Brynerocken 2025 er historie. To dager med mye bra musikk, noe mindre bra, men med band som har ytt sitt beste på scenen.

InvasionFoto: Svein Frydnes

Jeg ble tatt godt imot av hyggelige folk da jeg kom, som overleverte konvolutt inneholdende bånd og mat/drikkebonger. Topp å bli godt ivaretatt.

Brynerocken arrangeres på Bryne Mølle, et lite konsertlokale med utfordrende lydforhold. Men lydforhold som en dyktig lydtekniker bør mestre. Det merket vi tydelig på fredagen, dag èn, der det lydmessig var så som så på de fleste bandene helt fram til headliner The Unguided, som hadde veldig bra lyd. Men de hadde med egen lydmann...

Bra start på festivalen

Første band ut under årets Brynerocken var rogalandsbandet Autonomie. Et trash metal-band kjent for sin rå energi, kjappe riffs og masse aggressivitet. De spiller bra, masse intensitet. Bandet spiller alle låtene fra EPen No Peace, Only Violence fra 2023. Inkludert et par låter de sa de ikke hadde spilt live før; «Nuclear Death» og «Drunken Assault». Vokalist Markus Andersen, sammen med trommisen, har akkurat den riktige fandenivoldske væremåten. Som et «motstykke» har bandet bassist Jonas Tollagsenn og gitarist Michael Sjøen, som utseendemessig kanskje ikke helt passer i et trash metal-band, men som i aller høyeste grad bidrar til å holde intensiteten oppe, og bidrar med progressive elementer. Veldig bra start på festivalen.

Neste band ut er Neverus fra Nederland. Progressiv metal. Bandet leverer masse intensitet, med vokalist Jack Streat i spissen. Masse energi. Bassist Celine Mazay imponerer, det gjør også vikargitarist Jacopo Pazini, mens trommis Joris Sevat sørger for stødig rytme. Hele bandet har en flott scenertilstedeværelse. Som nevnt masse energi, litt i overkant av og til. Dessverre er ikke bandet spesielt heldig med lyden; veldig høy og til tider litt grumsete. Men bandet leverer en bra debutkonsert på norsk jord. Sjekk dem ut om de kommer til en scene nær deg.

Lyden kommer dessverre til å bli et gjentagende ankepunkt denne kvelden. Det samme med lyssettingen, men det er det nok helst vi to fotografene som var til stede som sukker høyest om…

Fra heavy til death

Nå er det tid for litt god gammeldags hårete heavy metal, fremført av Oslo-bandet Invasion. Bandet har karismatiske Jørgen Bergersen (tidligere Big City) som vokalist, og han vet hvordan han skal få med publikum. Resten av bandet er ikke langt bak når det gjelder energi og intensitet.

Setlista inneholder låter fra de to albumene bandet har gitt ut, samt den nyeste singelen, «Loaded Gun», som kom ut i juni i år. I tillegg får vi servert en rykende fersk låt – «Helldriver». Gitarist Jørgen Abrahamsen drar noen nydelige solos, Eiliv Sagrusten er utrolig energisk skinnpisker, bassist Thomas Gjeflaugsen holder stødig komp og det hele er bare herlig befriende og absolutt et høydepunkt så langt.

Så er det mer progressiv metal som står på programmet, presentert av svenske Loch Vostok. De beveger seg mellom teknisk dyktighet og rå urkraft. Mest mot det siste. Vokalisten gjør en god jobb, men her bommer lydmannen fatalt. Dermed blir det ingen god opplevelse. Høy, skjærende lyd. Blir etter hvert vel masete og treffer meg dessverre ikke. Synd, for det jeg har hørt på plate er så mye bedre. Det gjør det heller ikke noe bedre at lysforholdene er elendige, og en blir litt overgitt over at det skal være så vanskelig å servere både band og publikum (og noen overgitte fotografer…) litt bedre lysforhold.

