Når Mandals store sønner i metal-industrien tar turen til hovedstaden for å varme opp for legenden JORN, er det naturlig å følge med inn. Og det ble absolutt ingen bomtur.
Jørn Lande, eller JORN, har 25-års jubileum som soloartist, og det må naturligvis feires. Da er Rockefeller en perfekt plass å invitere til fest. Fullsatt var det på langt nær, men det var bra med folk som hadde funnet veien. Med seg hadde JORN invitert svenske Sorcerer og ikke minst Communic fra Mandal.
Konsertstart var satt til 19.30, med innslipp klokken 19.00. Men da publikum var klar, var ennå ikke lydsjekken over. Det ble likevel ikke de store forsinkelsene, heldigvis.
Sorcerer var først ute. Jeg har sett svenskene noen ganger tidligere, og liker det jeg hører. Musikken er en fin blanding av tradisjonell metal iblandet en dose doom og litt progressive elementer. Vokalist Anders Engberg har en utrolig bra stemme, noe han beviste denne kvelden. Gitarist Kristian Niemann imponerer med herlige riffs og tunge soloer. Medgitarist Peter Hallgren ligger ikke langt etter, og sammen utgjør de en herlig «twin-axe». Bassist Justin Biggs sørger, sammen med trommis Stefan Norgren, for en solid rytmeseksjon.
Setlista består av tre låter fra det siste albumet, Reign Of The Reaper (2023), i tillegg til favorittlåtene «Sirens», «Abandoned By The Gods» og til slutt – «The Hammer Of Witches». En veldig bra konsert, og bandet oste av spilleglede. Veldig bra start på kvelden.
Mandalsbandet Communic har holdt på nesten like lenge som JORN har vært soloartist. Bandet ble startet i 2003, og har hele tiden bestått av Oddleif Stensland (gitar, vokal), Erik Mortensen (bass) og Tor Atle Andersen (trommer). De har gitt ut seks album. Denne kvelden hadde de fått tildelt alt for lite tid, godt under en time. Det blir for kort tid til å virkelig vise hva de er gode for. Men Communic brukte tiden bra, og leverte en flott konsert. De startet med «Communication Sublime» fra debutalbumet Conspiracy In Mind (2005). Det er solid det de leverer; Oddleif synger veldig bra og drar noen herlige riffs og soloer. Erik og Tor Atle er supertighte og leverer rytmer av ypperste klasse. Selv om de ikke spiller så ofte live, så er det en samspilt gjeng. Det var mange som tydeligvis hadde tatt turen for å høre Communic, og de ble ikke skuffet.
Communic brukte sin tilmålte tid bra, og leverte en flott konsert før jubilanten overtok resten av kvelden.Foto: Svein Frydnes
Setlista er hentet fra fem av albumene. Nydelige «Ravens Cry» blir et av høydepunktene. Sårt og fint. Den (relativt) korte konserten avsluttes med «Denial» og «Flood River Blood» fra den noe mørkere perioden og albumet The Bottom Deep (2011). Lyden var ok. Ikke helt på topp, men ok. Og akkurat lydbildet opplevde jeg som litt spesielt. Ikke bare for Communic, men det gjaldt også de to andre bandene. Lydbildet forandret seg veldig etter hvor du befant deg i lokalet. Men stort sett var det ok lyd. Lyssettingen var veldig bra, noe som selvfølgelig gleder en som flyr rundt med et kamera, i tillegg til blokk og penn.
Men tilbake til Communic – de leverte en veldig bra konsert, og jeg håper på en snarlig full konsert igjen. Og gjerne et nytt album.
Så er det duket for hovedpersonen, jubilanten Jørn Lande, eller JORN. Tjuefem år som soloartist, men lenger enn det som artist. Jeg så ham første gang i 1994, da med Vagabond. Han imponerte med stemmen sin da, og gjør det fremdeles. Setlista bestod av for det meste coverlåter. Jeg skulle gjerne hørt ham spille flere egne låter, men det er få som gjør Dio- og Whitesnake-låter bedre enn Jørn Lande (bortsett fra de originale vokalistene).
Jørn Lande markerer styrke, holder et utrolig bra tempo. Lyden er grei (igjen avhengig av hvor en oppholder seg), og bandet er utrolig tight. Gitaristene Tore Moren og Adrian Sunde Bjerketvedt imponerer med et vanvittig bra samspill. I tillegg fikk vi en gjesteopptreden av et tidligere bandmedlem, nemlig Jørn Viggo Lofstad. Med tre så dyktige gitarister ble det en massiv lydvegg, godt hjulpet av Øyvind Strønen Johannesen (bass) og Francesco Jovino på trommer. Alessandro Del Vecchio krydret lydbildet med sitt tangentarbeid. Men først og fremst dreier det seg om Jørn Lande og hans mektige vokal. Jeg er imponert over at den holder like godt etter så mange år. Det er en nytelse å høre på. Like stor nytelse er det ikke å høre på litt for mye «vas» mellom låtene. Men det er kanskje en måte å hvile stemmen på.
Det er ikke bare Whitesnake og Dio som blir hedret av JORN. Tobias Forge sin Ghost-låt «Square Hammer» har også gått gjennom «JORN-kverna» og blitt hakket mer rocka. Jovino får briljert med en god, gammeldags trommesolo, før bandet går inn i de siste låtene. «The Mob Rules», «Stormbringer», før det hele avsluttes med fantastiske “Stand Up And Shout/Rainbow In The Dark”.
JORN leverte varene og vel så det. Skulle som sagt gjerne hørt flere av hans egne låter, men jubilanten bestemmer. Og musikalsk var det ingenting å utsette på jubileumskonserten.
En veldig fin kveld på Rockefeller!

