Celestial Scourge og Ruun på Vaktbua

Fredag var det klart for konsert på Vaktbua i den tyngste klassen. Hønefoss-trioen Ruun og Celestial Scourge delte scene og publikum. Og ikke nok med det, også vokalisten delte de mellom seg. Dette ble en brutal aften.

Tunge takter fra Ruun på Vaktbua
Foto: Svein Frydnes

Ruun

Ruun er en trio i death metal-skiktet, som har holdt på siden 2017, og gitt ut en EP og en fullengder. Trioen består av Eirik Waadeland (gitar/vokal), Magnus H. Tungen (bass) og Eivind D. Molin på trommer. De leverer et solid set. Musikalsk holder de et bra driv og vokalist Eirik imponerer med bra stemmekontroll. Spennende og bra musikk, melodiøst oppi all dødmetalen. Rytmegutta holder et flott bakteppe for Waadelands vokal og gitar-riffs.

Setlista består av en del låter fra albumet Impermanence, som kom i 2022. I tillegg fikk vi høre tre uutgitte låter; «Parasomnia», «Essential Matters» og «Corrosive To The Soul». To av dem kommer i løpet året ut på en 20-tommer, kan bassist Magnus fortelle. Han forteller videre at bandet hadde godt med spillejobber i fjor, både i inn- og utland, men noe mindre i år. Imidlertid er de i en kontinuerlig skriveprosess, så det kommer nok enda mer nytt fra den kanten framover. Det gleder jeg meg til, for både det de har gitt ut, samt konserten på Vaktbua, viste at trioen har mye å tilføre dødmetal-scenen.

Eirik Waadeland surfet over publikum
Foto: Birgit Fostervold

Celestial Scourge

Celestial Scourge er nærmest for en supergruppe å regne. Bandet har medlemmer som vi ellers finner i band som Deception, Blood Red Throne, Son of a Shotgun og You Suffer med flere. I tillegg deler de vokalist med Ruun, så Eirik Waadeland hadde en travel kveld. Gitaristene Sindre Wathne Johnsen og Hans Jakob Bjørheim deler vanligvis scene i Deception. De imponerer med et vanvitttg gitarspill og -samspill. Det går utrolig kjapt, her hviles det overhodet ikke.

Musikken til Celestial Scourge, brutal teknisk death, er intens og tøff. At gitaristene spiller raskt er så sin sak, men rytmegutta holder absolutt ikke tilbake, de heller. Stian Gundersen hamrer løs på bassen i et avsindig tempo. Han har i tillegg et herlig kroppsspråk, og kan innimellom minne om Thijs Van Leer fra Focus under låta «Hokus Pokus». Uten musikalsk sammenligning for øvrig.

At Stian, og gitar-gutta, må holde høyt tempo har sin naturlige forklaring. For bak trommene finner vi eminente Kristoffer Lunden som spiller utrolig kjapt og teknisk. Fasinerende å se – og høre - på. Og for å understreke tempoet, startet Kristoffer konserten ikledd raske briller.

Celestial Scourge kom med sin debut-EP i fjor, Dimensions Unfurled, og hadde majoriteten av låten sine under konserten fredag fra den skiva. Men i tillegg hadde også de et et par nye låter med.

En solid konsert av Celestial Scourge. Og ikke minst var det flott å se Stian tilbake på scenen, etter å ha vært igjennom behandling for kreft. Han fikk da også mye tilrop fra publikum, som ønsket ham velkommen tilbake.

Bandene kunne gjerne holdt på lenger, men repertoaret (eller mangel på sådan) begrenset lengden på konserten. Jeg stod rett foran scenen hele kvelden, og det var veldig bra lyd. Herlig!

Takk til Grusom Booking for en ny, flott booking i det tyngre segmentet. Det var stappfullt på Vaktbua denne kvelden, så metal-publikummet er sultne.