Karmøygeddon Metal Festival 2024 – en suksess-festival
Battle Beast leverte en kjempekonsert første dag av årets Karmøygeddon!
Foto: Svein Frydnes
Rapport fra dag 1 av Karmøygeddon Metal Festival 2024
Karmøygeddon Metal Festival 2024 er historie. Og for en helg det ble! Perfekt vær, en utrolig bra lineup, et fantastisk publikum og ikke minst en gjennomføring av festivalen som står til terningkast 6!
Som vanlig startet vi tidlig fra Sørlandet, mine to kompanjonger og meg, vi skulle jo rekke åpningskonserten med Ulvhedner. Turen opp gikk bra, vi fikk installert oss i vår airbnb-bolig og kom oss ned til festivalområdet.
Å komme til Karmøygeddon er som å komme til et familiestevne. En føler en kjenner alle, mange kjente ansikter, masse smil, hilsinger. Vaktene i portalen er som alltid vennligheten selv.
Jeg setter kursen mot den lille scenen (eller RTS-stage, som den heter), for å få med meg Ulvhedner.
God start på festivalen
Ulvhedner har lang fartstid i svartmetalens rike, uten at jeg har vært helt oppmerksom på dem tidligere. De gjør en rå og energisk opptreden, og sparker i gang festivalen på en glimrende måte. Publikum er med fra første riff, og liker tydeligvis denne koftekledde gjengen. Veldig forståelig, jeg blir også imponert! Låtene er stort sett hentet fra bandets to siste album; Legd (2022) og Fjosmetall (2023). Høydepunkt: «En Storm Derute» med sin herlige intro.
Også neste band, Diabolical, var satt opp på den lille scenen. Veldig praktisk å slippe å forflytte seg for hver konsert. Diabolical entrer scenen iført svarte kapper. Musikken er i death/black metal-skiktet. Tungt. Massivt. Tøft. Setlisten består av et bredt utvalg låter. Som de sier – Vi spiller det vi liker. Og det Diabolical liker, likte tydeligvis også publikum. Kjempestemning!
Triosphere leverte en flott konsert foran et lydhørt publikum.Foto: Svein Frydnes
Så er det tid for første band på hovedscenen (Gassco Stage), trønderne i Triosphere. Det er lenge siden bandet har gitt ut noe nytt, men det blir det kanskje en ordning på nå? I hvert fall ble det på konserten presentert flere nye låter. Bandet spilte bra, som alltid. Stemmen til Ida Haukland holder imponerende bra, rå og tøff. Flott konsert foran et lydhørt publikum. Litt glissent, men ikke så rart, det er tross alt tidlig ettermiddag en torsdag.
Etter Triosphere er det klart for finsk symfonisk svartmetal med Shade Empire. Bandet er vel inne i sitt tjuefemte år, og har fem album i bagasjen. Det siste, Sunholy, kom i fjor. Og det var herfra de fleste låtene var hentet fra. Setlista var ikke så lang, men heller lengre låter. Vokalist Henry Hämäläinen synger bra. Det er massivt og tøft. En del playback, naturlig nok, siden det er så mye symfonisk i musikken til Shade Empire. Bandet leverer en solid gjennomføring. Lyden er ok der jeg stod og lyssettingen bra. Flott konsert!
Lyden på Karmøygeddon Metal Festival er stort sett alltid bra. Spesielt på den store scenen. På den lille scenen har det ofte variert en del, det er vel også en et noe vanskeligere lokale å skru lyd i. Men i år synes jeg det har vært gjennomgående bra. Stort sett tror jeg det er Tom Poole Kerr som har vridd på knottene, og få kjenner vel lokalet bedre enn ham. Det gjør utrolig mye med gode lydopplevelser.
Og da er det på tide å bevege seg opp i «mørket» på den lille scenen igjen. Mørkt på alle mulige måter, for på scenen stod svartmetal-bandet Mork klar, med sine tunge tekster. Mork er Thomas Eriksen sitt prosjekt, men på scenen har han et solid lag med seg. Låtene er hentet bredt fra katalogen, ikke bare fra fjorårets Dypet. Publikum er med, de liker det de hører, og Mork leverer en solid konsert. Som alltid, tør jeg nesten påstå. Jeg kan i hvert fall ikke huske å ha hørt dem levere svakt. Det er dedikasjon i det Mork gjør.
Dessverre glipper en litt på noen låter med et tett program som på Karmøygeddon. En må skifte scene, gjerne litt kamerautstyr, i tillegg til noe overlapping på konsertene. Jeg prøver imidlertid å få med så mye som mulig av konsertene.
