Link til Valagon på Spotify.Foto: Valagon (coverbilde)
Valagon slipper sin debutskive, Glowing Eyes, fredag 15.mars. Jeg har hørt gjennom den noen ganger, og liker det jeg hører. Savner nok likevel «det lille ekstra». Men mer om det senere.
Valagon er et band fra Vestlandet, med base i Bergen. Bandet ble dannet i 2019, og har dermed noen år på ryggen. Vokalist Jante og gitarist Alf Holme har turnert i inn- og utland med AC/DC tributebandet Bon Scotch, så det er ikke noe å si på rockerøttene der. Ellers består Valagon av Ronny Olsen (bass) og Tim Skønberg på trommer.
Bandet har sluppet tre singler fra albumet; «Talking About You», «I Love The Sun» og «I Feel It Rising». Og det er sistnevnte låt som åpner albumet. En sterk start. Masse trøkk og en massiv rytmeseksjon. Det er tydelig at 70-tallet er en inspirasjonskilde, noe en hører mye til gjennom hele albumet. Jante synger bra og Alf Holme får vist at han er en habil gitarist.
Glowing Eyes består av ti låter, og klokker inn på i underkant av førti minutter. Dette er låter som er spillevennlige på radio, både i lengde og innhold. Ikke at jeg tror det har vært målet for Valagon.
Tekstene tar, ifølge pressemeldingen, opp flere temaer – motstand mot autoritet og kontroll, frihet og selvstendighet, personlighet, frihet til å være seg selv, bevare barnet i seg og ikke minst friheten til å drømme.
Og akkurat det å drømme føler jeg de får bra fram, både gjennom tekster og ikke minst musikken. Det var også noe som gjenspeilte 70-tallet – drømmen om frihet, drømmen om å få være seg selv.
Albumet er godt produsert, og bandet spiller bra. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å høre dem live. Klarer de å få med seg sounden fra plata ut på scenen, så blir det bra. Glowing Eyes har flere sterke låter, men også noen som ikke tar helt av. En av låtene som har vokst seg gjennom avspillingene, er «I Love The Sun». Flott oppbygging, herlige riffs og solo av Holme og en klar og kraftfull vokal.
Valagon fanger fort min interesse med introen på «Satisfy», her er det tydeligvis noen som har hørt mye på Led Zeppelin. I tillegg har låta et allsangvennlig refreng.
«You’re a Mine» kommer også høyt opp. En tøffere side av Valagon, bra intro og skikkelig tyngde i rytmeseksjonen.
Avslutningslåta er kanskje albumets sterkeste låt. «I Won’t Grow Up» griper meg med introen; klokka som tikker, Jantes herlige vokal, drivet i låta. Nydelig sound. Og avslutningen – hjertet som slår saktere og saktere, til det blir stille.
Jeg liker dette albumet! Og jeg anbefaler å bruke tid på å lytte til albumet. Det er noe ujevnt, derav karakteren, men har noen skikkelig bra låter. En god start for Valagon, jeg håper vi får høre mye av dem fremover.
Terningkast: 4