Karmøygeddon Metal Festival 2025

20 år i metalmusikkens tjeneste

Selv om man hadde en lang dag på torsdagen, så må en være klar når Karmøygeddon ringer inn til ny dag klokken tolv på fredagen. Og det var vi. Metalfrokosten var fortært, og en bra lineup med mange høydepunkter ventet i sentrum.

The RivenFoto: Svein Frydnes

Dette var dagen regnet satte inn. Men riggemannskapet til Karmøygeddon Metal Festival hadde gjort en så glimrende jobb, at det bød ikke på store problemer. Til og med gulv var lagt foran den store scenen, så folk kunne gå tørrskodd. Takk til den fantastiske dugnadsgjengen som sørger for at publikum kan nyte hvert sekund av festivalen.

Først ute var svenske The Riven. Et fyrverkeri av en konsert, med heftig 70-talls blues/rock n’ roll og ei utrolig fresk frontdame. Her overlater jeg ordet til min medskribent, Hans Magne:

The Riven startet dag 2 fra RTS stage. Bandet er svensk og musikken er inspirert av 70- og 80- talls rock. Bandets vokalist, Charlotta Ekebergh, gjorde en hederlig jobb. Stemmen kom tydelig fram i lydbildet, og hun framførte musikken med innlevelse og energi. Lydbildet var ok, og jeg synes musikken fenget bra. Litt færre folk enn oppstarten på dag 1. Det kan kanskje ha sammenheng med at det var arbeidsdag for mange. Sjangermessig brøt musikken med mye av det jeg hadde opplevd fram til nå, så jeg synes det var et friskt pust. Jeg gikk fornøyd fra RTS stage. (Hans Magne)

Neste ut var av en helt annen stil, nemlig Helheim fra Vestlandet. Tung black/viking, men med melodiøse elementer. Flotte gitarpartier og mektig vokal. Til tider atmosfærisk, med masse deilig energi. Imponerende trommearbeid og flotte taktskifter, som drev publikum inn i en stor musikalsk opplevelse. Siste låta, «Baklengs Mot Intet», ble en mektig avslutning på en topp konsert. I juni er Helheim ute med sin 12. full-lengder siden 1992. Det er bare å glede seg!

Siste konsert i denne omgang på Rts-stage, var Roadwolf fra Østerrike:

Roadwolf var neste band på programmet. Dette var et band jeg verken hadde hørt om eller lyttet til før det dukket opp på plakaten til KG 2025. Likte det jeg hadde hørt på plate, og bandet leverte meget bra live. Bandet spilte på RTS stage. Denne gang var lyden meget bra. Bandet er et 4-piece band fra Østerrike og spilte sin aller første gig i Norge. Musikken er tradisjonell gitardreven heavy metal med solide melodier og kule gitarriff. Energisk og suggererende musikk. Vokalist Christof «Aigy» Aigner gjorde en framragende jobb. Dette var en herlig opplevelse. Nå hadde jeg fått en god dose heavy rock, men var ikke helt ferdig med denne sjangeren enda. Først en liten pit stop der mat selges. Man kan ikke bare leve på deilig øl og musikk. Fast føde må også til. (Hans Magne)

Whordom RifeFoto: Svein Frydnes

Opplevelsen av konsertene på Rts-stage og Main-stage er to vidt forskjellige ting, ikke minst med tanke på lyd og lys. Og nå var det klart for massiv black metal med trønderne i Whoredom Rife på hovedscenen. Et band som gjorde seg godt på hovedscenen. Bandet startet i 2014, og har gitt ut tre album, det fjerde – Den Vrede Makt – er like om hjørnet. Bandet stiller i liksminke og blod, men geitehodene har de lagt igjen utenfor. Det er tungt, det er tøft, og Kjell Rambech (eller bare K.R) er en imponerende frontmann. Whoredom Rife presterer veldig bra, flott konsert både lydmessig og visuelt.

Svenske Eclipse inntok Gassco stage midt på ettermiddagen. Jeg ble litt overrasket over hvor mange folk som hadde samlet seg foran scenen. Dette var tydeligvis et band som mange hadde lyst til å se og høre. Bandet har sin opprinnelse i Sverige og har hold på siden 1999. De spiller tradisjonell hard rock og leverte sterke og fengende melodier som perler på ei snor. Bandet gjør en bra sceneopptreden, og med vokalist i front har de god kontroll på publikum og publikum er med. Fengende låter, men kanskje litt kjedelig for meg i lengden. Kom meg ikke helt fram på grunn av mye folk, men fikk en god opplevelse likevel. Lyd og lys var bra fra miksebordet der jeg stod. (Hans Magne)

Borknagar har jeg hørt flere ganger, og har vel egentlig aldri blitt skuffet. Heller ikke denne gangen. Borknagar leverer gull! Setlista består av låter fra de to siste albumene; djorårets Fall og True North (2019), der vi selvfølgelig fikk høre «Up North» og «Voices». I tillegg hadde de blant annet med «Colossus» fra Quintessence. Lyden er stort sett bra, men vokallyden var ikke helt på topp. Delingen av vokal mellom Simen Hestnæs og Lars Are Nedland fungerer veldig bra, det samme gjør samspillet instrumentalt mellom musikerne. Veldig bra stemning blant publikum, og teltduken nærmest løfter seg når «Up North» blir spilt. Veldig bra konsert!

