tusser og troll. Stilig og effektfullt. De starter med «Blodsjord» fra forrige album, Under Ei Morken Rot, deretter «Paling Lore» og «Mareheim» fra sisteskiva. På plata har Vanvidd med seg fiolinist på «Mareheim», det kjøres på playback på konserten. Flotte avbrekk i det ellers tunge lydbildet.

Vokalist Mathias Dahlsveen har en rå stemme og en tydelig tilstedeværelse. Musikken, vokalen og kommentarene treffer publikum, stemninga er veldig bra på et utsolgt Vaktbua. For øvrig imponerende at det selges ut konsert etter konsert, selv om det ikke er plass til all verdens med folk. Men det arrangeres mye konserter, så da er det ekstra moro å se at de klarer å trekke folk kveld etter kveld.

Vanvidd ønsker å være litt pedagogiske, og innfører dans på Vaktbua når de kjører i gang «Låvedans». Og publikum danser. Hele gulvet gynger, og en stund var jeg en smule nervøs for at høyttalerne jeg stod ved siden av skulle tippe. Men gulvet på Vaktbua har gynget før, så det er nok neppe noen fare for at det skal gå galt.

Et av kveldens høydepunkt for meg, er «Liktorven». Deilig doomish. Herlig gitararbeid av Ole Markus Nordhagen og Kjetil Emil Lie. Og rå vokalarbeid av Mathias. Overgangen med fiolinarbeidet, som fortsetter videre inn i låten. Og så de energiske trommene til Marcus Gullovsen. Ta en lytt til låta, veldig sterk. Også neste låt, «Brønnsgubben», fortjener oppmerksomhet. Nydelig melodisk.

Bassist Markus Lillegaard hadde gebursdag denne dagen, og får masse oppmerksomhet og sang til ære for seg. Til gjengjeld kvitterer han med glitrende bassing gjennom hele konserten. Ikke minst på «Avlivsritualer». Mange av Vannvidds låter inneholder rolige partier som stykker opp låtene, enten med keyboard, fiolin eller akustisk gitar. Bare sjekk ut tittellåta fra siste album. Nydelig. Lyden på Vaktbua denne kvelden var bra, i hvert fall der jeg stod. Det samme med lyssettingen.

Vanvidd avslutter med to låter fra deres forrige album, Under Ei Morken Rot. Først tittellåta, som har en magisk intro. Det er nesten så en venter på at det skal komme ut tusser og troll fra kriker og kroker. Ei monumental og heftig låt. Mitt tredje høydepunkt.

Det hele avsluttes med ei «drikkevise» - «Storm». Så er det slutt. Jeg har fått med meg min første Vanvidd-konsert. På tide, skjønner jeg. Jeg håper det byr seg en ny anledning, for gjengen fra Arendal imponerte meg virkelig!

Takk for nok en flott kveld på Vaktbua. Takk til Grusom Booking som henter så mye bra band. Takk til et engasjert publikum, som danset, smilte, lo og storkoste seg. Og ikke minst – en stor takk til bandene; Wandal og Vanvidd!