Nå gjenstår bare kveldens headliner, svenske The Unguided. Og plutselig var det nydelig lyd! Men så hadde også bandet med seg egen lydmann som visste hvordan lyden skulle stilles…

The UnguidedFoto: Svein Frydnes

The Unguided beveger seg innenfor den melodiøse death metal-sjangeren, en sjanger de behersker veldig bra. Bandet har to vokalister; Richard Sjunnesson på growling og Jonathan Thorpenberg på gitar og clean vokal. Dette kombinerer de på en mesterlig måte. Musikken er ganske brutal, noe som tydeligvis treffer godt på en gjeng ungdommer helt framme ved scenen, med relativt mye overskudd av testosteron. Men de klarte ikke å rive ned sperringene foran scenen… Lyden var høy, helt på grensen, men ikke over. Bra styrt av lydmann.

The Unguided kom i mars ut med sitt sjette album, Hellven, et veldig bra album. Herfra hadde de plukket seks låter, mens resten av setlista var spredt på de øvrige utgivelsene. Dette var en veldig bra konsert, men The Unguided klarte dessverre ikke å holde på publikum. Kanskje ble det for tung musikk, kanskje var folk slitne (mange hadde nok vært på jobb før de dro på festivalen). Det var i hvert fall kun et fåtall som ennå holdt ut foran scenen når ekstranumrene startet opp. Det hindret ikke The Unguided å levere den beste konserten på fredag, en verdig headliner.

Så var det tid for å finne hotellsenga. Ny dag på lørdagen, som faktisk skulle åpne med foredrag. Og ikke med hvilken som helst foredragsholder.

Foredrag og musikk i skjønn forening

Flemming RasmussenFoto: Svein Frydnes

Klokken fire på lørdags ettermiddag er det rigget med stoler i konsertsalen på Bryne Mølle. Rockerne skal på foredrag, og mange møter opp. Såpass mange at det må settes ut ekstra med stoler. Det er nemlig ikke hvem som helst som skal prate om et visst band og innspillingen av tre album på midten av 80-tallet. Mannen jeg snakker om er den legendariske Flemming Rasmussen, tekniker og produsent for Metallica sine album Ride The Lightning, Master Of Puppets og …And Justice For All. Rasmussen, sammen med sin kone Pernille, holdt et interessant foredrag om både medlemmene av bandet og innspillingene av albumene. Kona fortalte om hvordan hun måtte lære guttene bordskikk, og ikke minst bruk av hårstrikk når de spiste middag. De kommer også inn på den tragiske bussulykken i 1986, da bassist Cliff Burton mistet livet. Burton hadde en helt spesiell plass i Pernilles hjerte. Et interessant foredrag.

Så var det tid for musikk, og hva passer bedre enn et Metallica-tributeband? Hammer of Justice er et norsk Metallica-tributeband som fanger litt av essensen i Metallicas musikk. De imponerer med bra spilling. Trommelyden er ganske øredøvende, men likevel kommer resten av instrumentene – og spesielt vokalen – bra fram. Jeg aner at vi kan få ganske så mye bedre lyd denne lørdagen. Bra start på dag 2 av Brynerocken 2025.

Mayfire har jeg hørt mye om. Plata deres, Cloudscapes & Silhouettes fra 2023, er fantastisk bra. Samtidig har jeg venner som har hørt dem live, hvor lyden har ødelagt opplevelsen for dem. Derfor var jeg spent på hva som ventet oss. Men jeg hadde ingenting å frykte. Lyden var veldig bra. Kanskje litt svak bass, men det er kun pirk. Som nevnt er albumet deres veldig bra, og på Brynerocken spilte de nesten hele plata, med unntak av «Thicker Than Water». Nydelig! Medlemmene av bandet holder seg «anonyme» på scenen, da alle er tildekket med svarte hetter og klær. Det forringer overhodet ikke det musikalske (kun det visuelle). Selv kaller de prosjektet sitt «et audio-visuelt moderne progressivt metal prosjekt». Vokalist MJX (jada, ingen navn heller…) synger nydelig. Det er veldig mange som har møtt opp foran scenen, og bandet leverer en utrolig bra konsert. Det hele avsluttes med vakre «The Age Of Kings», som starter med vokalisten og en av gitaristene (da på akustisk gitar) alene på scenen. Magisk. Dette ble en flott opplevelse! Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får se dem.