På den store scenen var det nå klart for sveitsiske Samael. Også Samael lander i den symfoniske/elektroniske delen av svartmetal’en. Bandet har holdt på lenge, ble dannet i 1987, og vokalist/gitarist Vorph er eneste medlem som har vært med fra starten. Litt spesielt er mangelen på trommeslager. Xy har ansvaret for perkusjon, men tradisjonell trommis er der ikke. Men en er jo blitt vant til så mye på playback, og det funker, dette også. Det er intenst og energisk. Lyden er utrolig bra. Publikumskontakten veldig god. Herlig konsert! Jeg har sett Samael noen ganger, første gang for noen år siden på Karmøygeddon. En fantastisk konsert den gangen. Denne konserten kommer nesten opp på det nivået.
En liten tur opp for å høre Mantric Momentum. En veldig bra konsert. Litt vanskelige lydforhold, spesielt på vokalen til Terje Harøy. Men bevares, dette var solide saker. Progressive takter og bra gjennomført. Dyktige musikere, og en flott inntreden av søster til vokalisten (Tonje?) på den ene låta. Etter hva jeg skjønner, så har bandet gitt ut et album, Trial By Fire, og de fleste låtene var hentet derfra. Men også noen nye. Så kanskje et nytt album er på gang? Uansett en flott gjennomført konsert.
Sterk avslutning av dag 1
Så var det tilbake på Gassco Stage, og nå for resten av kvelden. På programmet stod tre storheter, og det skulle bli både opp- og nedturer.
Geoff Tate med sitt Queensrÿche-show ble en nydelig konsert.
Foto: Svein Frydnes
Første ut var veteranen Geoff Tate med sitt Queensrÿche-show. Her ble vi tatt med helt tilbake til den spede begynnelsen i 1983 med låta «Queen of The Reich» og videre oppover i epoken. Men konserten åpnet med mektige «Empire». De som måtte ha noen bange anelser om Mr. Tates vokalprestasjoner fikk kjapt gjort sin skepsis til skamme. Stemmen til Geoff Tate holdt nemlig veldig bra. Greit nok at han ikke dro de høyeste tonene, men det låt bra og rent. På slik musikk betyr lyden spesielt mye, og den var perfekt. Det samme var bandet. Helt rå musikere. Flott publikumskontakt. I tillegg til de nevnte låtene, fikk vi låter som «Walk In The Shadows», «Silent Lucidity» og selvfølgelig «Operation Mindcrime». Nydelig konsert!
Det ble heller ingen nedtur å få oppleve neste band i full utfoldelse. Snarere tvert imot, for min del ble det heller enda et hakk opp å få overvært en ny konsert med Battle Beast. Noora Louhimo har en utrolig bra stemme, og hun vet å bruke den. I tillegg består Battle Beast av veldig dyktige instrumentalister. Sammen skapte de flott konsert, som tok publikum med storm. Lyd og lys var perfekt. De hadde satt sammen ei veldig bra serlist, med flere låter fra deres siste utgivelse Circus of Doom (2022). Fantastisk konsert!
Så kom «nedturen», om jeg får kalle en konsert med TNT for en nedtur. Som headliner, og etter to fyrverkeri av noen band, så bør en kunne forvente et helt annet engasjement. Tony Harnell synger fremdeles bra, og Ronni Le Tekrø riffer ikke så verst. Riktignok ikke som i TNTs storhetstid, men noen gullkorn var det å finne. Men det blir for lite trøkk over det. Power-trommis Diesel Dahl synes jeg også er en skygge av seg selv. Mot slutten fikk vi riktignok noen av «hits’ene» deres; «10.000 Lovers», «Eddie» og «Seven Seas» og da dro det seg litt opp. Men ikke nok til å få liv i denne skrotten.
Det hadde vært en lang dag, og med en litt tam TNT-seanse i bagasjen fant jeg det fornuftig å finne veien tilbake til leiligheten. Nye opplevelser ventet neste dag. Dessverre lot jeg dermed Alfahanne holde sin konsert uten min tilstedeværelse. De pleier å levere, men skulle jeg klare å levere på fredagen trengte jeg litt søvn.
Konklusjon dag 1: Karmøygeddon lever opp til forventningene, både når det gjelder det musikalske, arrangørmessig og ikke minst sosialt. Herlig å treffe så mye fine folk igjen, og ikke minst deilig å få servert så utrolig mye bra musikk!