EinherjerFoto: Svein Frydnes

Så var det klart for litt norrøn metal på hovedscenen. Einherjer har besøkt Karmøygeddon noen ganger tidligere, og det er ikke så rart; de passer inn i profilen og de er lokale. I tillegg er det et veldig bra band i sin sjangre. Salen var full, bandet har god publikumsappell og stemningen var riktig så bra. Vokalist og bassist Frode Glesnes driver opp stemningen, og får publikum med. Mot slutten blir tidligere gitarist Aksel Herløe med på scenen, noe som – med tre gitarister – bidrar til enda mer trøkk i musikken, og enda høyere stemning. Fet og tung avslutning på konserten!

Karmøygeddon Metal Festival er en festival hvor en treffer kjentsfolk stort sett hele tiden. Utrolig hyggelig. Mye smil og latter og flott stemning. Jeg savner litt å sette meg ned og prate med folk, men lineup’en tilsier dessverre ikke det. Konserter pågår konstant, og skal en rekke å få med seg mest mulig, så må en henge i stroppen. Men fantastisk å se hvordan folk koser seg, mingler og har det fint. Store deler av festivalen var det jo også fint vær, så mange oppholdt seg på det flotte uteområdet.

Frantic AmberFoto: Svein Frydnes

På den lille scenen var det nå ryddet plass til det svenske deathmetal-bandet Frantic Amber. Jeg så dem sist på Spetakkelfestivalen i fjor, da imponerte de ikke. Der spilte de på en stor scene, denne gangen stod de på den lille scenen, og det fungerte mye bedre. Jentene blomstret, og så virkelig ut til å trives. Elisabeth Andrews på vokal eide scenen, og gjennomførte flere kostymeskift. Resten av bandet gav også masse trøkk. Kom med nytt album i april, Death Becomes Her, hvor flere av låtene var hentet fra. Dessverre mistet jeg halve konserten, for å rekke og ta bilder av neste band på hovedscenen. Men Frantic Amber leverte en flott konsert, moro å se at de levde opp til forventningene.

På hovedscenen var det klart for svenske Dead By April. De leverer en lettere form for metal, og hadde klart å fylle opp med folk foran scenen. Bandet spiller bra, og leverer masse energi, noe som smitter over på publikum. De når dessverre ikke helt fram til meg, og jeg benyttet derfor anledningen til å få meg litt fast føde. Uten mat og drikke…

De to neste konsertanmeldelsene er ført i pennen av min medskribent, Hans Magne:

Nok et svensk band entrer scenen. Denne gang er det RTS stage som er stedet. Svenske Darkane fra Helsingborg har jeg hørt en del på plate med jevne mellomrom. Jeg synes komboen mellom scream og clean vokal, ispedd symfoniske elementer, fungerer veldig bra. Bandet har holdt på i mange år, og har mange utgivelser i porteføljen sin. Musikksjangeren er melodisk death/thrash. Komboen scream/clean som jeg refererte til, fungerer også bra live. Veldig kul vokalmix. Massivt trøkk og energi som kanskje er i overkant for RTS stage. Måtte trekke meg litt lenger bak etter hvert, men jeg hadde likevel er bra opplevelse. Jeg forlot konserten før den var ferdigspilt. Jeg hadde et band på Gassco stage som jeg bare måtte få med meg. Sånn blir det av og til når det oppstår kollisjoner. Når sant skal sies, så opplevde jeg få av dem, heldigvis. (Hans Magne)

JornFoto: Svein Frydnes

JORN var bandet jeg måtte få med meg på Gascco stage. JORN med vokalist Jørn Lande og gitarist Tore Morén trenger neppe noen introduksjon. Førsteklasses lyd og lys, masse folk, god stemning og ei fantasisk setlist oppsummer vel det meste. Jørn Lande er sikkerheten selv vokalmessig, og innfridde som forventet denne kvelden også. Her er det ingenting å sette fingeren på. Alle brikker sitter som de skal, både fra scene og gulv. Dette var en herlig opplevelse. Full score. Jeg trengte ingen flere musikkopplevelser denne kvelden. Jeg valgte å surfe hjem på ei sky av høy tilfredshet og gode opplevelser og forberede grunnen for dag 3 med ei god natts søvn. (Hans Magne)

Etter JORN var det tid for kveldens headliner, Hammerfall. For min del kunne gjerne JORN vært headliner, til det er de mer enn gode nok. Men Hammerfall skulle få avslutte kvelden (for min del).

Svenske Hammerfall leverer powermetal med masse publikumsappell og allsang. Stemningen var på topp hos publikum. For øvrig utrolig at publikum holder ut så lenge, festivaldagen strekker seg jo fra 12-tiden til kl. 02.00 for de som holder ut til slutt.

Som nevnt er dette et band som har masse publikumsappell, vokalist Joakim Cans maner folk foran scenen til å synge med. Når han så løfter hånda, knytter neven og minner om at den kan brukes som en hammer, samtidig som gitarist og grunnlegger Oscar Dronjak tar fram sin gitar formet som en slegge, så vet publikum hva som kommer:

Hammer high this is a freedom cry!
Hammer high, no one should ask me why!
It's my life - Proudly I will defy!
Hammer high until I die!

«Hammer High» ble dessverre min siste låt for kvelden. Taxien ventet, og jeg visste det ville bli en laaang lørdag. Takk for dansen, Hammerfall, det ble for meg en fin avslutning på en flott dag på Karmøygeddon Metal Festival.