TNT i storform

Helga 7. og 8.mars inntok TNT Sørlandet. Først på et nær utsolgt Kick Kulturhus i Kristiansand, deretter for en smekkfull Klubbscene i Buen Kulturhus i Mandal. Bandet var i storform, og leverte to flotte konserter.

TNT på Sørlandsbesøk. Her på Buen kulturhus i Mandal.Foto: Svein Frydnes

Fredagen var viet Kristiansand, og denne anmeldelsen er basert på opplevelsen derfra. Bildene er derimot hentet fra både Kristiansand og Mandal.

TNT har holdt det gående i 40 år, og er nå ute på sin Out From Under the Black Cloud-turné. En turné som bringer dem til alt fra Operaen i Oslo til en liten klubbscene i Mandal. Men bandet er profesjonelle, og gir alt for publikum. Setlista er konsentrert om de tre første engelskspråklige albumene; Knight of the New Thunder (1984), Tell No Tales (1987) og Intuition (1989), samt My Religion fra 2004. I tillegg enkeltlåter fra noen av de andre albumene. Med andre ord en mimrekveld fra storhetstida. Og mimrekveld ble det. Publikum var med fra første note, og allsangen runget på flere av låtene.

Jeg har hørt TNT noen ganger, og har ikke alltid vært like imponert over det de har levert. I TNT er det to helt sentrale personer (når ikke Morten «Diesel» Dahl er med, slik som på denne turnéen), og det er vokalist Tony Harnell og gitarist Ronni Le Tekrø. Er ikke de påskrudd, så faller fort bunnen ut av konserten. Derfor var jeg litt spent på spenningsnivået til de to herrene. Men det var ingen grunn til bekymring. Begge to leverte en topp konsert! Harnells vokal var strøken stort sett gjennom hele konserten, og vi fikk akkurat passe med gitar-magi fra Le Tekrø.

Resten av TNT leverer også veldig bra. Sid Ringsby er brilliant på bass, og det samme er Roger Fitzwilliam på keyboard. Mannen bak trommene – «Diesel» Dahl – er dessverre syk, men Tarjei Strøm gjør en fantastisk jobb som vikar-pisker. I tillegg har de Nina Brovoll og Chelsea Wold på kor.

Konserten åpner med «As Far As Her Eye Can See» fra Tell No Tales. En bra åpning, der både Harnell og Le Tekrø får briljere. Deretter «She Needs Me» og «Angels Ride». Lyden er ikke helt topp på de 3-4 første låtene, men så justerer de det inn, og fra «Downhill Racer» fra Realized Fantasies og inn er lyden bra. Lysriggen gjør sitt, det er lite å klage på. Det er bra trøkk, og en heftig stemning. Aldersmessig er det mange i klasse 50+, det er jo gamle helter som står på scenen. Bandet har holdt på siden 1982, med unntak av en pause midt på 90-tallet. Som sagt er mange av låtene hentet fra perioden 1984-89, så kvelden er en skikkelig reise ned «the memory lane». Rundt 550 billetter er solgt, og publikum vet å hylle sine helter.

Etter «Downhill Racer» er tid for et klassisk intermezzo, hvor Ronni Le Tekrø og Roger Fitzwilliam fremfører «Classical Romance» fra Knights of The New Thunder, mens resten av bandet tar seg en pause. Vakkert! Og enda mer vakkert om publikum hadde klart å være stille og lyttet… Men dette er jo i utgangspunktet en rockekonsert, så da må det skravles og jabbes. Det klassiske stykket toner ut, og Fitzwilliam driver opp stemningen med orgelet før «Forever Shine On» riffes i gang. Nydelig vokalarbeid av Harnell her.

Før «Northern Lights» forteller Tony Harnell hvor fantastisk det er at bandet har holdt på i 40 år, hvor nydelig Norge og menneskene her er, og ikke minst hvor vakkert nordlyset er. «Northern Lights» er en herlig kjærlighetssang, hvor hele bandet imponerer. Ikke minst en sang hvor Tony Harnells stemmeprakt kommer til sin rett. Heftig tromming fra Strøm og deilige solos fra Le Tekrø. Et høydepunkt fra konserten.

Publikum bidro flere ganger med allsang, selv om det til tider var litt tungt å dra i gang. Da er det flott å høre at de bidrar sterkt når TNTs kanskje mest kjente – og ihjelspilte – låt, «10000 Lovers (In One)» dras i gang. Dessverre er dette sangen som Tony Harnell virker å slite mest stemmemessig med. Godt da å ha solid publikumsallsang og dyktig koring fra bandets egne korister. Det var siste ordinære låt, men selvfølgelig var det lagt opp til ekstranummer.

Jeg hadde håpet å få høre låta turnéen er kalt opp etter, «Out From Under The Black Cloud». TNT har, så vidt meg bekjent ikke gitt ut den, men Tony Harnell har den med på et soloalbum fra 2008, og jeg vet TNT har spilt den på enkelte konserter på denne turnéen. Men ikke på Kick.

Til gjengjeld fikk vi nydelige «Eddi» fra TNTs debutalbum. Opprinnelig på norsk, men denne kvelden i engelsk språkdrakt. Vakkert. Og kanskje litt overraskende med ballader som ekstranummer, men publikum tente lydig sine digitale lightere (mobiltelefoner) og svingte dem over hodet. Og så ble det skikkelig trøkk til slutt med «Seven Seas» fra Knights of The New Thunder. Noe annet ville vært utenkelig.

TNT leverte absolutt en flott konsert, og de får en fortjent 5/6. Jeg storkoste meg. Setlista inneholdt flere «ikke så veldig kjente» låter, men det kan være like bra som en hitparade. Og når konserten gjennomføres så bra som den ble gjort denne kvelden på Kick Kulturhus, så sitter i hvert fall jeg igjen med bare gode følelser.

Takk til TNT for en flott kveld. Takk til et engasjert publikum. Og ikke minst takk til arrangørene.