John Corabi er en verdensstjerne. Ekstra kult er det da at han legger turen innom Mandal og Sjøboden Live Scene. Og det er ingen tvil om at han imponerte publikum, og vant alles hjerter.

John Corabi på lille Sjøboden Live Scene.Foto: Svein Frydnes

John Corabi har levd et omsvevende liv som artist, en «rock journeyman». Blant bandene Corabi har vært innom, finner vi blant annet The Scream, Union, Mötley Crüe og The Dead Daisies. For tiden er han på turné som soloartist, både akustisk og med band. Til Mandal kom han kun med gitaren sin, og det var kanskje like greit. For dette ble en trivelig affære, der den (snart) 67 år gamle rockeren tok seg god tid til å fortelle historier fra et levd liv, komme med noen formaninger og dele sanger han både har vært med å lage og sanger han har vokst opp med.

John Corabi starter konserten med en Union-låt, «Love (I Don’t Need It Anymore)». Deretter forteller han historien om hans mangeårige manager, som helt uprovosert blir skutt av en våpen-galning.

- This is f***king America, you know, sier Corabi.

Drapet resulterte i sangen «If I Never Get To Say Goodbye». En flott, intens og sår låt.

Vi fikk også ei låt fra hans første band, Agora, som aldri kom til Norge.

John Corabi knytter konserten sammen med små anekdoter fra livet. Som for eksempel at han aldri gjorde det bra på skolen, for han var jo aldri der. Han hang heller på den lokale «candy-storen», for der hadde de juke-box. Og hva hørte han der, tro?

Først spiller han «Who’ll Stop The Rain» av Creedence Clearwater Revival, og deretter «Daydream Believer» av TV-bandet The Monkees. Gamle låter som Corabi vokste opp med, og som sørget for at allsangen runget på Sjøboden Live Scene.

To dager før John Corabi fyller 67 år, 24.april, kommer hans debut-soloalbum New Day. Herfra fikk vi høre «When I Was Young», en sang om å prate med sønnen. Han likte ikke når faren hans skulle prate med ham, men innser at han er der selv.

Corabi har en herlig publikumskontakt. Får folk til å føle seg vel, kanskje bortsett fra de som er litt for bråkjekke. Samtidig er det tydelig at alle koser seg. Folk stiller spørsmål og får svar. Noen ønsker i form av låter blir også innfridd. I denne settingen, akustisk og alene på scenen, kan en høre en sårhet i stemmen til Corabi. Samtidig har han masse kraft i vokalen, nesten så han ikke trenger mikrofon, Han synger med hjerte og sjel.

John Corabi er ingen viking, det innrømmer han selv, og skjønner ikke hvordan folk kan bo på et sånt kaldt sted. Ikke engang gitaren trives, for den må stadig stemmes. Men musikk blir det, sanger blir det og ikke minst hjertevarme. Et av bandene John gjerne nevnes sammen med, er Mötley Crüe, hvor han var vokalist i perioden da Vince Neil var ute av bandet. Corabi fortalte om hvordan prosessen var da han havnet i bandet; telefonen fra Sixx og Tommy Lee, møtet med bandet, prøvespillingen og så videre. Fantastisk å høre. Deretter spiller han Crüe’s «Misunderstood», en av de sjeldne Crüe-låtene vi fikk høre under konserten.

John ville prøve seg på en norsk folkesang, og satte i gang med «Norwegian Wood» av The Beatles… Morsom fyr. Som når han kan fortelle at han har vært fem år på turnébuss med Tommy Lee, men aldri vært på på (Epstein-) øya… Det er da han oppdager at undertegnede står og noterer, og kommenterer at han nå forventer at overskriften på anmeldelsen blir at Corabi aldri har vært på «The Island»…

I de bandene John Corabi har vært, har det blitt spilt mye cover-låter, noe også Corabi gjør på denne konserten. En periode samarbeidet han med Bruce Kulick fra Kiss, og fra det bandet får vi høre «Hard Luck Woman».

Det er med andre ord en variert setliste John Corabi har satt sammen, alt flott bundet sammen av fortellinger fra tiden som turnerende artist. Skulle en ha gjengitt halvparten av historiene, ville denne artikkelen strukket seg over mangfoldige sider. Jeg nøyer meg med å si at hele seansen var interessant og flott fra start til slutt. At han viste seg som en så dyktig sanger (til tross for litt forkjølelse) i tillegg til eminent gitarspill og veldig bra lyd, gjorde kvelden til en ren fornøyelse.

John Corabi avsluttet omtrent der det begynte, med The Screams «Man In The Moon». Ringen var sluttet, kvelden var omme og det var kun smil og glede å spore blant publikum.

Stor takk til John Corabi for festen, til Richard og Sjøboden Live Scene som tør satse på gode artister og til Lars Erik (som feiret gebursdagen sin i lydbua. Gratulerer med dagen!) for kremlyd.

Dette var moro!