Siste kveld på årets Karmøygeddon Metal Festival

Allsangen runget til svenske H.E.A.T.
Foto: Svein Frydnes

Etter fredagens knall og fall, var det litt tungt å komme i gang på lørdagen. Gikk dermed dessverre glipp av første band, men fikk heldigvis med meg resten av festdagen. Og det var MYE å glede seg over!

Autonomie gikk dessverre fløyten. Var blitt anbefalt bandet, og hadde lyst til å se og høre dem, men kroppen trengte også litt hvile. Tilbakemeldingene etter konserten var positive, så det var synd den glapp.

Første band for mitt vedkommende ble da tyske Words of Farewell. Melodisk death metal fremført med en herlig energi. Låtene hadde de hentet fra de fleste utgivelsene, spesielt siste EP – Stories To Forget. Vokalen deles på vokalist Alex og gitarist Erik, med en blanding av growling og clean. Bra vokal, og noen fete gitarsolos. Absolutt en bra oppvarming til Norges rockeikoner nr. 1: Backstreet Girls.

Backstreet Girls har spilt en årrekke på Karmøygeddon. Alltid på den lille scenen. Alltid rundt klokken to. Før konserten spurte jeg vokalist Bjørn Müller om ikke det hadde vært ok å spille på den store scenen. Men det kom ikke på tale. Både scene og tidspunkt var helt topp, svarte Bjørn. Og det er da ingen grunn til å bytte på noe som fungerer så til de grader. For selv om det er tidlig lørdag, er det smekkfullt i lokalet, og langt ut i restauranten, når Petter Baarli har gjort unna sine armhevinger, grepet gitaren og entrer scenen med siggen i munnen. Alt er som det skal være. Og konserten er det bare å gi tommel opp og full pott for. Backstreet Girls leverer sjelden en dårlig konsert, ei heller denne dagen. Det er så digg å se Backstreet Girls på RTS-scenen. Ikke bare er det smekkfullt foran scenen, trappa opp til scenen (artistinngangen) er også fylt av folk. «Bakgårdsjentene» har en høy stjerne både blant musikerkollegaer og hos det vanlige publikum.

Da var det tid for første band på Gassco Stage, Kristiansands-bandet In Vain. Et band jeg liker veldig godt, med sine dyktige instrumentalister og eminente kombo av clean, scream og growl vokal. Sindre Nedland kjører hovedvokal, med ei herlig blanding av clean og growling, mens Andreas Frigstad fyller på med scream. I tillegg har også bassist Alexander Bøe en rolle på clean vokal. Resten av bandet, med Johnar Håland (gitar) i spissen gjør også en strålende jobb. Bandet viser masse spilleglede. Nylig gav de ut nytt album, Solemn, som vi fikk høre flere låter fra. I tillegg bestod setlista av et par låter fra Ænigma (2013), samt «October’s Monody» fra debutalbumet The Latter Rain. Dette var en solid gjennomført konsert, til toppkarakter fra meg.

In Vain høstet toppkarakter!Foto: Svein Frydnes

Så var det tid for litt engelsk power metal i form av Neonfly. Et skikkelig energiband, der alle medlemmen gav mye og vokalisten gav alt. Vanvittig trøkk og show, og en herlig rå vokalist. Dette var heftige greier. Jeg fikk dessverre bare med meg de første tre låtene, men det var skikkelig moro å se. Og høre. For det var ikke bare show og galskap, det var også bra spilling. Dessverre overlappet Neonfly og neste band på storscenen at jeg bare rakk det første kvarteret.

På Gassco Stage var det nå klart for svartmetal fra Oslo, presentert av Tsjuder. De hadde delt opp konserten i to – en egen del og en Bathory-hyllest. Jeg fikk med meg en god del av første del, før sulten tok meg og jeg måtte finne litt fast føde. Tsjuder gjorde en bra figur, men det er tung kost – både musikalsk og tekstmessig.

Det var også neste band, tungt og brutalt, som jeg rakk så vidt innom etter en matbit: Shaarimoth på RTS-stage. Ikke helt min greie, dessverre. Det blir vel monotont.

