Svevende toner over Vaktbua

Siste lørdagen før påske inviterte Vaktbua til «post-aften» med Spurv (post-rock) og Grant The Sun (post-metal). Det ble en herlig atmosfærisk kveld med masse musikalske inntrykk.

Det er vår, og SpurvFoto: Svein Frydnes har inntatt Vaktbua på Sørlandet.

Grant The Sun

Grant The Sun har holdt på en stund, og har medlemmer fra blant annet Beaten To Death. Musikken karakteriseres som post-metal. Låtene er likevel så sammensatt at de svinger innom flere kategorier. I fjor kom debutplata deres, Voyage, som høstet gode anmeldelser. Tre låter fikk vi derfra. I tillegg har de spilt inn låter sammen med Fredrik Thordendal (Meshuggah) på EP’en Sylvain fra 2019. Alt dette, sammen med låta «Mord og Slam» fra en tid «med mye tull og tøys», som gitarist Martin Rygge sa, utgjorde kveldens setliste.

Det var en drivende god konsert Grant The Sun presenterte for et utsolgt Vaktbua. Vokalen er tilnærmet fraværende, det er instrumentene som snakker. Og de snakker godt. Flott samspill mellom gitaristene Rygge og Markus Lillehaug Johnsen. Trommis Håvard Sveberg slår godt fra seg, og utgjør sammen med bassisten en solid rytmeseksjon. Responsen fra publikum er ikke til å ta feil av, dette er «good stuff». Låtene er intrikate, progressive og med et solid driv. Scream-vokalen til Rygge hører vi på et par låter, blant annet på den tunge «Death Is Real».

Det hele avsluttes med «Grant The Sun» fra Voyage. Ei låt der trommis Sveberg får utfolde seg med progressive takter, ei låt som har utrolig mye i seg. Ikke minst suggerende gitarer. Herlig!

Spurv

Spurv er en sekstett som har holdt på siden 2011. De spiller instrumental post-rock med mye gitarlyd. Utover gitarer, trommer og bass, består instrumenteringen av trombone og trompet. Det er mye stash som skal inn på den lille scenen på Vaktbua. Men de klarer å få plass. I tillegg klarer Gustav Jørgen Pedersen å skaffe seg rom for heftig headbanging helt framme på scenen, nesten så han skaller ned oss som står fremst blant publikum. Men vi gir plass, og ingen blir skadet… Det er, i tillegg til mye instrumenter, masse energi i denne sekstetten. Og nydelig spilleglede. Samspillet mellom bandets tre gitarister er herlig. Svevende og vakkert, brutalt og progressivt. Bakerst er en rytmeduo som gjør sine saker veldig bra. Etter hvert får riktignok trommis Simon Ljung litt problemer med både skarptromme og en tam. Men hva er det ikke litt gaffatape kan fikse? Simen Eifring på trombone bidrar til et interessant lydbilde. Trombone i denne type rock er sterkt undervurdert.

Bandet kom ut med nytt album i fjor, Brefjære, et aldeles nydelig album. Vi får servert flere låter fra det albumet, blant annet den vakre «Som Skyer». I tillegg er det med et par låter fra forrige album, Myra, som kom ut i 2018. Musikken til Spurv er så sammensatt. Fra det sarte, forsiktige til det vanvittig eksplosive. Og med et lyttende publikum i salen blir dette en flott opplevelse. Mellom sangene bryter jubelen løs. Velfortjent. Gitarist Pedersen prøver av og til å si noe, men sliter naturlig nok (uten mikrofon) med å overdøve publikum. Da er det bedre å la musikken snakke. Og det gjør den til de grader. Flere ganger under konserten kjenner jeg hårene reise seg på armene av pur vellyst.

Siste låt på setlista til Spurv er «Urdråpene» fra Brefjære. Men publikum vil ha mer. «10 til» ropes det fra publikum. Men bandet har egentlig ikke flere låter å levere. Selvfølgelig har de det. Og da drar de fram en gammel låt fra første EP’en. Låttittel fikk jeg ikke tak i, men det ble en flott avslutning på en superb konsert.

Igjen er det bare å bøye seg i støvet for Vaktbua, som setter opp den ene toppkonserten etter den andre. Heldigvis støtter folk opp om arrangementene, og veldig mange blir utsolgt.

Takk for en nydelig, atmosfærisk kveld!