Stilfull og røff musikk fra Bones Owens.Foto: Terje Ottesen

Bones Owens fra Nashville, Tennessee, skulle varme opp med sin bluesrock. Sammen med sine to andre bandmedlem på bass, keys og trommer, fikk de publikum til å kose seg med sitt 45 minutters sett. Han forteller det er første gang han er i Norge. Han har sin særegne og kraftige stemme og med sin musikkstil taktes og nikkes det gjennom alle låtene. For å ikke glemme klesstilen... Skinnjakke og solbriller.

Jeg la spesielt merke til bassisten som viste ekstra entusiasme - helt rått! Kjente musikken gav skikkelig feststemning når "WOOHOO" strømmet fra scenen. Bones er rå på gitarsolo.

Han slipper et nytt album om ikke så lenge, så vi fikk noen smakebiter fra det albumet.  

BLACKBERRY SMOKE

Blackberry Smoke viser at det fremdeles er rom for det gode, gamle. Gjerne ispedd litt nytt materiale i velkjent innpakning. Utsolgt på Sentrum Scene i hovedstaden sier jo sitt om den saken.
Foto: Terje Ottesen

Fremragende åpning! Det starter i mørket og lyser opp bandet. Bilde bak seg var logoen av bandet og en sommerfugl. De åpner med låten "Fire in the hole" og vi hører noen i publikum blir ekstra gira. Etter endt sang er det full jubel i salen.

Charlie Starr viser mye energi på scenen gjennom hele opptreden. Publikum klapper med armene hevet over hode til låtene. Mine observasjoner av låtene, så var det noen låter som publikum hadde som favoritter.  

"Waiting for the thunder"
"Pretty lille lie"
"One horse Town" 
"Lille bit Crazy"

Disse ble det ekstra jubel rundt, og publikum fikk synge med i flere av versene. Spesielt på låten "One Horse Town", sang publikum med på store deler av sangen. 

Så videre fra det nye albumet Like It Was Yesterday. Tross for at sangene allerede var satt så var det en i salen som ønsket seg en ekstra låt, og det sa selvfølgelig ikke Starr nei til. 

Det som gjorde mest inntrykk var da Charlie Starr introduserte "Azalea" fra sin nye skive, til minne om Brit Turner som var tidligere trommis. Hun døde av kreft i mars i år, bare 57 år gammel. Brit Turner er dypt savnet hos bandet. 
Publikum lyste med sine mobiler under ølglasset for å få en lanterneeffekt som Charlie Starr kalte for "The Oslo drinking lamp".

Starr var flink til å få med publikum i sine sanger, og det var virkelig fans i publikum. Til tider syntes jeg det var litt langtekelig, men de hadde mange gode låter. Charlie Starr så hele publikumet under konserten, de som stod helt øverst til de som satt nærmest. Han var flink til å introdusere bandets medlemmer, og vi så helt klart en god dynamikk i bandet.  

Til oppsummering så syntes jeg både lys og lyd fungerte veldig bra. Til tider man kjente trøkket godt der en satt. Charlie Starr var utholden på scenen og formidlet mellom sangene. Han var flink med sin fans.  
Siste ekstra nummer tar Starr på seg Cowboy hatten. Den passer bra til de tre sjangerne han har i sin musikk - country, blues og sørstatsrock, som er en fin blanding av det han leverer.