Siste helga i august var det klart for Brynerocken 2024. En spennende lineup gjorde at forventningene var ganske høye, og til en viss grad ble de innfridd. Mye bra musikk ble servert innepakket i et flott arrangement.

Chris Holmes headlinet fredagen med hjelp på scenen fra blant andre Sonja Husebø (PS Maiden) og Victoria "Dorothea" Cederstrøm (Dorothea - Tribute to Doro).Foto: Svein Frydnes

Jeg dro, sammen med en kamerat, midt på dagen på fredagen for å slippe stress og for å være sikker på å få med meg alt. Festivalen holdes på Bryne Mølle, bare et (langt) steinkast fra hotellet. Genial beliggenhet, og når det på veien ligger en fantastisk restaurant – Brix Brygghus – så kan det knapt bli bedre. Etter litt god mat og drikke, var vi klar for innsjekk og første band.

Åpningsbandet var de lokale heltene i Frostbite. Et ukjent band for meg. Etter hva jeg skjønner har de holdt på siden 2017, og gitt ut et album, samt noen singler. En god, men noe anonym vokalist. Trommis imponerer på vokal, i tillegg til solid skinnpisking. Flere bra låter, med progressive elementer. Imponerende gitarspill av Jesper Risa Egge. Også keyboardisten gjorde en solid jobb. Bandet var dessverre ikke heldig med lyden, den ble noe komprimert og lite dynamisk. Likevel, en bra åpning på festivalen, til tross for lydutfordringer.

Dessverre skulle det bli flere enn Frostbite som led under svak lyd denne kvelden.

Neste ut var Sovereign fra Oslo. Trash/death med brutal vokal spilt på en glimrende måte. Dette var tøft. Solide låter, som alle er hentet fra debutalbumet Altered Realities, som kom ut i januar i år. Det er massivt, bra spilt og med en heftig trommis. Mye teknisk, som forsvinner litt i den «dumpe» lyden, men en hører at det er flotte instrumentalpartier her. Bassist/vokalist Simen Grong presterer imponerende. Veldig bra gjennomført, og en god opplevelse.

Iotunn leverte en veldig god konsert.Foto: Svein Frydnes

Så var det klart for dansk-færøyske Iotunn. Denne konserten hadde jeg sett fram til, etter å ha misset konserten på Karmøygeddon i fjor. Heldigvis har festivalsjef Svein Harald Kleppe nese for de gode band, og sørget for at jeg ikke måtte vente for lenge før jeg fikk høre dem live. Iotunn gjennomførte en veldig god konsert. Setlista bestod av fem låter fra albumet Access All Worlds, i tillegg til de to singlene som er gitt ut fra det kommende albumet; «Mistland» og «I Feel The Night». Det nye albumet, Kinship, kommer for øvrig 25.oktober. Vokalist Jón Aldará har en mektig stemme, som lider litt under forholdene. I tillegg leveres det solid gitarspill fra brødrene Jesper og Jens Nicolai Gräs.

Personlig synes jeg Iotunn leverte en veldig bra konsert, og jeg ser fram til neste gang våre veier krysses, da forhåpentligvis med bedre lyd.

Sorcerer var neste på plakaten. I likhet med de andre bandene ble de offer for tam lyd, til tross for lang lydsjekk. Sorcerer har lang fartstid, startet i 1988, og har gitt ut fire album. Det siste kom i fjor; Reign of The Reaper, og setlista består av låter fra denne og forrige album – Lamenting of The Innocent (2020). Det er bra låter i episk doom-stil. Solid arbeid av hele bandet, men fremst er Anders Engberg, med mektig vokal og bra publikumstekke. Flott konsert, som avsluttes med monumentale «The Hammer of Witches».

Headliner fredag var Chris «Mean Man» Holmes. Med en fortid fra W.A.S.P. lever han ennå på fortiden. Det er ikke mye «mean man» igjen i Chris Holmes, han er godgutten selv. Musikken han og bandet serverer er låter fra Holmes’ tid i W.A.S.P., som han flere ganger under konserten hevder er hans sanger:

• They can say what they want, but I wrote the lyrics!

Underveis på turnéen har vokalisten til Chris Holmes måtte kaste inn håndkledet. Holmes selv er ingen stor vokalist, så på Bryne har de da hyret inn to gjestevokalister: Victoria «Dorothea» Cederstøm (fra Dorothea Tribute to Doro) og Sonja Husebø (PS Maiden). Begge to fikk kun noen få timer på å forberede seg, og sett på bakgrunn av det, så gjorde de en glimrende jobb. I tillegg bidro bassisten på flere av låtene. Alt i alt ble det en bra, om enn noe alternativ, konsert. Chris Holmes selv gjorde ikke så mye av seg, det var helst bassisten som rocket scenen. Det hele avsluttes med Neil Youngs «(Keep on) Rockin’ in The Free World», ei låt som dras ut i det uendelige, men som også sørger for allsang for de som var igjen i salen.

Det ble dessverre merkbart færre mennesker igjen i salen etter Sorcerer. Kanskje er ikke Chris Holmes aktuell nok, kanskje begynte det å bli veldig sent. Men vi som holdt ut fikk en trivelig avslutning på fredagskvelden.

