Overskriften lyver litt. Men nylig besøkte Norges, etter min mening, beste AC/DC-tributeband – Bon Scotch – Mandal og Sjøboden Live Scene. Det ble en varm, svett og fantastisk morsom opplevelse.

Bon Scotch leverer AC/DC til punkt og prikk.Foto: Svein Frydnes

Bon Scotch har tolket AC/DC siden 2006. Æraen de leverer fra er 1975-1980, med andre ord gullalderen med Bon Scott i spissen. For mange av oss som har fulgt AC/DC siden starten, den beste tiden til bandet. Platene de gav ut i den perioden er overfylt med kvalitetslåter. Så Bon Scotch har et arsenal å plukke fra. Og de forsyner seg grovt. To timer non-stop kjører de showet sitt. 21 låter, og ikke et dødpunkt.

Bandet er, naturlig nok, samspilte etter så mange år (selv om ikke alle har vært med hele tiden). Og det er så drivende autentisk, det de leverer. Ok, jeg fikk aldri muligheten til å se Bon Scott live. Men jeg har sett utallige videoer med AC/DC og Bon Scott. Ikke noe galt å si om Brian Johnson som vokalist, men han og Bon var to forskjellige typer. Galskapen, råskapen, humoren – det var spesielt framtredende den første tiden, tiden med Bon Scott. Og det er akkurat det Bon Scotch så levende fremstiller.

Alf «Alfgus Romeo» Holme som en to meter lang Angus Young, herlig gal. Spiller som en gud og lager et fantastisk liv. Bon Voyage som Bon Scott – så lik i stemmeprakt og væremåte. Og så den stødige trioen som holder fast i tømmene: Anders Rossebø på rytmegitar, Magnus Røyrvik på bass og Christian Indregard på trommer. Likheten med AC/DC er slående. Anders og Magnus står stødige og pumper ut tunge rytmer, går to skritt fram og korer, og så to skritt fram. Som å se Malcolm Young og Cliff Williams.

Låtvalget er imponerende. Bon Scotch har plukket det beste fra de fem albumene Bon Scott var med på: High Voltage, Dirty Deeds Done Dirt Cheap, Let There Be Rock, Powerage og Highway To Hell. Og låtene fremføres med pondus. Og med kjærlighet. Dette er et band som virkelig lever seg inn i rollene til sine helter. Alf Holme fremfører den klassiske stripteasen, som Angus Young er kjent – eller beryktet – for. Morsomt. En som ikke er nevnt, er Gregor Campbell, mannen med sekkepipen. Det blir liksom ikke det samme uten en ekte scotsman på sekkepipe når bandet skal spille «It’s a Long Way To The Top (If You Wanna Rock ‘N Roll)». Herlig. I tillegg fikk vi klassikere som «If You Want Blood (You’vr Got It)», «Shot Down In Flames», «Jailbreak», «T.N.T» og «Let There Be Rock». Men også «mindre» kjente låter, som «Squealer» og «Fling Thing». Ei glimrende setliste.

Publikum storkoste seg under hele konserten. Godt og vel 60 mennesker hadde funnet veien til Sjøboden Live Scene denne september-kvelden. Det burde vært utsolgt, men samtidig ikke så overraskende. De som kom fikk i hvert fall valuta for billettpengene. Lars styrte lyden med stødig hånd, selv om det var hektisk aktivitet før konserten for å treffe lydmessig. Men under konserten satt det bra.

Takk til Richard på Sjøboden Live Scene som booker gode band. Takk til Bon Scotch, som leverte en kjempebra konsert. Og takk til et engasjert publikum. Neste gang fylles det enda mer opp foran scenen. Håper jeg…