Da passet det bedre, akkurat nå, med litt rock n’ roll fremført av svenskene i H.E.A.T på Gassco Stage. Det var ingenting å si på stemningen blant publikum, og allsangen runget. Vokalist Leckremo får med seg publikum, shower og holder et skikkelig liv på scenen. Resten av bandet følger opp og folk stortrives. H.E.A.T har holdt på siden 2007 og har gitt ut flere album. Denne kvelden tok de oss med tilbake til 2014 og fremover, og jeg lurer på om vi også fikk ei ny låt. Uansett – veldig bra konsert av H.E.A.T.

Neste ut på storscenen var veteranene i Kampfar. I 30 år har Per-Joar Spydevold (Dolk) og hans menn slitt scenen med sin hedenske svartmetal, og de har gjort det på mesterlig vis. Og de gjør det fremdeles på mesterlig vis. Kampfar leverte som vanlig, vil jeg si, en konsert av ypperste klasse. Låtene var hentet fra hele katalogen til bandet, fra debutalbumet Mellom Skogkledde Aaser til siste utgivelse Til Klovers Takt som kom i 2022. En flott blanding av rå låter. Publikum viste å sette pris på konserten, vel fortjent.

Overgangen til neste band er ganske stor. Fra mørke toner til Stratovarius sin power metal. Etter hva jeg forstod, så var dette den første konserten deres på lang tid, men det var ingenting å si på samspillet i bandet. Og kontakten til publikum var topp. Mange blodfan i fremste rekke, og de fikk det de ønsket – velkjente låter på rekke og rad, samt smakebiter fra siste albumet – Survive (2022, før det hele ble avsluttet med «Hunting High And Low». Bra lyd, bra lys, veldig bra konsert.

Neste ut var svenske An Abstract Illusion på RTS-stage. Atmosfærisk, progressiv dødmetal. En konsert jeg hadde sett veldig fram til etter å ha hørt litt på musikken deres. Jeg hadde aldri sett dem live før, og var spent på om de ville klare å gjenskape lydbildet på den lille scenen. Jeg ble ikke skuffet. Og jeg var ikke alene om å la meg imponere. Det seks mann store ensemblet fylte scenen med musikere og lokalet med vellyd. I utgangspunktet er bandet en trio, men her hadde de fylt på med dobbelt så mye folk. Lydbildet var veldig bra, det var atmosfærisk, nydelig. Hva jeg kaller «boblemusikk». Fantastiske overganger mellom det vakre og det brutale, rå instrumentalpartier – spesielt fra leadgitarist, og dyktig vokalarbeid. Publikum var dedikert, lyttet andektig og enkelte var helt i ekstase. Dette var topp klasse, og et band jeg håper jeg snart får høre igjen. Terningkast 6!

An Abstract Illusion presterte i øverste sjikt - Terningkast 6!Foto: Svein Frydnes

Det ble en utfordring å omstille seg til The Halo Effect etter maktdemonstrasjonen til An Abstract Illusion. Når så konserten var forsinket på grunn av tekniske utfordringer, og vi fikk noen stopp også i løpet av konserten, så kjente jeg entusiasmen dale. Men for all del, The Halo Effect er en dyktig gjeng, alle med bakgrunn i In Flames. Vokalist Mikael Stanne gjør en formidabel jobb med å dra med seg publikum, som gir god respons. Det er bra trøkk i bandet, masse spilleglede. Totalt sett en flott konsert, til tross for utfordringene. Vi fikk høre hele albumet Days Of The Lost, som kom i 2022, i tillegg til låta «Become Surrender» som ble utgitt i februar i år.

Så var det klart for kveldens headliner, finske Amorphis. Et band jeg har sett noen ganger, og som jeg har veldig sansen for. Vokalist Tomi Joutsen har en kraftfull stemme som mestrer både growling og clean veldig bra. Bandet tar oss med gjennom nesten hele karrieren fra Tales From The Thousand Lakes (1994) og fram til siste album, Halo, som kom i 2022. Amorphis gjør en flott konsert, og engasjerer publikum. En flott avslutning på en fantastisk festival!

