Nylig besøkte Purified In Blood Vaktbua i Kristiansand. Med «ungdommelig» mot tok jeg oppstilling 10 cm fra den ene høyttaleren og en meter fra vokalist Hallgeir Skretting Enoksen. Jeg overlevde…

Purified In BloodFoto: Svein Frydnes

Galskap på eget ansvar

Purified In Blood hadde jeg hørt om, men aldri hørt live. Da de så tok turen innom Vaktbua for å promotere sisteskiva, Primal Pulse Thunder, var det naturlig å ta turen inn til Kristiansand. Dette er ikke musikk for sarte sjeler; brutalt, tungt og med en rå vokal. På skive høres det relativt melodiøst ut. Live er det noe helt annet!

Vaktbua har ikke all verdens plass foran scenen. De som hadde stilt opp der, mente alvor. Jeg var farlig nær, men det var i håp om å få tatt noen ok bilder. Det var tidlig utsolgt og publikum stod rimelig tett ut mot inngangen. Konserten starter omtrent on time, og de åpner med «Dyrr» fra sistealbumet. Det går vilt for seg fra første brøl fra vokalist Hallgeir. Moshpit’en er i gang umiddelbart, godt hjulpet av vokalisten som hiver seg ut blant publikum mens han brøler teksten. Det er så sykt energisk, hele greia treffer en midt i trynet og det er bare vanvittig deilig og rått. Seks av de ni låtene fra Primal Pulse Thunder kjøres i relativt rask rekkefølge, bare avbrutt av litt prating av vokalisten, samt en innskutt låt fra Flight Of A Dying Sun, «Mind Is Fire». Gitaristene Tommy Svela og Sander Loen leverer solid gitararbeid, det er ikke bare brutal metalcore. Bassist Stig Skog Andersen og skinnpisker Anders Mosness sørger for at rytmen holdes stabil. Lydmessig aner jeg ikke hvordan det er, annet enn at det spilles høyt! Jeg har som nevnt ene øret langt inne i høyttaleren og er etter hvert ganske bedøvet på høyresiden. Men det høres ok ut, spesielt bra gitarlyd.

Litt politikk er på sin plass - låta «Key and Stone» tilegnes de som kriger for et fritt Palestina. Purified In Blood startet i 2003, men ble oppløst i 2007, blant annet fordi flere av medlemmene ikke lenger ville følge «Straight Edge»-livsstilen. Pausen varte bare et år, så var de tilbake – sterkere, hardere og bedre enn noensinne. Bandet har gitt ut fire album, det siste altså nå i år. De tre siste låtene denne kvelden var tatt fra de første tre albumene, og de avslutter med flotte «Under Den Svarte Himmel» fra Under Black Skies. Da tar det helt av blant publikum, med wall of death (muligens første gang på Vaktbua?), crowdsurfing og tilløp til stagediving – totalt kaos. Men et aldeles nydelig kaos.

Mye av konserten handler om energiutløsning og galskap. Ikke alle synes det var greit å bli skubbet rundt, selv om det var på en vennlig måte, og det ble litt ampert en periode i de bakerste rekkene. Men det løste seg heldigvis, det er viktig å være greie mot hverandre.

Konserten var kort og konsis; en time med øs og galskap, så var det over. Men det var en herlig time. Av og til må en bare la det stå til og få ut slagg og dritt, og da er en konsert med Purified In Blood en god katalysator. Det er mange år siden jeg hadde øresus dagen etter en konsert, det hadde jeg nå. Og det var faktisk litt godt å kjenne!

Takk for festen, takk for at jeg fikk komme.