Kanonkonsert med SubTrees og Blind Man's Bluff
Tredje juledag var det duket for Romjulsrock på Håndverkeren i Kristiansand. SubTrees fra Kristiansand og Blind Man’s Bluff fra Mandal skulle sørge for å riste julefettet av oss.
Blind Man's BluffFoto: Svein Frydnes
Begge bandene har gjennomgått en del endringer besetningsmessig den siste tiden. SubTrees har skiftet bassist, inn har Stig Torsmyr kommet. I tillegg har vokalist Rikard Klungland igjen fått en kvinne ved sin side på scenen. Charlotte Schøgren har tatt mikrofonen, og bidrar med fantastisk vokalarbeid. Begge med masse musikalsk erfaring.
Også Blind Man’s Bluff (BMB) har skiftet bassist. Mens SubTrees tok turen til Mandal for å finne erstatter på bass, tok BMB turen den andre veien, og hentet Gisle Anderssen i Kristiansand. En erfaren musiker, også han.
Gammelt og nytt
Kveldens Romjulsrock var en split-konsert med de to bandene, og først ute var SubTrees. Som nevnt har de fått en ny co-vokalist. Men før Charlotte fikk slippe til i sin livedebut med SubTrees, serverte bandet «noe gammelt ræl», som vokalist Rikard kalte det. Gammelt, ja. Men absolutt ikke ræl. Låtene, som var tatt fra albumene Backyard og The Other Room, er bra eksempler på «gamle» SubTrees; tunge, seige og fulle av intrikate vendinger. Melodiøse, og samtidig sjarmerende rotete. «Blackened Lifeblood» er et eksempel på det. «Life:Long» er mer i den melodiøse delen. Men denne kvelden manglet den vokalen til bandets tidligere vokalist, Albertine, og da blir også den tung. Likevel, første delen av konserten funket veldig bra. Bra trøkk og god lyd (takk til Kjetil Andreas Walther). Lysmessig også veldig bra. Bassist Stig gjorde en bra jobb i sin livedebut med bandet. Hans Dalen gjorde en glimrende gitarjobb; herlige riffs og nydelige solos. Petter Gordon Jensen sørget for at trommeskinnene fikk kjørt seg, og framme på scenen – en like intens og entusiastisk Rikard Klungland som alltid. Herlig!
Charlotte Schøgren i SubTreesFoto: Svein Frydnes
Etter «First Four Lines», for øvrig en nydelig låt, var det så klart for bandets nye vokalist, Charlotte Schøgren. Og hun tar umiddelbart tak i scenen. Fantastisk stemme og en nydelig utstråling. Resten av setlista består nå for det meste av nye låter. Også arrangementsmessig virker det nytt. Lettere, mer luftig. Det kan ha sammenheng med Charlotte, for å få best utbytte av vokalen hennes. Men fremdeles er det rocka så det holder. Med innslag av låter med mer balladepreg. Som den første låta, «Goin Home». Ifølge Klungland, så prøvde SubTrees å komme inn i MGP-sirkuset med låta «Going Under». Det lyktes de ikke med. Og bra er det, låta er utrolig fin, og trenger ikke å bli ødelagt av MGP-maskineriet… Gitarspillet til Hans Dalen er nevnt, og på låta «Boy» får han virkelig boltret seg med nydelig spill.
Etter hva jeg forstod, så skal det komme ny skive rundt april, og da får vi garantert de nye låtene vi fikk høre denne kvelden. Blant annet «Completed», en herlig seig låt. Vokalarbeidet til Charlotte Schøgren var eminent, og løftet helhetsinntrykket av SubTrees. Bra var de før, enda bedre nå. Det er bare å glede seg til den nye skiva er i handelen. SubTrees avsluttet med en gammel schläger, «Words Unspoken». Takk for en flott konsert!
Et rockeband fra Mandal
Gro Gahre Hægeland fra Blind Man’s BluffFoto: Svein Frydnes
Så var det klart for Blind Man’s Bluff, gjerne forkortet BMB, prosjektet som gitarist/vokalist Frode Garshol startet på da han musiserte i Tyskland på 90-tallet. Da han flyttet til Mandal på 2000-tallet fikk han etter hvert etablert et band, som har hatt mange utskiftninger fram til dagens sammensetning. Foruten Frode, er det Lars Kristian Larsen på gitar/vokal, Erik Gordon Jensen (jepp, bror til Petter i Subtrees) på slagverk, siste tilskudd til gjengen – Gisle Anderssen (bass) og ikke minst Gro Gahre Hægeland på vokal. Foreløpig har de ikke gitt ut noe album, men det ligger flere låter på digitale plattformer. Musikken er melodiøs og fin. Etter hvert har de rocka opp låtene mer og mer. Vokalen til Gro er rå med masse soul, blues og ROCK i seg.
BMB starter med «Running Home» og «Killing Demons», to rocka låter som får fart i publikum. Så tar de det helt ned på «Stole My Pride» (skrevet av Gro), som handler om overgrep. Vakker, men mørk, låt. Deretter dras det over i mer bluestoner med «Blind Man’s Bluff». Her får både Frode og Gro utfolde seg. Gro er for øvrig en mesterlig frontperson, flott publikumskontakt.
Bandet spiller tight, og bassist Gisle er god på bassen. Både bassen og ikke minst trommene ligger godt framme i lydbildet, som også for BMB styres veldig bra av lydtekniker Kjetil. Gitarist Larsen kommer litt i skyggen, men drar på noen herlige solos innimellom. Samtidig er twin-axen med Lars Kristian og Frode på gitar veldig bra, de samspiller og utfyller hverandre flott. I det hele tatt er det lite å utsette på samspillet og enkeltprestasjonene til medlemmene av BMB. Nå er det bare å håpe at de snart gir ut noe på fysiske medier, ikke bare digitalt. For både band og låter fortjener å bli hørt. Og sett.
«Your Time Is Gonna Come» er ei rolig låt med nydelig vokal og herlig koring. «Once We Believed» likeså, men denne drar seg over til heftig rock mot slutten. Tøft. Blind Man’s Bluff har utviklet spillestilen med årene, blitt tøffere. Som en medpublikummer så fint sa det:
- Endelig er de blitt et skikkelig rockeband!
Stort sett skrives låtene av Frode Garshol, med litt assistanse av Lars Kristian på noen riff. Og av og til slipper også vokalist Gro til. Som på «Stole My Pride». Og som på «Narcissistic Mind», ei mørk, dyp låt. Utrykksfull og rå. Kvelden avsluttes med «Dragonfly», ei heftig rockelåt hvor Gro drar med seg publikum til en herlig avslutning. Tror noen. Men et ekstranummer er det selvfølgelig plass til.
«Easy To Get Blinded», en foreløpig uutgitt lettbeint rocker med en herlig bassgang.
En flott avslutning på en flott kveld, med to dyktige band som gav alt for publikum. Takk til SubTrees og Blind Man’s Bluff, neste gang bør det bli smekkfullt med publikum. Takk også til Håndverkeren og til lydtekniker Kjetil Andreas Walther.
