Nest-siste fredagen i oktober inviterte Sjøboden Live Scene til en kveld fylt av thrash-metal. På scenen stod Straighthate (Sepultura-tribute) og Metallikara (Metallica-tribute). Det ble en rå og varm kveld!
Straighthate på Sjøboden Live Scene.Foto: Svein Frydnes
Først ute var Straighthate. Bandet består av musikere med lang erfaring fra band som Harm, Trail Of Tears, Green Carnation og så videre. De har dykket ned i musikken til Sepultura fra deres storhetstid med Cavalera-brødrene.
Straighthate åpner med låta «Beneath The Remains» fra albumet med samme navn fra 1989. Det er tøft. Vokalist og bassist Erik Andreassen ser og høres ut som Max Cavalera. På siden av seg har han Stig Erklev og Nicolay «Jørni» Johnsen på gitar, mens bak sitter den mest stødige trommisen en kan tenke seg – Jonathan A. Perez. Fytti rakkern så tight det høres ut. Lyden er veldig bra, Lars har igjen skrudd på de rette knottene. Låtene kjøres ut uten opphold; «Slave New World», «Attitude», «Troops of Doom». En Motorhead-cover, «Orgasmatron», blir det også plass til. Bare for å vise at Sepultura satte spor etter seg også hos andre band.
Samspillet mellom gitaristene Jørni og Erklev fungerer veldig bra, og det er fascinerende å følge med på trommespillet til Perez. Låtene er ikke bare rå thrash, Sepultura hadde veldig mye melodiøst i låtene. «Amen» fra Chaos A.D. fremføres magisk med et herlig driv, nydelig gitarspill, rå tromming og fet vokal. Jeg kjenner alt for lite til Sepultura, men denne konserten viste hvor mange bra låter bandet har, spesielt fra tida med Cavalera-brødrene. Og når de avslutter sin del av konserten med velkjente «Roots Bloody Roots» fra Roots (1996), for øvrig siste albumet med Max Cavalera, da er det et fornøyd publikum som synger/skråler med.
En utrolig bra konsert av Straighthate! Bare så synd det ikke er flere folk som har funnet veien til Sjøboden Live Scene denne kvelden. Og når en registrerer at folk fra Mandal er i mindretall, så kan en lure på om metal-musikken kanskje ikke står særlig sterkt i byen…
Både før konserten, mellom bandene og etter konserten, spiltes AC/DC over anlegget. Perfekt som oppladning, pause og avslutning.
Metallikara!Foto: Svein Frydnes
Kveldens andre band ut var Metallica-tributebandet med det velklingende navnet Metallikara. Bandet kommer fra Vennesla/Øvrebø-området, og består av fire erfarne musikere. Musikken har de hentet hovedsakelig fra Metallicas fem første plater. Det er bra trøkk i bandet, som åpner med «Sad But True» fra Metallica (1991). Låtene Metallikara har tatt med seg denne kvelden er fordelt jevnt over på de fem første albumene, med hovedvekt på det selvtitulerte albumet, også kjent som The Black Album. Trommis Øyvind Neset har sin første gig med bandet, men her var det ingen usikkerhet å spore. Nilsen slo godt fra seg. Hele bandet låter tight, det er tøft og veldig bra spilt. Skal jeg pirke på noe, så må det være oppholdene mellom flere av låtene. Litt av intensiteten i konserten rant ut der.
Metallikara fortsetter med låter som «Creeping Death», «Harvester Of Sorrow», «Disposable Heroes» før vi får nydelige «One» (med en litt upresis overgang mellom intro og låt). Masse deilig gitarspill. Konserten avsluttes med en fet versjon av «Seek And Destroy» fra Metallicas førstealbum, Kill ‘Em All. Utrolig bra gjennomført, og bandet får kjemperespons fra publikum. Dessverre var en del av publikummet allerede gått, men de som ble igjen fikk en virkelig god opplevelse. Og selv om bandet, som foruten Øyvind Neset på trommer består av Ronny Nilsen (vokal/gitar), Ronny Linde (gitar) og Robert Barajas på bass, egentlig ikke hadde flere låter på setlista, forlangte publikum mer. Som ekstranummer fikk vi da høre «For Whom The Bell Tolls». Så var det slutt.
Dette var en fin kveld i rockens tegn. Veldig synd at ikke flere tok turen for å bli servert litt kvalitetsmusikk. Det kan i hvert fall ikke være billettprisen som skremte vekk folk, 200 kroner for to veldig bra konserter er så absolutt akseptabelt. Det er synd for bandene, som fortjener et godt publikum, og det er selvfølgelig synd for arrangøren. Gjennomføringen var helt topp. Takk til bandene, takk til lydsjef Lars og ikke minst lysmester Tov Aanonsen (veldig bra blinking!), og ikke minst takk til Richard Frandsen og Sjøboden Live Scene som står på og serverer bra musikkopplevelser til folket.
