Kvelden startet på den idylliske Tønsberg Brygge, et stort område perfekt for en konsert. Sola skinte, og forventningene til en fin kveld med musikk og fellesskap var høye.

H.E.A.TFoto: Terje Ottesen

H.E.A.T

H.E.A.T entret scenen kl. 19:15. Dette svenske hardrockbandet, som ble dannet i 2007, har hatt Kenny Leckremo tilbake siden 2020, da han erstattet Erik Gronwall. Jeg hadde hørt noen av sangene deres før konserten og var spent på om de ville levere like bra live. Det kan jeg absolutt bekrefte!

Showet startet med røyk fra scenen og et bilde av bandet på skjermen, før Kenny Leckremo stormet inn på scenen til jubel fra publikum. De åpnet med låten "Disaster," og Kenny hadde en imponerende energi fra første tone, som han opprettholdt gjennom hele konserten. Han engasjerte publikum, som tydelig koste seg og rocka med til musikken. Både lys og lyd var i perfekt harmoni, noe som ga en fantastisk opplevelse.

En av låtene jeg hadde sett frem til var "Dangerous Ground," og den skuffet ikke live. Etter hvert som flere låter ble spilt, samlet publikum seg nærmere scenen. H.E.A.T spilte totalt 12 sanger denne kvelden.

Kenny tok seg tid til å fortelle hvor flott det var å være supportband for Europe, våre svenske legender. De hedret også Ozzy Osbourne, som dessverre gikk bort for tre uker siden, med en rørende fremføring av "War Pigs" av Black Sabbath. En flott gest!

Europe

EuropeFoto: Terje Ottesen

Europe, det legendariske svenske hardrockbandet som ble mest populært på 1980-tallet, kom på scenen kl. 21:00 med åpningslåten "On Broken." Bandets mest kjente låter denne kvelden inkluderte "Rock the Night," "Carrie," og selvfølgelig "The Final Countdown." Publikum samlet seg tett når de entret scenen, og det ble mye plystring og jubel.

Joey Tempest, vokalist, leverte fra første låt og beveget seg rundt på scenen slik at alle fikk se ham. Det var mye allsang på flere av de kjente låtene. De brukte flotte bakgrunner for å illustrere musikken, blant annet i låten "Hold Your Head Up," som kom ut i 2023, med en levende bakgrunn av far og sønn.

Europe har spilt 43 ganger i Norge, og det var tydelig at de hadde en stor tilhengerskare. Midt i opptredenen begynte Joey å synge på Jan Teigens låt "Optimist", noe som kanskje hadde med å gjøre at vi befant oss på Teigen Arena.

John Norum kastet flere ganger plekteret sitt til publikum, noe som skapte ekstra entusiasme. Etter "Superstition" begynte Joey å synge "Take On Me" (A-ha) og "No Woman, No Cry" (Bob Marley), og publikum deltok i allsang. Han introduserte bandmedlemmene før de avsluttet med de to siste låtene, "Cherokee" og den beste til slutt, "The Final Countdown". Jeg fikk frysninger nedover ryggen når jeg hørte hele publikum synge med sammen med Joey.

Min opplevelse av konserten var svært positiv. De fleste kjenner til Europe, men for de som ikke har sett dem live ennå, anbefaler jeg det på det sterkeste. Hvis jeg skulle trekke noe ned på opplevelsen, var det side-skjermen som var plassert rett bak vikingskipet, som kunne vært bedre plassert.