The Raven Age

Denne kvelden startet med oppvarmingsbandet, The Raven Age. Jeg hadde hørt litt sanger fra disse noen dager i forveien og de virket som et spennende band innen rock- og metallsjangeren. Det er et engelsk band som ble dannet i London i 2009 av gitaristen George Harris og Dan Wright.
George Harris er sønn av Iron maden bassisten Steve Harris

The Raven Age fikk 8 sanger denne kvelden, og de startet opp med låten "Serpents tongue". Frontmann, George Harris, beveget seg godt på scenen og hadde mange gode gitarriff og fin energi. Han presenterer seg selv og gruppen og jobbet godt med å engasjere publikum.

Det var god lyd- og lyskvalitet som fremhevet bandets helhet. Låten, "The day the world stood still", rocket litt mer opp enn de øvrige sangene, med en helt rå gitarsolo og god vokal på Harris.

Det ble litt humor når Harris lot den ene gitaristen synge. Det fikk latteren fram i publikum, siden det skjedde så spontant. De oppfordret også publikum lyse med mobilene sine på slutten av låtene.

Helhetlig hadde jeg håpet mer Rock/metall låter som gav mer gass. Men jeg forstod mer etter endt konsert hvorfor The Raven Age tok sine rolige låter før Apocalyptica inntok scenen.

APOCALYPTICA (Intro Ecstasy of gold)

Apocalyptica formidlet Metallica som det mest naturlige i hele verden, med cello og et trommesett.Foto: Terje Ottesen

Salen fyltes fort opp da Apocalyptica inntok scenen. Var mange som tok opp tlf sine for å filme når bandet kom på scenen. Kunne aldri sett for meg at tre personer på chello og en trommis skulle klare å covre Metallica-låter på den måten disse her klarte.

Alle jubler og klapper da første låt starter "Ride the Lightning". Både lyden, lyset og energien fra bandet smittet over på publikum .

Gjennom hele konserten kjenner jeg at alle, inkludert meg selv, blir mer og mer giret. Bassen buldrer der jeg sitter og det blir mer og mer effekter som trer til helhetlig. Jeg har jeg aldri kjent og følt noe lignende. Jeg prøver å finne noen feil, men det er det ingen av. Dette er Chello på ett helt nytt nivå! Masse energi på scenen og de får virkelig med seg publikum. Headbanging og mega rocke'n'roll, og til tross for ingen vokalister, så får Apocalyptica med publikum som vokalister som passet ekstremt bra. De fikk til en slags 3D effekt på scenen med både røyk/lys som traff hver tone de spilte.

De gir ut nytt album i juni 2025.

Før sangen, "Unforgiven", forteller de at den er til minne om bassisten Cliff Burton, som døde tragisk i en bussulykke i Ljungby i sverige 27. september 1986.

Utover det var Apocalyptica ufattelig morsomme på scenen. De snakket mellom sangene og hadde en slags stand-up komikk der publikum lo godt. De siste låtene ble "Seek and destroy", etterfulgt av "One" - Alle i salen jublet.

Jeg forlot Rockefeller med følelsen av å bli helt satt ut, og det varte i flere timer etter konserten. Den mest perfekte konserten jeg noen gang har vært med på. Hadde aldri forestilt meg at cello skulle klaffe så godt med rocken.

Anbefaler Apocalyptica på det sterkeste!!!