Det er en første gang for det meste, untatt det man aldri gjør. Denne gangen var det et besøk på Piren kulturrom i Mandal. Anledningen var en duo som allerede hadde hatt sin debut i samme lokal for en god stund siden. Jeg rakk det ikke den gang, men var heldig og fikk det til å klaffe denne helgen.
Duoen, Ann Kristin Eikeland fra Kvås, og Kjetil Reithaug fra Mandal, nå bosatt litt lenger øst, var ikke ukjente navn. Hverken for meg eller publikum. Kjetil har jeg truffet på mange ganger tidligere, oftest i Mandal, og gjerne med mandalsbandet Blues Supply. Jeg har til og med observert dem på samme scene i Konsmo for noen få år siden, da Kjetil var gjesteartist hos Blow Your Heads Off, et band Ann Kristin Eikeland var et viktig medlem av.
Ann Kristin er ellers aktuell som vokalist i Symfonica, et metallband som spiller ganske hard julemusikk. Symfonica er relativt nytt, men hun har vært aktiv i musikkbransjen siden før hun var sterk nok til å løfte trekkspillet. Blant annet i bandet Oakland. For de som følger ekstra godt med har hun også fått vist seg på rikstelevisjonen i programmet The Voice.
Hennes stemmeprakt var omtalt og fremskrytt god tid i forveien, og det er sannelig ikke mange tonene hun trenger å synge før all tvil elimineres. Om det er country, rock eller metall - dama er et talent av de sjeldne. Jeg har vært på en lang rekke konserter med denne stemmen, og jeg blir like forfjamset og imponert hver eneste gang.
Kjetil Reithaug er i det litt mer uslepne hjørnet av musikkuniverset, nemlig blues og rock. Og der er han virkelig en skatt han også. Han utmerker seg både poetisk og lyrisk, som tekstforfatter og musiker. Med gitaren, stemmen og sørlandshumor engasjerer han publikum og leverer solid kulturell råkost.
Denne kvelden var det litt anderledes, da det nærmest ble en slags mimrekveld. Settlista bestod, med noen få unntak, av coverlåter fra forskjellige genre. Det ble minnet flere legender og musikalske vidunder som har gått bort den senere tiden. Hans Rotmo og Kris Kristofferson fikk ekstra oppmerksomhet.
Musikken passet for begge sidene av elva, og videre oppover i dalen. Inspirasjonen kom fra alle kanter, og ikke minst fra over dammen. Reithaug imponerte for eksempel med Bjøro Håland cover, og Ann Kristin presenterte Springsteen som vi aldri har hørt ham før.
Det var kort sagt en veldig fin kveld! Musikalsk spenn over generasjoner og genre. Jim Reeves, John Prine, Bruce Springsteen, Steve Earl +++. For min del toppet de det hele med en vanvittig fin fremførelse av Erlend Ropstad's, "Det er vår stillhet jeg behøver", som i all sin nydelighet har blitt spilt inn sammen med vidunderlige Moa Lignell.
Kjetil Reithaug og Ann Kristin Eikeland passer godt sammen, og leverte til de grader denne kvelden. Tusen takk for opplevelsen, begge to!