Lørdag kveld besøkte bluesartisten Bjørn Berge Piren Kulturrom i Mandal. Et tredvetalls sjeler hadde trukket innendørs for å oppleve gitarvirtuosen, til tross for smeigedag og masse som skjedde andre steder i byen. Og de lykkelige sjelene fikk skikkelig valuta for pengene.

Bjørn Berge på Piren Kulturrom i Mandal.
Foto: Svein Frydnes

I januar kom Bjørn Berge ut med sitt nyeste album; Introducing SteelFinger Slim. Et veldig bra bluesalbum, med sterke låter – både cover- og egenproduserte låter. Naturlig nok var konserten sentrert om nettopp dette albumet, men i tillegg fikk vi også mye bra fra tidligere utgivelser.

Bjørn Berge startet med tre låter fra det nye albumet; «Devil Calling», «Bastards» og «Spoonful», før han slo over i spanske rytmer med «Buena» fra albumet I’m the Antipop (2007). Det er et utrolig bra trøkk i konserten. Lyden er høy, men klar og fin, og gitaren – med nye strenger – har en crisp og rå sound. Bjørn Berge høres ut som et helt orkester, selv om han er alene på scenen med sin gitar og «fotkloss» (som han høylytt tramper takten på). Berge nøyer seg med en gitar, som stemmes ut fra låtenes egenart. For som han sier:

- Før hadde jeg med meg tre gitarer, men når Jan Eggum kan klare seg med én, bør jo jeg også klare det. Jeg som er så flink, sier han med et glimt i øyet.

Ikke bare leverer Bjørn Berge herlig bluesmusikk, han binder også låtene sammen på en flott måte med humoristiske og til tider tørrvittige historier og kommentarer. Som når han forteller historien om journalisten som prøvde å være morsom når han skulle kommentere låta «Trains», og lurte på hvordan Berge kunne skrive ei låt som het «Trains», de har jo ikke tog i Haugesund:

- Nei, men «Trains» høres tøffere ut enn «Kystbussen», svarte Bjørn Berge.

En gang i ungdommen rotet Bjørn Berge seg borti ei jente, som han tok med hjem for å presentere for sin mor. Etter å ha studert jenta ei stund, trakk mora Berge til side og sa – Run for your life. Og slikt blir det sang av: «Mama Said»

Bjørn Berge lager mye lyd med gitaren og sitt fingerspill, helt eventyrlig herlig å høre på. Berge er en sann gitarvirtuos. Publikum sitter musestille, lyttende, og lar seg forføre.

Som nevnt er det ikke bare egenproduserte låter på det nye albumet. Fire av låtene er coverlåter. Lørdag fikk vi høre et par av dem, blant annet Berges versjon av T-Rex-låta «Get It On». Men som en kuriositet blandet han på mesterlig vis inn bruddstykker fra Kylie Minogues «Can’t Get You Out Of My Head» - til ære for den yngre delen av publikum.

På samme måten krydret han den – som han selv sa – ulidelig triste «Drifting Blues» (fra 2021-albumet Fretwork) med elementer fra Vamps «Tir n’a Noir». Om «Drifting Blues» er en trist låt aldri så mye, så er det også en fantastisk nydelig låt, sart og eksplosiv på samme tid. Bjørn Berge legger også her ned et fantastisk gitararbeid.

Bjørn Berge avslutter kvelden med en 20 år gammel gospellåt ispedd litt hiphop – «Black Jesus» - som ekstranummer. Publikum er storfornøyd, og kunne godt tenkt seg litt mer. Men Berge har det travelt, han skal hjem til Haugesund og har ei ferje å rekke. Bjørn Berge har vært i Mandal før, og han kommer garantert igjen. Da håper jeg flere stiller opp. For en konsert med Bjørn Berge har kvalitetsgarantistempel. En går ikke skuffet fra en Berge-konsert. Takk for en flott kveld!

Og ikke minst takk til Piren Kulturrom som setter opp slike flotte konserter.