Om fredagen var litt glissen publikumsmessig, så tok det seg bra opp på lørdagen. Blant dem var det mange som nok gledet seg til neste band, nemlig Deception.

Deception har levert et par veldig bra plater de siste årene, og har fått rimelig greit fotfeste blant death metal-tilhengerne. Bandet leverer brutal og kompromissløs musikk, som samtidig er teknisk drivende med herlige riffs og intens og rå tromming. Jeg har sett dem noen ganger før, og stort sett leverer bandet bra konserter. Så også denne kvelden. Masse trøkk. Setliste som bestod av låter fra de to siste albumene, The Mire (2021) og Daenacteh (2024). Litt uinspirert virket riktignok bandet, men låtene sitter jo. Deception var ikke helt heldig med lyden, litt «grøtete», men likevel en bra gjennomført konsert. Avslutningslåta «Iblis’ Mistress» fra Daenacteh sitter veldig bra. Herlig tromming av Einar Petersen, og vokalen til Sindre Wathne Johnsen er bare utrolig rå.

Magisk avslutning

Mister Misery er et svensk horror metal-band, som jeg ikke hadde hørt om før de stod på plakaten til Brynerocken 2025. Det er da også første gang de spiller i Norge. Det er mye folk som har trukket inn for å se bandet, og det er til og med kommet fans helt fra Tyskland. Fire jenter som er «die hard-fans» og som har sminket seg skikkelig, i god Mister Misery-stil. For bandet er sminket til fingerspissene, med hvitmalte ansikter og så videre. Musikalsk får jeg litt «Ghost-følelse». Men med mye mer energi. Dette er tøft, det er massivt, tungt og herlig drivende. Lyden er bra. Låtene har de plukket fra hele katalogen, som består av tre album pluss diverse singler og EPs. Siste singel, «Forsaken», kom ut i august, og den fikk vi selvfølgelig høre. Veldig bra konsert, jeg hører dem gjerne igjen.

Mister MiseryFoto: Svein Frydnes

Så er vi kommet til årets headliner – danske Iotunn. Bandet spilte på Brynerocken også i fjor, men ønskene fra publikum om et gjenhør var så sterke, at Svein Harald Kleppe like godt booket dem på ny. En rimelig trygg booking.

I motsetning til fredagen, så holdt folk ut lørdagskvelden og det var mye folk på gulvet da danskene entret scenen. Siden sist har vokalist Jón Aldará tatt en pause, og Morten Bering Bryld har steppet inn som vikar. Og det er ingen dårlig erstatning. Bryld leverer utrolig bra på både clean og growl, så savnet av Aldará er ikke påtagende. Setlista består stort sett av låter fra deres nyeste album, Kinship, som kom ut i fjor. I tillegg hadde de tre låter fra Access All Worlds (2021). Lyden på konserten er bra, og instrumentene kommer greit fram. Vokalist Bryld prater ikke mye mellom låtene, han lar musikken tale. Og det gjør den godt. Fremføringen av «Mistland» er intens og nydelig, det samme kan sies om magiske «Kinship Elegiac». Begge lange, seige og mektige låter. Moro at det fungerer live, og at de får lyd som de fortjener.

Det er bare å bøye seg i støvet – Iotunn leverte en fantastisk avslutning på en flott festival!

Jeg har klaget på både lyd og lys, lørdag fungerte i hvert fall lyden veldig bra. Og så må det skrytes av gjennomføringen av festivalen. Tidene ble stort sett holdt, alt som skulle være på plass var på plass. (Bortsett fra leverandøren av mat, som bakket ut allerede om kvelden fredag, angivelig på grunn av for dårlig salg… Men det kan ikke festivalledelsen ta ansvar for). Det er utrolig hyggelig å være til stede på Brynerocken, enten en er publikummer eller journalist. En blir veldig godt tatt i mot av et flott apparat, både ledelse og ikke minst alle de gulkledte frivillige. For alle dere som ennå ikke har funnet fram til denne festivalen – 4. og 5.september 2026 er det ny mulighet. Grip den!

Tusen takk for ei flott helg på Bryne!