Sist fredag tok jeg turen til Piren Kulturrom for å overvære splitkonsert med Tove Bøygard og Dag Ringstad med band. Det var det dessverre ikke mange andre som hadde gjort, noe de kan angre på.

Det ble nemlig en varm, flott og heftig konsert for de utvalgte.

Tove Bøygard og Dag Ringstad (med band), nesten ytterst på piren i Mandal.Foto: Svein Frydnes

Kristiansandsartisten Dag Ringstad åpnet kvelden alene på scenen med signaturlåta «Åjahoja». Stort sett skriver Ringstad om ting som foregår i og rundt Kristiansand, men i denne sangen handler det om ei flott jente fra Mandal, som han fant på Sjøboden. Mye skjedde, og mange blir involvert; både en prest i Las Vegas, Kongen og – for anledningen – Festivalguiden. Men det ender som det ofte gjør, i brudd og lureri… Åjahoja.

Så kommer bandet på scenen; Alf Tore Rasmussen (trommer), Knut Johansen (bass) og kapellmester og utflyttet mandalitt Geir Winnæss (gitar). De åpner med «Stjernestøv på reise» fra albumet Puslespill Å Biter fra 2003. Dag Ringstads sanger har personlige tekster, og fremføres inderlige og med glimt i øyet. Innholdet er ikke alltid så lystig, men Ringstad er flink til å lage humoristisk vri på konserten, både gjennom teksten og ikke minst i introduksjonene av sangene.

«Brede Vei» er et godt eksempel på det. En sang fra 80-tallet, en periode med mye personlige problemer som skilsmisse, konkurs og så videre. Dag har vokst opp i et kristent miljø, og der var det mange som mente løsningen var å vende seg til Gud. Men da tar Dag den brede vei…

Dag Ringstad er glad i det som var; kultur, bygg og miljø. Da passer det dårlig at flotte bygg rives for å gi plass til leiligheter og la kapitalismen råde. Slikt blir det sang av – «Mammons By», et skikkelig oppgjør med kapitalismen. Her får Ringstad med seg Tove Bøygard, som leverer en intens og nydelig fremførelse av sangen. Herlig!

En er ikke Kristiansandsartist med sans for det lokale uten å ha sanger som omhandler sjøliv og motorbåt. Og selvfølgelig har Dag Ringstad det på setlista. En gang eide slekta til Ringstad hele Andøya, nå eier han ikke en millimeter. Mammon har overtatt, og dermed ble «Skippergada Blues» til. En låt som i sin tid lå et halvt år på Sørlandstoppen i NRK P1. Nydelig sang, med innslag av en Marna-motor som tøffer av gårde. Utrolig bra gitarspill av Geir Winnæss og herlig komp av Knut Johansen og Alf Tore Rasmussen.

Dag Ringstad avslutter sin del av kveldens konsert med en utrolig flott fremføring av velkjente «Kjeder Meg» fra 1995-albumet Mørkt Fastland, en funky og mørk sang i god Jokke-stil.

Piren Kulturrom er et flott konsertlokale, med et veldig bra lyd- og lysanlegg. Lyden var glimrende. I pausen fikk publikum strukket på bena utenfor lokalet, der Mandalselva renner ut i havet. Fantastisk flott å se båtene tøffe/kjøre forbi.

Men det er mer musikk i vente, Tove Bøygard er klar på scenen.

Tove Bøygard er en av våre fremste artister innen vise / roots / country-sjangeren . Hun har gitt ut 9 album med selvskrevet materiale, tre av dem sammen med søsteren hvorav ett ble spellemannsnominert. Denne kvelden er det lite vise/roots og country, det er den rocka Tove Bøygard vi møter. Intense og heftige Tove Bøygard. Sanger som på albumene har et rolig preg over seg, får kjørt seg når Bøygard backes av Dag Ringstad band. Men de nydelige melodiene og fraseringene beholdes.

Bøygard hyller kjærleiken, hun hyller det å være sammen. Konserten starter med «Sunnavind» og «Kjær Leik», før vi får vakre «Famn» fra Bøygards siste album Kaldt Vatn (2023). «Famn» er en vakker blueslåt om at ingen klarer seg selv, alle trenger vi litt hjelp av og til. Nydelig!

Tove Bøygard fremfører helst sine egne sanger, men gjør av og til unntak, som når hun gjendikter Bob Dylan og Ketch Secors låt «Wagon Wheel» til halling, og gir den tittelen «Rokk Ved Meg». I «Den Som Ikkje Søv» ser Bøygard tilbake til ungdomstidas fester, hvor en til slutt blir sittende alene i mørket. Herlig rocka med deilig gitarspill av Winnæss. Bøygard har en fantastisk tilstedeværelse i sangene sine, og en herlig utstråling. En blir rett og slett glad av å oppleve Tove Bøygard på scenen. Ei tøff og rå dame! Og det blir ikke mindre rocka når hun tar med seg gitaren og går ut blant publikum. Heftig! Tenk om flere hadde tatt turen og fått oppleve dette. Men det er så bra med artister som gir så mye av seg selv, selv om ikke publikum kjenner sin besøkelsestid.

Mange har kjent på «styggen på ryggen», og den må jages vekk. Også Tove Bøygard. Det handler «Nøkken» om. En heftig og rocka låt som starter med en herlig intro av trommis Alf Tore.

Bøygard har også et råd til de som ennå ikke har funnet den rette, eller gjerne vil bytte ut den de har:

- Ikke ta til takke med noe annet enn «Byttu & Spann»:

Kan du gje meg – i Byttu og Spann
Er du ein slik mann – som kan gjera vatn te brann
Ja, eg undrast: Kan du gje meg i Byttu og Spann
Er du ein slik mann?!

På siste låten får Tove Bøygard med seg Dag Ringstad på scenen, men det blir jo selvfølgelig ekstranummer. I likhet med Dag Ringstad, har også Tove Bøygard jobbet med rusmisbrukere. «Koma Heim» handler om ei jente på institusjon som låner telefonen til Tove og ringer hjem til sin mor:

Jeg bare lurte på om jeg kunne få komme hjem
Bare for i natt
På natthjemmet er`e fullt og i kjeller’n på stasjon
er`e kaldt og rått
Bare lurte mor, for det er ennå`ke for seint
og i kveld er jeg nesten rein

En sår og trist sang, som Dag nydelig fremfører, og med vakkert gitarspill av Geir Winnæss.

Det hele avsluttes med duetten Tove og Dag gjorde i 2012 – «Sommer».

Så er det slutt.

Det har vært en hjertevarm og fin konsert med masse humor, flotte fortellinger og nydelige musikalske øyeblikk. Ikke alt har stemt helt hele tiden musikalsk, men bandet har hele tiden hentet seg inn. Det er dyktige musikere, og imponerende utførelse på tross av kort tid sammen med spesielt Tove Bøygard.

Tusen takk til Tove Bøygard og Dag Ringstad med band, som laget en flott kveld for så alt for få fremmøtte. Tusen takk til Piren Kulturrom ved Jan Rune Pedersen, som gjennomfører konserten på tross av fryktelig dårlig billettsalg.