En kald november-fredag inviterte progmetallerne i Communic til jubileumskonsert i Buen. Ikke veldig mange tok imot invitasjonen, men vi som var der fikk en flott konsertkveld.

Communic feiret 20-årsjubileum i Buen kulturhus i Mandal.Foto: Svein Frydnes

Det var tidlig konsertstart, nøyaktig klokken 20 entret Communic scenen og satte i gang med første låt. Åpningslåta var «Communication Sublime» fra debutalbumet Conspiracy In Mind. Og med den låta var standarden for kvelden satt. Nydelig fremført med veldig bra lyd.

Communic har gitt ut seks album, om vi ser bort fra de to demoene som kom før debutalbumet. Seks album av ypperste kvalitet. Musikken har brakt dem ut i verden, blant annet har de spilt på Wacken Open Air, men bandet har aldri vært noe hardt-turnerende band. Det har stadig vært ting som har kommet i veien. Derfor bør virkelig folk stille opp når muligheten byr seg. Og kanskje kan det bli litt flere muligheter fremover, etter at de er tatt inn i Live Wire-familien. Men «profeter i egen by» er jeg redd de aldri blir.

20 år i progressiv tjeneste

Som nevnt har Communic gitt ut seks album, og Oddleif Stensland (gitar/vokal) lovet at publikum skulle bli med på en reise gjennom 20 år, hvor de kom innom alle albumene. Og de holdt ord.

Musikken til Communic er progressiv, hardtslående og med et vanvittig driv. Tittellåta «Hiding From The World» fra den siste utgivelsen deres, som kom ut i 2020, gir oss et godt eksempel på det. Nesten 10 minutter med gåsehudfremkallende vellyd.

Selv om Klubbscenen i Buen Kulturhus knapt var halvfull, gav publikum bandet skikkelig feedback. Og når Oddleif ber om litt «Wembley-stemning», er ikke publikum sene med å tenne fotolysene på mobilene sine (det er ikke så mange som har lighter, lenger…) under introen til «A Wayward Soul» fra det nydelige albumet The Bottom Deep (2011).

Tyve år er lenge, og mye har endret seg på denne tiden. Låter som gikk veldig bra å spille da, kan være mer utfordrende nå. Det er jo ikke akkurat enkle låter Oddleif, Erik Mortensen (bass) og Tor Atle Andersen (trommer) lager. Det er progressive låter så det holder. «The Pulse Of The Earth» fra Where Echoes Gather (2017) er ei slik låt (eller 2 låter, siden den er delt i to deler). Som Oddleif sa:

- Det er nesten så jeg angrer på at vi gjorde den så komplisert som vi gjorde den gangen…

Men «The Pulse Of The Earth» ble fremført like perfekt som alle andre låter denne kvelden.

Det vil si, alt gikk ikke smertefritt. Under introen til «Ravens Cry» bommer Oddleif på duren, og må begynne på nytt:

- Det er en fordel å begynne i samme dur som de andre gutta boys…

De kommer i gang igjen og leverer en krem-versjon av denne nydelige låta fra Payment Of Existence (2008).

Siste låt i ordinært sett var låta det hele startet med i 2005 – tittellåta fra debutalbumet Conspiracy In Mind, som kom ut i 2005. Det betyr forresten at det blir et nytt 20-årsjubileum til neste år, nemlig jubileum for den første offisielle utgivelsen til Communic.

Svart belte i bassing

Naturligvis må det ekstranummer til. Men først er det tid for utdeling av pris for lang og tro tjeneste i Mandals Rock n’ Roll, nemlig «Svart belte i bassing» som naturligvis gikk til Erik Mortensen. En pris Erik virkelig fortjener! Som takk leverer Erik en heftig bass-solo (det er ikke ofte vi hører det på konsert), som går over i kveldens første cover-låt: «For Whom The Bell Tolls» av Metallica. Neste låt er også en cover-låt. Men det er ei låt som Communic har gjort til sin egen, ikke bare en kopi av originalen, nemlig «Johnny’s Song» av Helldorado. Ei låt jeg mener Communic bør utgi, versjonen er for bra til ikke å bli hørt av andre enn de som kommer på konsert.

Så er det klart for en skikkelig avslutning, med to låter fra et av mine favorittalbum, The Bottom Deep, nemlig «Denial» og «Flood River Blood». Vakkert!

Publikum vil selvfølgelig ha mer, men det er ikke mer å hente.

Takk til Communic for et av mine desiderte høydepunkt fra årets konsert-sesong. Jeg storkoste meg! Nå skal det sies, at jeg vel har til gode å overvære en ræva konsert med Communic, men denne var langt på vei perfekt. At det ble spilt litt feil på «Ravens…» er bare sjarmerende. Det eneste som etter min mening trekker litt ned, er at det ble puttet inn to cover-låter, når en vet at katalogen deres inneholder så vanvittig mange sterke låter. Kontakten publikum – band er perfekt; det gis tilbakemeldinger fra publikum underveis, det gis blikk og fakter fra bandet. Det er mange kjente, og kjennere, av bandet i salen. Blant annet traff jeg en som hadde tatt turen fra Fredrikstad for denne konserten. Imponerende!

Etterpå var det tid for mingling, merch og nachspiel. Takk for festen, Communic!