Lørdag i romjula var det klart for den tradisjonelle Romjulsbluesen i regi av Mandal Bluesklubb. I tillegg spilte elTholos på Sjøboden Live Scene. Jeg tok turen innom begge steder. Det ble en «berg og dal-bane»…

BillyBluesBoys på Romjulsblues #17 i Buen kulturhus i Mandal.Foto: Svein Frydnes

Romjulsblues

For 17. gang inviterte Mandal Bluesklubb til Romjulsblues. I begynnelsen ble den arrangert på ærverdige Venterommet, før Buen Kulturhus og Klubbscenen ble det valgte konsertlokalet. I den senere tid er Romjulsbluesen forbeholdt lokale artister, denne kvelden var det to lokale band som stod for underholdningen. Lokalet var langt fra halvfullt, men de som hadde møtt opp koste seg rundt bordene foran scenen.

Først ut var den nykomponerte trioen BluesBillyBoys. En trio som består av erfarne musikere, som til vanlig bidrar i andre musikalske sammenhenger, men som hadde forent krefter for anledningen. BluesBillyBoys består av Anders Christensen (bass), Pål Stokken (trommer) og Kjetil Reithaug (vokal/gitar). Som bandnavnet tilsier, presenterer trioen en blanding av blues og rockabilly. Og det svingte bra. Dette er dyktige musikere som kan sitt fag. Veldig moro å høre dem fremføre gamle klassikere, som «Hey Bartender», «Return To Sender» og andre. Dessverre klarte ikke trioen å jage publikum opp fra stolene, selv om det helt klart var musikk til å danse til. Skal jeg pirke på noe, så må det være at det ble litt mye vas og intern humor mellom sangene, en humor som ikke traff publikum noe særlig. Kjør heller låtene deres, der er dere gode. Virkelig en musikalsk godbit, dette. Og publikum ropte da også på mer, da BluesBillyBoys gikk av scenen. Men repertoaret var oppbrukt etter tradisjonelle «Run, Rudolph, Run».

Hedningesida på Romjulsblues.Foto: Svein Frydnes

Det andre bandet på årets Romjulsblues-plakat var Hedningesida. Et band som har holdt på en liten stund, og som – i likhet med forrige band – bare har coverlåter på setlista. Men det er coverlåter med egen vri. Også Hedningesida består av erfarne musikere som har en fot også i andre band. Repertoaret består av låter fra kjente artister som Joe Bonamassa, Lenny Krawitz, Tina Turner og Deep Purple. De spiller virkelig bra, og de klarer også å få publikum opp på gulvet med «Play That Funky Music» (muligens flere også, men jeg fikk dessverre ikke med meg hele konserten). Kenn Bjørhusdal Bak Jensen briljerte på gitar. Og Trudi Leivestad sang bedre enn noen gang, masse trøkk. Bak seg, og på siden, har de Børre Safar på bass. Som for anledningen hadde latt skjegget gro, og iført seg julenisseklær – det er da for pokker RomJULsblues! Trommene trakteres av Bendik Bjørnsen og Kjetil Wiblemo Sjølingstad tryller fram liflige toner på keyboardet sitt.

Som nevnt serverer de coverlåter med egen vri. «House Of The Rising Sun» av The Animals er et eksempel. Nydelig fremført! Også Tina Turners «Nutbush City Limit» ble ypperlig spilt. I det hele tatt en flott konsert, i hvert fall det jeg fikk høre.

Dessverre måtte jeg dra halvveis ut i konserten til Hedningesida, for å nå en annen konsert. En beslutning jeg angret litt på…

ElTholos

På Sjøboden Live Scene hadde de lokale heltene i elTholos rigget til konsert. Jeg har aldri hørt bandet, men hørt mye om dem. Derfor droppet jeg slutten på Romjulsbluesen, for å få med meg konserten med elTholos. Bandet består av Even Ljungqvist og Terje Fredriksen på bass, gitar og vokal, samt Ronny Tholo på trommer. Etter hva jeg var blitt fortalt, så bestod repertoaret til også dette bandet av coverlåter. Noe som ikke er galt i seg selv, slik både BluesBillyBoys og Hedningesida just hadde bevist på andre siden av elva. Jeg vil tippe det var rundt 45-50 mennesker som hadde tatt turen til Sjøboden Live Scene, blant dem mye familie og venner. Og allerede før bandet entret scenen var det rimelig god stemning blant publikum. Det tegnet til en heftig kveld. Og heftig ble det.

elTholos rocket jula ut på Sjøboden.Foto: Svein Frydnes

ElTholos dro skikkelig på helt fra starten. Voldsom energi, ikke minst hos Tholo bak trommene. Så mye energi, at han nærmest overdøvet de to andre. Det ble en tøff jobb for Salve i lydbua. Vokalen ble veldig metallisk, som om det ble sunget gjennom en hermetikkboks. Instrumentalt var det ikke noe å utsette; bra gitar og bass-arbeid, som på de første låtene ble håndtert av henholdsvis Fredriksen og Ljungquist (senere byttet de instrument). Vokalen ble delt på dem begge. Til å være så mye trøkk fra scenen, var publikum veldig stillestående. Bortsett fra bak i lokalet, der noen dro i gang litt swing. Joda, her var det dans på lokalet.

Jeg har hørt elTholos på videoer tidligere, og der har instrumentene vært mer avstemt mot hverandre. Da hørtes de veldig bra ut, både instrumentalt og vokalmessig. Dessverre ble det for meg ingen stor musikalsk opplevelse denne kvelden. Og det skyldtes ikke låtene som ble spilt, for å covre artister som Backstreet Girls, Oslo Ess, Jokke, CC Cowboys og Creedence Clearwater Revival burde være en suksess-oppskrift. Det var nok lyden som ødela for elTholos denne kvelden. Jeg hører dem gjerne igjen, og tror jeg kan få en annen opplevelse da.

Dessverre fikk jeg ikke med meg hele konserten på grunn av andre avtaler, men det ble en fin kveld, med varierende opplevelser. Takk til Mandal Bluesklubb som holder liv i Romjulsbluesen. Takk til Sjøboden Live Scene for utrettelig arbeid for livemusikken. Og takk til bandene som stilte sine musikalske ferdigheter til disposisjon denne siste lørdagskvelden i 2024.

TAKK FOR I ÅR!