Jeg fikk kjenne hjerteslagene lørdag! Fra scenen ble jeg bombardert av heftige rytmer og råtøffe tekster. Hjerteslag besøkte Håndverkeren lørdag. Og for et liveband de er!

Det er så herlig å oppleve Hjerteslag på scenen!Foto: Svein Frydnes

Lytt til Hjerteslag sin musikk på plate, og gå deretter på konsert med dem – det er to vidt forskjellige verdener. Når du lytter til årets utgivelse Betonglandskap, eller noen av de andre albumene de har gitt ut, kjenner du roen senke seg. Du lytter til dype tekster om vokalist Robert Eideviks erfaringer og refleksjoner om å finne sin plass i verden, fanget i all sin annerledeshet. Så møter du samme Eidevik igjen på scenen, sammen med sine våpendragere Arve Isdal (gitar), Yngve Andersen (bass), Ivar Thormodsæter (trommer) og Herbrand Larsen (keyboard) – og BANG, så blir du truffet av en eksplosjon av lyd, energi og råskap. Det er så herlig å oppleve Hjerteslag på scenen.

På Håndverkeren denne kvelden hadde Hjerteslag en solid kontingent med dedikerte fans. Rekkene foran scenen sang med av full hals, levde seg helt inn i musikken. Akkurat slik Eidevik gjør. Manisk. Intens. Låtene er hentet fra hele katalogen, men bare en låt fra siste album før det såre bruddet mellom Robert Eidevik og resten av datidens Hjerteslag, Nattseileren (2018). Bruddet er tilbakelagt, og Hjerteslag seiler videre. I år gav de ut albumet Betonglandskap, med tekster om kjærlighet, 90-tallsoppvekst og rus, og en ærlig låt om egen diagnose i låta «Bipolar».

Lydmessig er det ikke den store opplevelsen; foran høres knapt vokalen mens instrumental-muren treffer deg midt i trynet, og når en står bak blir instrumentene dunkle, mens vokalen trenger godt igjennom. Men «Fuck sommeren», hva gjør vel det. Settet består av råsterke låter som smeller så kraftig at vi klarer oss uten perfekt lyd. Og at vi føler oss hensatt til Red Light District, er det knapt noen andre enn en fotograf (meg) som gidder å bry seg med. Vi er på en bølge av herlig og rå rock, og da er alt egentlig bra!

Da Hjerteslag gikk hver til sitt, snudde Robert Eidevik seg rundt, dro gjennom noen rettsaker og vant retten til både Hjerteslag-navnet og gammel katalog, og ikke minst – samlet sammen et superlag av musikere til «det nye» Hjerteslag. Gitarist Arve Isdal er en gitargud på alle mulige måter; rå riffs, en fandenivolsk attitude og han spiller så fett. Men hvorfor skulle han ikke det, med bakgrunn i noen av landets råeste liveband, som Enslaved og Audrey Horne. På bass – en (minst) 2 meter lang «kjærlighet-på-pinne»-sugende Yngve Andersen, som hamrer løs på bassen og maner massene til dyst og allsang. Med Thormodsæter på trommer og Larsen på keys komplementeres lydbildet, som danner et av Norges beste live-band.

Det er naturligvis ikke bare råskap, heftige riffs og dundrende bass hele tiden. Hjerteslag har nok av såre, vare låter under vesten, og noen av dem får vi servert denne kvelden. Heldigvis. «Linedanserinne», for eksempel. Med kun Robert Eidevik, Arve Isdal og Herbrand Larsen på scenen. Så sårt. Så vakkert. En nytelse. Eller min absolutte favoritt – «Post 5071», fra det kritikerroste Tyvens Dagbok (2022). På sin egen bitre måte forteller Eidevik hva som gikk galt:

- Eg har mistet noen venner i dag, de skulle stoppe meg i å hete Hjerteslag.

Dette er for øvrig første ekstranummer, etter at Hjerteslag har levert et fyrverkeri av en konsert, og publikum så til de grader vil ha mer. Og de får mer. Først nevnte «Post 5071», deretter «Sang Til Sonja», som glir direkte over i «Kong Oscars Gate». Til de to siste låtene danser etter hvert alle foran scenen samba. «Sonja, kom og dans med meg». Under siste låt hiver også vokalist Robbie seg ut i en crowdsurfing. Herlig!

Når siste tone ebber ut, og Robert, Arve, Yngve og resten av bandet har «high-fivet» og klemt publikum, blir jeg stående og lure på hva som traff meg. Svaret er vel så enkelt at jeg ble truffet av et musikalsk fyrverkeri ved navn Hjerteslag, og det var rett og slett en nytelse!

Takk til Hjerteslag. Takk til et engasjert publikum. Og ikke minst takk til Håndverkeren for at dere leverer nydelig kultur til folket.