To utsolgte konserter, 40-årsjubileum og et entusiastisk publikum satte rammen da Beast in Black og Helloween inntok Sentrum Scene 3. november. Begge bandene leverte den ultimate metallfest – med energi, nostalgi og spektakulært sceneshow fra første til siste tone.

Beast In Black fyrte opp lokalet fra start.Foto: Terje Ottesen

Beast in Black

Det finske bandet Beast in Black gikk på scenen til allerede full jubel – og leverte fra første sekund. Bandet åpnet med låta “Power of the Beast”, og satte umiddelbart tonen for kvelden: høyt tempo, flott lysbruk, og et publikum som var helt med fra start. og før man rakk å trekke pusten dundret de videre på med låtene "hardcore" og "from hell with love". Gjennom hele settet holdt gutta energien på topp. De var overalt på hele scenen hele tiden og jeg har aldri sett en trommis som leker så mye med trommestikkene som Atte Palokangas gjorde igjennom hele konserten.

Frontfigur og vokalist Yannis Papadopoulos briljerte med sine imponerende vokaler og karismatiske scenetilstedeværelse. Han dro med seg publikum til både klapping, synging, hopping og publikumresponsen var stor fra start til slutt.

Selv med ferske endringer i besetningen – gitaristen Daniel Freyberg (tidligere Children of Bodom/Crownshift) som nylig steppet inn som vikar etter Kasperi Heikkinens avgang midt i turnéen – fremsto bandet som et samspilt lag og det var tydelig at koste seg og var akuratt der de ville være. På scenen.

Beast in Black leverte et solid, energisk og nøye sammensatt show med imponerende lys/laser og koreografi som var nøye timet og ga en helhetlig opplevelse med en setliste som ga deg et godt inntrykk av hva de lager. En unik mix av power-metal, synthpop, heavymetal og en god dose 80-talls nostalgi.

Helloween

Salen mørkelegges og scenen lyser opp. Man hører at det begynner å spille fra høyttalerne. Publikum (som det har blitt enda fler av) jubler og hever glassene i håp om at Helloween skal komme på, men blir overrasket når det er Robbie Williams sin “Let Me Entertain You” som spilles. Man hører latter fra salen før folk begynner å synge med.

Helloween på Sentrum Scene.Foto: Terje Ottesen

Etter litt lyser scenen ordentlig opp i rødt, og Helloween er på. De smeller i gang med låta “March of Time” fra ’89. Publikum er helt med, og det tyske powermetal-bandet leverer en settliste preget av både gammelt og nytt materiale. En over to timer lang tidsreise gjennom de siste 40 årene – uten stopp.

Hele sceneoppbyggingen er rå. En stor digital backdrop viser høykvalitetsvideoer av universet, dungeons, drager, pikselerte retrospill, glassmalte vinduer og tegneseriebilder gjennom hver låt. Det gigantiske trommesettet til Daniel Löble, med LED-lys og gresskarhoder på hver basstromme, matcher stadig fargen på backdroppen – og røykmaskinen brukes akkurat passe mye.

Gjennom settet dukker det jevnlig opp en animert figur på backdroppen som snakker til publikum og deler hint om fremtiden. Igjen må jeg nevne at bildene er av helt rå kvalitet og virkelig forsterker hele liveopptredenen.

Lyden er helt perfekt – ingenting overdøver eller flyter ut, og det er god stemning både på scenen og i salen. Det er tydelig at bandmedlemmene er en godt sammensveiset gjeng, og vokalsamspillet mellom Andi Deris og Michael Kiske er helt feilfritt. Gjennom hele konserten får alle bandmedlemmene vist seg frem – hver gitarist og bassisten får sin solo.

Det er tydelig at klassikerlåtene fenger mest. Under “Future World” og “Ride the Sky” var det så mye liv i publikum, og på “Hey Lord” er jeg sikker på at absolutt hele Sentrum Scene var med og sendte nevene i været!

Men også et par låter fra det nye albumet Giants and Monsters klarer Kiske og Deris å få publikum helt med på – blant annet “A Little Is a Little Too Much” og “Universe”.

Ca. midt i konserten får vi servert en heftig trommesolo av Löble. Den er lang, og føles nesten som et eget show hvor trommisen klarer å dra med publikum og får dem til å heie. Et avbrekk midt i settet som var helt innafor.

Helloween har full energi på scenen og det samme er det blant publikum. Det er ekstrem entusiasme hver gang bandet drar i gang med publikumsflørting. Headbanging, dansing, hopping og roping - bandet er generelt gode på å inkludere.

Så blir det plutselig mørkt i salen. Vokalistene setter seg på hver sin krakk midt på scenen og starter et akustisk innslag med låtene “Pink Bubbles Go Ape” og “In the Middle of a Heartbeat.” Stemningen i salen endres helt – publikum gynger forsiktig og synger med, og alt føles magisk. Jeg hører noen bak meg si: “Fantastisk, helt fantastisk,” og det var det virkelig.

Resten av bandet kommer tilbake på scenen, tempoet øker igjen, og vi får høre låter som “Metal Is the Law” og “Halloween”, som selvfølgelig pumper opp salen igjen.

Avslutningsvis sier Deris at det er igjen 15 minutter, og at de skal fylle ut mest mulig. De kjører hardt på med “Eagle Fly Free”, “Dr. Stein”, “Power” og “Keeper of the Seven Keys”. En uventet hard avslutning som skapte kjempestemning blant publikum.

Det er tydelig at Helloween i løpet av 40 år fortsatt holder seg topp. Med en perfekt setliste, strålende lyd og et sceneshow som oser av erfaring, glede og humor, leverte de en kveld som minnet oss på hvorfor de er et av power metal-sjangerens aller største navn.

Alt i alt en uforglemmelig kveld med ren metalmagi!