Lørdag inntok bergenserne Kick Kulturhus i Kristiansand. Dirty Old Town hadde invitert til konsert med Kristi Brud og Slomosa, og publikum stilte villig opp.

Kristi BrudFoto: Svein Frydnes

Rocka «bruder»

Kristi Bruds forhistorie bør være rimelig kjent. Etter en brutal skilsmisse fra vokalist Robert Eidevik ble bandet Hjerteslag oppløst. Eidevik tok med seg Hjerteslag-navnet, og de resterende medlemmene dannet Kristi Brud i 2022. Året etter gav de ut albumet Alt Er Nytt, som de mottok Spellemannsprisen for. For en uke siden kom så album nummer to – Et Fall.

Kristi Brud åpnet med «Nærmere og fjernere» fra siste-albumet. Det er masse trøkk i bandet. Med tre gitarister på scenen får en en solid gitarvegg bak vokalistene Petter Sætre og Torjus Raknes. Det blir mye lyd, og dessverre drukner vokalen litt i all instrumentallyden. Fra platene deres er en vant til roligere musikk med en fremtredende vokal, og tekstene deres fortjener å bli hørt. På Kick er det mye mer rocka, noe som dessverre går ut over vokalen. Men bandet lager stemning, får publikum med seg. Setlista har de satt sammen av låter fra begge album, faktisk flest fra førstealbumet. Musikalsk er det lite som skiller låtene, tekstmessig er det nok mer aggresjon og sinne i de eldste låtene. Naturlig nok, med bakteppet som dannet Kristi Brud.

Med tre gitarer blir det et heftig lydbilde. Riktignok trakterer Nikolas Jon Aarland også andre instrumenter innimellom. Men Sætre og Raknes sørger for at gitarlyden til enhver tid er fremtredende. Robert Jønnum på synth fyller godt ut i lydbildet, mens Ole André Hjelmås (bass) og Per Erling Kobberstad på trommer sørger for de tunge rytmene.

Litt harselas over sørlendinger og bibelbeltet får vi naturlig nok, når Torjus Raknes, før låta «Små liv», minner publikum om at «i dag er det lørdag og vi kan kose oss, men husk at i morgen må dere gjøre opp for alle enhetene dere har drukket for han som ser alt…». Derfor var det på tide «å ta det litt ned», så ikke det ble for mye rock. «Små liv» begynner rolig, men tar seg kraftig opp utover i sangen. Nå begynner også lyden å sette seg bedre, vokalen kommer bedre fram og det kjennes godt å være på konsert. Publikum liker det de hører, synger med, danser. Kjempestemning.

Så er det tid for noen låter fra det nye albumet. Først ute er tittellåta «Et fall». En manisk, heftig låt som absolutt gjør seg best live. Og jeg gjentar gjerne, som jeg har sagt mange ganger – musikk blir best når det fremføres av bandet fra scenen. Ekte, i dialog med publikum. Denne kvelden fungerer kontakten band/publikum veldig bra. Jeg har sett Kristi Brud et par ganger tidligere. Blant annet i solsteken på Odderøya under Måkeskrik. De var bra da, men i mørke Kick med røyk på scenen blir settingen magisk.

Det nærmer seg avslutning, og de slutter av med to låter fra Alt Er Nytt. Først «Spiller ingen rolle», og da eksploderer det blant publikum. Dette er kjente toner, folk danser og synger med. Utrolig flott låt med et vanvittig trøkk. Kristi Bruds sett avsluttes med «En gang til», og vi har fått en flott åpning på kvelden.

Maktdemonstrasjon

SlomosaFoto: Svein Frydnes

Også Slomosa kommer fra Bergen. Bandet ble dannet i 2016, og har – i likhet med Kristi Brud – gitt ut to album. Musikken er hardtslående stoner/ørkenrock. Jeg har sett dem noen ganger tidligere, og har aldri opplevd en dårlig konsert med dem. Så forventningene var store. Første gang jeg så Slomosa var i fjor vår, og siden den gang har de rukket å turnere heftig både i inn- og utland. Så det er et samspilt og selvsikkert band som entrer scenen på Kick. Som nevnt har de gitt ut to album; Slomosa fra 2020 og fjorårets Tundra Rock, som de for øvrig fikk Spellemannsprisen for. Slomosa åpner med herlige, seige «Afghansk Rev» fra Tundra Rock. Lyden er upåklagelig og intensiteten hos bandmedlemmene er på plass. Det er en utrolig flott lyd i gitarene til Tor Erik Bye og vokalist/gitarist Benjamin Berdeous. Låt nummer to er «Cabin Fever», også det fra fjorårs-platen. Og nå kommer vokalen til Berdous inn. Fet vokal. Bandet er i storform, til tross for et heftig program for tiden. Men dette er dedikerte musikere. Gitarist Bye og bassist Marie Moe rocker heftig. Og bak gir Jard Hole trommene skikkelig juling. Fantastisk! Jeg nevnte lyden. Og kan ta med lyssettingen med det samme. Begge deler er på topp, sjelden har jeg sett ei bedre lyssetting på Kick. Lyden er nydelig, instrumentene kommer bra fram og trommene er mer markante enn på plate. Det er en nytelse å høre på.

Publikum er tydeligvis storfornøyd, det er skikkelig bevegelse i massene. Moshpit passer bra til denne musikken. Heldigvis er det ikke noen som forsøker seg på crowdsurfing, for det er ingen vakter i pit’en til å ta imot. Konserten fortsetter med en låt til fra Tundra Rock, før nydelige «Scavengers» og «In My Minds Desert» fra debutalbumet overtar. Deretter tilbake til album nummer 2. For tiden er det knapt noen band som unnlater å trekke inn grusomhetene på Gazastripen og markere sin støtte til Palestina. Så også Slomosa, når de dedikerer låta «Battling Guns» til Palestina. Ei låt hvor publikum er helt med, synger og danser.

Deretter er det klart for nydelige «Red Thundra», som innledes av en herlig bassgang og intro-sang av Marie. Flott låt! Etter hvert går bandet tilbake til debutalbumet og et par pønka låter, før vokalist Berdeous annonserer siste låt. Ei låt som det stort sett har vært skreket etter under hele konserten, nemlig populære «Horses». Vanvittig bra avslutning!

Men publikum vil ikke slippe Slomosa, så de må tilbake for et ekstranummer – «Psykonaut» (eller «On and Beyond» som den opprinnelig het). Så er det slutt.

Jeg har overvært min beste konsert med Slomosa. Dette var en maktdemonstrasjon. Totalpakka var perfekt; et band i storform, perfekt lyd og ei flott lyssetting. Publikum er storfornøyd, det er bare smil å se. Dette var en konsert som fortjener en 6’er!

Takk til Dirty Old Town for et flott arrangement, takk til Kristi Brud og Slomosa som gav oss en flott musikalsk julegave, og ikke minst takk til et engasjert publikum. Dette var gøy!