Torsdag før juleaften var det klart for et av høydepunktene i konsertkalenderen til Sjøboden Live Scene, nemlig den tradisjonelle julekonserten med Valentourettes. Konserten var utsolgt for lenge siden, og alt lå til rette for en vakker førjulskveld.

Jula ringes inn med Valentourettes tradisjonelle julekonsert på Sjøboden Live Scene i Mandal.Foto: Svein Frydnes

Allerede tidlig var det stinn brakke i første etasje. Konsertstart var satt til klokka 22.00, med innslipp en time før. Men kvart over åtte måtte innehaver Richard Frandsen se seg nødt til å slippe de første innforbi – trengselen ble rett og slett for stor, og det var like før ølkranene gikk varme. Med folket fordelt på to barer og to etasjer roet ting seg litt. Men spenningen etter å få Petter, Kula, Pogo og Tarjei på scenen var til å ta og føle på. Dette er en konsert som trekker mange folk som ikke er å se så ofte på konserter i byen, men denne konserten må de ha med seg. Det blir liksom ikke helt jul uten.

Så toget bandet gjennom folkemengden, og det var klart for konsert. Som vanlig åpner konserten med Valentourettes med heftig riffing av Petter Baarli, mens Runar «Kula» Johannessen (trommer) og Petter «Pogo» Taranger (bass) følger på, og så er det klart for Tarjei Foshaug på vokal – «Tida er inne»! Samme åpning som de fleste gangene jeg har sett dem (om ikke alle), men like gledelig for det.

Og så kommer de som «perler på en snor», alle klassikerne som vi kjenner, og er så sabla glad i; «Alt kan repareres», «Sitter på en bombe», «Hvis jeg var deg», «Her kommer vinteren», «Øl» og «Verdiløse Menn» og mange flere. Sangene vi kan teksten på, sangene som for noen (ganske mange, kanskje) beskriver ungdomstida. Skrevet på en slik måte at vi kjenner oss igjen, vi slipper oss løs, vi synger med og for en kveld legger vi til side alle problemer og bare lar oss føres med i tekstene om mørke ting. For tekstene til Joachim Nielsen er ikke spesielt lystige. De handler om rus og elendighet, men også om vennskap og kjærlighet. Fremført på en så utrolig bra måte av noen av musikerne som spilte sammen med Jokke. Og sunget av en vokalist som har tatt over mikrofonen etter hovedpersonen på den ypperste måte.

Jubileum på jubileum

Men likevel, det er ikke tvil om hvem som er hovedpersonen – det er mesteren bak alle disse flotte sangene, Joachim «Jokke» Nielsen. Jokke skulle fylt 60 år i år, men dessverre gikk han bort så alt for tidlig. Da er det bra at noen kan føre arven videre med respekt og verdighet. Men det var ikke bare Jokkes jubileum som skulle feires denne kvelden. Det var også jubileum for Valentourettes på Sjøboden Live Scene. 10 ganger har de holdt julekonsert her, og slikt markerer man med låta «Tilbake Til Deg» fra Jokkes soloalbum Nykter fra 1996. En sang jeg ikke tror jeg har hørt så ofte på Sjøboden Live Scene. Men ellers er setlista relativt kjent, med sanger som passer perfekt for publikum, et publikum som villig synger med. Ikke minst når bandet drar i gang «Hvis jeg var deg»…

Hvis jeg var deg, så ville jeg spandert en øl på meg
Hvis jeg var deg, så ville jeg spandert en fyll på meg

Tenk på alt det morsomme vi sammen kunne gjort
Hvis jeg var deg, så ville jeg spandert en øl på meg

Valentourettes hadde som nevnt 10-årsjubileum på Sjøboden Live Scene denne kvelden. Men det gjaldt ikke alle. I 2014 ble vokalist Tarjei Foshaug sittende værfast på flyplassen i London, og rakk ikke konserten. Hva gjør man da, når både band og lydmann står klare? Jo, man trekker opp publikum til å synge. Per Bertram Aanonsen dro det tyngste lasset, med å synge de fleste låtene, mens andre også bidro. Denne kvelden var Per også blant publikum, og tok seg en tur på scenen. Men sangen overlot han til Foshaug.

Gutta

Jeg har vært på alle konsertene Valentourettes har holdt på Sjøboden Live Scene. Vi får aldri noe revolusjonerende nytt; vi vet hva vi får - vi får sanger fra Jokke-katalogen - og vi får det servert av de beste. Ikke alltid har musikerne hatt sine beste dager, men gode konserter har det alltid blitt. Denne kvelden var bandet på topp. Og jeg vil påstå at det er én av de aller beste Valentourettes-konserter jeg har overvært. Petter Baarli spilte som en Gud, rocket og duckwalkte og riffet gjennom hele konserten. Til og med da han røk en streng, klarte han å lage show av strengeskiftingen. Herlig! Runar «Kula» Johannessen dro til så slagverket dirret. Nydelig. Og Petter Pogo stod som en sindig og rolig nordlending på siden og sørget for solid bassing. Foran showet Tarjei Foshaug, fikk med seg publikum og leverte et flott vokalarbeid. Fantastisk konsert.

For kort tid siden mistet Rocke-Norge en fantastisk vokalist, da Backstreet Girls Bjørn Müller døde. Han ble selvfølgelig minnet, og sangen «Action» ble dedikert Bjørn.

Alle konserter har en slutt, men både band og publikum ønsket å holde på lengst mulig. Likevel, det er en tid for alt, og når Foshaug begynner på strofen «Ja, så sitter vi her igjen, som om vi var noen gamle menn…», vet alle at det er klart for siste sang – «Gutta».

Så er det slutt. Men kvelden er ung, og veldig mange blir igjen – for å prate med bandet, for å fortsette festen, eller bare for å henge rundt. At det er torsdag, og for kanskje de fleste arbeidsdag dagen etter synes ikke å bekymre folk så mye. Men er en i Jokke-verden, betyr ikke det så mye. Da handler det om å ha det bra.

Takk til Valentourettes, som år etter år legger turen til Mandal for å sette oss i den rette juletemningen. Takk til Richard og Sjøboden Live Scene som setter opp konsertene (selv om denne konserten vel ikke er den mest risikofylte konserten å sette opp…), og takk til et fantastisk publikum som bidro til at konserten ble en suksess.

For vi er gutta som har opplevd alt,
Så vi trenger ikke å oppleve mer.

Vi har vært verden rundt, det vil si Kjøben og London
Det fins ingen ting som ikke vi har prøvd…