Men en god fest(ival) fortjener et godt nachspiel. Og det har selvfølgelig Karmøygeddon tenkt på, for oppe på den lille scenen står Bon Scotch, etter min mening Norges beste AC/DC-tributeband, klar til å trekke ut det siste av festivalpublikummet. Og det klarer de til gangs. Nachspielet blir en fantastisk avslutning. Eller hva skal man si, når selveste Petter Baarli dukker opp og «spiller» sekkepipe sammen med Bon Scotchs Gregor Campbell på «It’s a long way to the top…»? Eller når to meter lange Alf «Alfgus Romeo» Holme hopper opp høyttalerne og spiller solo? Det er så vanvittig vilt og herlig. Petter Baarli er selvfølgelig også med på gitar på «High Voltage». Og Backstreet Girls’ Gaute Vaag er med på kor. Bon Scotch er et partyband av dimensjoner, som gir oss det beste fra Bon Scott-æraen av AC/DC, levert med kjærlighet. Og mottatt med kjærlighet av et publikum som elsker det de ser og hører. Nydelig levert.

Karmøygeddon 2024 - Nachspiel med sekkepipe-jam! Petter Baarli gjestet Bon Scotch.
Foto: Svein Frydnes

Da kan vi erklære Karmøygeddon Metal Festival 2024 for avsluttet, og begynne å se fram til 20-årsjubileumet i 2025. Takk for festen. Takk for musikken. Takk for opplevelsene!

På tampen

Jeg kan ikke gi meg helt, jeg må jo ha et par ord med sjefen sjøl – Johnny Angelund, før vi legger Karmøygeddon Metal Festival 2024 helt bak oss. Han sitter sammen med en av sine trofaste hjelpere, Leif Neverdahl, og mimrer om en vel gjennomført festival. Men ser kanskje like mye fremover mot nye konserter. For det er lite hvile på den gjengen, alltid nye konserter på gang.

Men jeg lurer på om de har landet, og om de følte det gikk etter planen?

- Stort sett gikk alt etter planen. Det gikk litt som i fjor. Gledelig i år var at det var såpass mange nye ansikter å se, flere ungdommer enn det har pleid å være.

Vi er alle tre enige om at det gjør bra med en fornyelse; ikke utskifting, bare tilskudd. For ellers ender vi opp med å måtte ha tre tribuner.

- Ellers gjorde vi noen strategiske endringer – reduserte litt på oppfylling av tribunen, samt la på litt på den lille scenen. Det siste gjorde at det ble bedre for bandene, samt at det lydmessig ble bedre.

Det siste kan vi i hvert fall enes om, for i det store og hele var lyden bra også på RTS-stage i år.

- Stort sett gikk det meste «etter boka». Et par-tre band ble litt forsinket på grunn av tull med eget utstyr, og måtte kutte i setlistene sine. Utover det holdt bandene tiden bra.

Festivalsjef Johnny Angelund fanget av festivalfotograf Gunnlaug Broshaugs alltid tilstedeværende kameraFoto: Gunnlaug Broshaug

I motsetning til tidligere år var det ingen band som brukte pyro i år, noe Johnny og Leif mener kommer av økonomi. Som de sier, det er ekstremt dyrt å være band i disse dager, alt er blitt mye dyrere, og da må en kutte der en kan. For øvrig fikk Karmøygeddon mye gode tilbakemeldinger på at alt var så bra tilrettelagt når de kom; både transport, innkvartering og alt bandene hadde behov for (jo, Johnny, det er lov å skryte, det er vel fortjent).

Før jeg slipper taket i Johnny Angelund, må jeg høre litt om neste års jubileumsfestival (20 år!!). Konkrete planer røper han naturligvis ikke, men han kan love en solid lineup. Nå skal vi huske at Karmøygeddon Metal Festival er en festival med 2000-kapasitet, og da er det begrenset hvor store navn en kan trekke til Kopervik. Men vi er jo vant til solide lineups, og det blir ikke noe dårligere når det skal feires jubileum, lover festivalsjefen.

7.juni legges det ut 30 band(!). Men en uke før – 1.juni - legges billettene ut, og da er det bare å sitte klar med «kjøp»-knappen, for folk er gjerne tidlig ute. For som Johnny avslutter med:

- Det er en fantastisk god følelse å vite at det finnes så mange der ute som stoler på at det blir en bra lineup, at halvparten av billettene ryker ut før noen band er annonsert.

Jeg sier takk for praten, og ønsker lykke til; med kommende konserter, og ikke minst – med Karmøygeddon Metal Festival 2025!