Lørdag

Dag 2 av årets Brynerocken opprant med strålende vær. Så etter litt billedjobbing tok jeg meg en spasertur rundt området ved hotellet. Men ikke for langt, en må spare beina litt til mange timer ståing på kvelden…

Brynerocken har bra navn på plakaten, og ikke minst et profesjonelt opplegg. Mat og drikke er ingen problem, sitteområder både ute og inne (men ikke i konsertsalen) og grei merch-avdeling. Egentlig rigget for mer enn de 2-300 som var der hver kveld. Og festivalen fortjener et større publikum. Likevel virket festivalsjef Svein Harald Kleppe fornøyd. Etter hva jeg forstod, så var det rekordsalg av billetter i år. Og da har man grunn til å være fornøyd.

Dark Delirium like heftig og fascinerende som alltid.Foto: Svein Frydnes

Første band ut på lørdagen var Rogalands-bandet Dark Delirium. Et melodisk death-band jeg har fulgt en stund. Et band som fascinerer meg med sin heftige musikk, sterke tekster og flotte liveopptredener. Etter min mening burde de spilt senere på kvelden, foran et større publikum. Men det er min mening. Bandet lot seg ikke affisere av litt glissent publikum. De kjørte på med sin opptreden. Simeon Ekse er en dyktig vokalist og ikke minst en intens frontmann som treffer publikum hardt. Halvar Moen leverer, sammen med Trygve Røysland, et solid gitararbeid, mens Kristoffer Fikstvedt (trommer) og Daniel Logi Thorsteinsson sørger for massiv rytme. Låtvalget er hentet fra alle fire albumene deres. I tillegg får vi ei ny låt, «Onslaught». «Echo Chamber», fra albumet New Era, dedikeres bandets forrige vokalist – David Ekse – som er blant publikum. Underveis bys det opp til moshpit, en mosh som også vokalist Simeon hiver seg inn i. En flott konsert av Dark Delirium, og nå satt også lyden mye bedre enn dagen før.

Overgangen til Tofteberg ble ganske stor etter fyrverkeriet til Dark Delirium. Tofteberg gjorde en grei konsert, uten at det for meg var den store opplevelsen. Nå så jeg heller ikke hele konserten, da jeg ble opptatt med andre ting en liten stund. Det jeg hørte av dem virket imidlertid mer rocka enn jeg hadde hørt på strømmetjeneste. Bandet hadde sine tilhengere som fylte plassen foran scenen, og det fortjente de.

Lokal Valuta hadde jeg heller ikke de store forventningene til. Jærsk rock med tekster på norsk. Artige, kritiske tekster. Det skal de ha. Og musikalsk imponerte de meg mer enn jeg hadde forventet. Mer rocka stil, bra trøkk. «Brenn byen ned!», «Navaren» og «Riggen». Flotte låter, med bra melodier og sterke tekster. Veldig bra konsert, og jeg hører dem gjerne igjen.

Solid konsert fra Sublime Eyes!Foto: Svein Frydnes

Så var det tid for tunge takter igjen. På scenen gjorde Arvid Tjelta og Sublime Eyes seg klar for en liten time med tung, melodisk death metal. Bandet spiller tungt, kjapt og rett i trynet. Her gis ikke ved dørene. Og folket liker det. Publikum er med. Lyden er god. Og passe høy. Bandet spiller utrolig bra, masse energi og spilleglede. Jan T. Vinningland kjører den ene kremsoloen etter den andre, og Tjelta synger som en metal-gud. Bak trommene finner vi en ny mann, Tommy Utsola, som vi sist så i nå oppløste Veislakt. En teknisk dyktig trommis. Låtene er hentet fra de to siste albumene, samt siste-utgivelsen – From Light unto Darkness (EP 2023). Dette var solid!

Rozario er et nytt band på heavy metal-scenen, og ute på en «signingsferd» med debutalbumet To The Gods We Swear, som kom i fjor. God, tradisjonell heavy metal, med rå gitarer, bra vokal og herlig rytmebruk. Låtene er fengende og det er et herlig driv over konserten. Vokalen til bursdags-«barnet» David Rosario er bra, men forsvant dessverre litt i lydbildet. Uansett en veldig bra konsert, og det skal bli spennende å følge Rozario videre.

Et band som ikke er spesielt nytt, er Backstreet Girls. Ute på sin jubileumsferd, kalt «40 YEARS 40 BILLION BEERS». Førti år på veien, levd rockelivet så til de grader, og leverer fremdeles noen fantastisk heftige konserter. På Bryne var de i storform. Både «gamlingene» Petter Baarli og Bjørn Müller, samt ungfolene Gaute Vaag og Jonas Amazonas, leverte en sterk konsert. Artig var det også å se at det, i motsetning til dagen før, fyltes det opp med publikum på siste konserten. Men alle vil jo se og høre legendene i norsk rock. Setlista er tålig tradisjonell. De fleste låtene har vi hørt før. Dog kan jeg ikke huske å ha hørt «It Ain’t Easy» fra Death Before Compromise…. spesielt mange ganger live. En helt utrolig bra avslutning på en flott festival.

Takk til d’herrer Svein Harald Kleppe og Håvard Hommeland og deres crew, som orker å dra i gang festivalen. Ikke var det utsolgt, noe det absolutt burde vært. Men tilbakemeldingen fra Svein Harald, var at det var rekord oppslutning i år og at neste år allerede er under planlegging. Da bør det bli utsolgt!

Takk for at jeg fikk komme, takk for musikkopplevelsene og ikke minst det herlig sosiale en opplever på slike festivaler. Jeg kommer gjerne igjen til neste år. 5. og 6.september 2025 er allerede krysset av i kalenderen.