Musikalsk mimreaften på Sjøboden Live Scene

Siste fredagen i mai gjorde Dr. Larsen en av sine sjeldne konserter på Sjøboden Live Scene. Selv om de sjelden spiller sammen live, så er de samspilte så det holder, noe kveldens konsert foran en halvfull Sjøboden Live Scene viste med all mulig tydelighet.

Dr. LarsenFoto: Svein Frydnes

Kveldens setliste bestod av gamle klassikere fra legendariske artister i sjiktet blues- og sørstatsrock. Og da med særlig fokus på Dr. Feelgood, Lynyrd Skynyrd og The Rolling Stones. Dr. Larsen startet da også som et rent Dr. Feelgood-tributeband. Men nå har de tilført en rekke andre artister fra samme tidsrom til setlista.

Bandet åpner med Claptons «Key To The Highway», før vi får flere Dr. Feelgood-godbiter på rekke og rad; «Down At The Doctors», «Looking Back», og kanskje den mest kjente - «Milk And Alcohol». Så går det slag i slag med Delbert McClinton, Rolling Stones, Lynyrd Skynyrd og ikke minst Johnny Winter. En artist Dr. Larsen (Birger Larsen) fikk oppleve i Mandal kort tid før artisten døde.

Dr. Larsen, som består av Birger Larsen (vokal), Kåre Helland-Olsen (gitar), Torbjørn Schmidt (trommer), Georg Veggeland (bass) og nykommeren Albert Hagen på keyboard og kor, spiller tight og med pondus. Dette er dyktige musikere med massevis av erfaring fra diverse lokale band. Den minst erfarne er kanskje han som har gitt bandet navn, nemlig Birger «Dr.» Larsen. Men musikken er nøye tilpasset hans vokalkompetanse, og han gjør en fremragende jobb som vokalist og frontmann. Skal en pirke på noe, så må det være valget av Whitesnakes nydelig ballade, «Ain’t No Love In The Heart Of The City», som jeg ikke synes de treffer helt vokalmessig. Til gjengjeld leverer resten av bandet strålende. Så summen blir bra!

Det øvrige materialet leveres til topp karakter, både instrumentalt og vokalt. Litt artig å se «usikkerheten» når låtene skal avsluttes, men som de profesjonelle musikerne de er, så fikser de det på en glimrende måte. Så alt for mye tid til å øve sammen har de nok ikke hatt, men rutinen er der i bøtter og spann. Tøft med både bass- og trommesolo på Rory Gallaghers «Bullfrog Blues».

Jeg har sett Dr. Larsen et par ganger før, og dette må nok sies å være den beste opplevelsen jeg har hatt med dem. Det kan ha noe å si at de har fått med keyboard-veteranen Albert Hagen, som tilfører mye med sitt eminente tangentspill, i tillegg til å bidra på kor. Det har også mye å si at de har strålende lyd. Uansett hvor i lokalet jeg stod, så kom både instrumenter og vokal bra fram.

Det var dessverre ikke utsolgt denne kvelden. (Jeg lurer på hva som skal til for å dra Mandals-folk ut av godstolen og oppleve god musikk???) Men de som hadde vett til å stille, fikk en kveld med flott underholdning, Det «gode» med at det ikke var fullsatt, var at det da ble plass for noen danseløver til å svinge seg foran scenen. For dette var musikk en kunne både danse og synge til.

Dr. Larsen «avslutter» med Robert Johnsons (og Eric Claptons, blant annet) heftige «Crossroads». Herlig driv! Men bandet får selvfølgelig ikke lov til å gå av scenen etter den, det må ekstranummer til (noe også setlista til bandet viser at de har forutsett…). Som ekstranummer får vi da J.J. Cales «Call Me The Breeze» (også gjort kjent av Eric Clapton og Lynyrd Skynyrd, blant annet). Dette ble ei avslutning av beste merke; Kåres rå gitar, Torbjørns eminente tromming, Georgs heftige bassdriv, Alberts drivende tangentlek og Birgers herlige vokalprestasjon.

Takk for festen, hele gjengen; bandet, Lars på lyd og Richards ustoppelige bookinger av bra band (som dessverre ikke alltid settes like stor pris på). Og ikke minst - takk til et engasjert publikum.

Dette var moro!