Siste lørdagen i september var det duket for trippelkonsert på Kick Kulturhus. På scenen stod tre så vidt forskjellige, og likevel ganske like, band som Tatt Av Dage, Omegashift og In Vain.
Det ble en trivelig og rocka kveld, med band i bra form, god lydproduksjon og ræva lyskjøring.

Tatt av Dage.Foto: Svein Frydnes

Det var langt fra fullt på Kick Kulturhus denne kvelden. Likevel mange nok til å skape god stemning. Gjennomsnittsalderen var i det øvre sjiktet. Kanskje ikke så rart, det var nok mange gamle rockere som ville oppleve Tatt Av Dage, folk som husket band som Natt og Tåke, Witchcraft, Antichrist, Vampire og Seventh Seal. Selv er jeg absolutt i aldersgruppen for disse bandene, men ryktene om dem nådde ikke Mandal – ihverfall ikke mine ører. Så jeg var spent på hva jeg ville få høre.

Første låt ut er «Bit For Bit», og umiddelbart får jeg assosiasjoner til Black Debbath. Ikke minst på grunn av vokalen til Per Ragnar Holter Andersen. Bandet spiller bra, det er god trøkk i veteranene. De har nok vært tålig aktive før de dannet Tatt Av Dage. Gitarist Erik Just Jacobsen imponerer på gitar, han har en herlig sound i planken sin. På keyboard har bandet Åsmund Åmdal. Dessverre drukner lyden fra ham litt i resten av instrumentene. Det gjør så visst ikke rytmeseksjonen; Sigve Hornnes drar hardt i de tykke strengene mens Hans Christian Eidskard pisker skinn. Og det gjør han så det høres. Imponerende og kult.

Tatt Av Dage leverte en flott åpningskonsert (jeg skal ikke si oppvarming, for bandene er vel egentlig tilnærmet likestilte i denne sammenheng). Lyden var veldig bra. Og bandet hadde absolutt en solid fanskare. Konserten ble avsluttet med låta «Alt Jeg Liker Er Farlig». Det vil si… Tatt Av Dage klarte det kunststykket å få tid til et ekstranummer. Men så var det slutt. Og det var en lykkelig gjeng med musikere som gikk av scenen, vel vitende om at de hadde gjort et solid stykke arbeid.

Omegashift.Foto: Svein Frydnes

Neste ut var Omegashift. Bandet har ikke så lang fartstid, jomfrukonserten hadde de vel for et år siden på SubTrees jubileumsfest. Men det er erfarne musikere, de fleste av dem. Sist jeg så dem, var jeg litt lunken til vokalist Jorunn, men hun har absolutt utviklet seg i riktig retning. Musikken er nok fremdeles ikke helt i hennes gate, men hun har bra trøkk i vokalen. Litt mer rocka attitute (som jeg ser hun virkelig jobber med), så er hun der. En som har attituden og det meste i forhold til metal-imaget, er gitarist Anders Elle. Svær og kraftig, langt hår og med noen herlige riffs og solos, samt en rå sceneopptreden. Han nøler ikke med å oppildne publikum, og publikum lar seg oppildne.

Låtene til Omegashift er stort sett hentet fra debutalbumet Doctrine Of Dust. I tillegg får vi høre i hvert fall én ny låt – «Dwell». Trommis Yngve Moum Jacobsen gjør en formidabel jobb blant kopper og kar i kjøkkenavdelingen, mens Tor Eivind Johnsen hamrer løs på bassen. Ytterst til høyre sørger Bjørnar Moum Jacobsen for de sarte, vakre gitartonene og solid riffing.

Omegashift har mange bra låter på repertoaret, og de serveres på en ypperlig måte. Den låta som treffer meg best, uten forkleinelse for resten av setlista, er «Lazarus Brigade». Den er så intrikat, progressiv og nydelig, og på den ene vendingen kunne en mistenkt låtskriverne for å ha lånt øre vel mye til Green Carnation og «My Dark Reflection…». Et nydelig musikkstykke er det uansett.

Omegashift gjorde seg på ingen måte bort på denne konserten, de leverte en skikkelig bra performance, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

In Vain.Foto: Svein Frydnes

In Vain hadde fått æren av å avslutte denne septemberkvelden på Kick Kulturhus.

Bandet gav i april ut sin femte fullengder, Solemn. Et flott og kritikerrost album, og denne konserten var en form for releasekonsert for albumet. I tillegg til låter fra Solemn, får vi servert låter fra den øvrige katalogen. Ikke minst fra 2013-albumet Ænigma. For øvrig et fantastisk album.

In Vain er for tiden inne i en litt vanskelig periode, vokalistmessig. Først valgte Andreas Frigstad å trekke seg fra bandet (imidlertid dukket han opp på konserten på Kick, på låta «Captivating Solitude», for å si «takk for seg» til fansen). Deretter ble Sindre Nedland syk, og måtte ta en pause fra bandet. Dermed stod In Vain uten hovedvokalist. Inn fra siden kommer heldigvis Kjetil Alver Lund. Kjetil har bakgrunn fra band som Arkentype og Våde. I In Vain har han store sko og fylle. Men konserten i Kristiansand viser at han er i stand til å gjøre akkurat det. Med en utrolig vokalkontroll mestrer han alle sangteknikker som trenges i In Vain. I tillegg har han dyktig hjelp i frontlinja; gitarist Johnar Håland, bassist Alexander L. Bøe og gitarist Kjetil D. Pedersen. Solid, og veldig bra.

Lydmessig fortsetter den gode trenden, mens lyskjøringen ikke imponerer. In Vain får det beste av lysene, men når lysteknikeren kun evner å sitte og tromme på knappene uten stans (bortsett fra noen minutter innimellom med rødt lys, så blir det slitsomt – både å se på, og å fotografere i.

Men gruff til side. Jeg koste meg under In Vains konsert, slik jeg også gjorde under de øvrige konsertene denne kvelden. Men det er en viss nivåforskjell. In Vain er så til de grader profesjonelle, både i utførelse og i kvalitet på låtene. Jeg lar meg imponere, slik jeg pleier å gjøre under konserter med In Vain. Savnet av Sindre Nedland er stort, men musikalsk ligger vokalen i de beste hender, eller rettere sagt strupe. Ikke bare synger Kjetil veldig bra. Han har en suveren publikumskontakt, og er stadig nede foran gjerdet hos publikum.

Etter ordinært program, kommer bandet tilbake og gir publikum ekstranummer i form av «Against The Grain» fra Ænigma. En solid konsert av In Vain.

Takk til bandene; Tatt Av Dage, Omegashift og In Vain. Dette var en varmende og god septemberkveld. Takk til Grusom Booking og Dirty Old Town for å booke band og sørge for å spre den gode musikken. Det er absolutt ikke deres feil at ikke publikum kommer. Og takk til Kick Kulturhus.

Også publikum bidro selvfølgelig til at det ble en fin kveld. Skulle bare ønske at flere fant veien. Tross alt – da jeg kom ut fra Kick, var Markens full av folk. Hvorfor ikke da heller gå og få tilført en dose god musikk-kultur, istedenfor å reke gatelangs i kulda? Neste gang…