Michael Krumins på Vaktbua

En stemningsfull aften på Vaktbua

Michael Krumins inviterte lørdag til et innsyn i hans musikalske verden på Vaktbua i Kristiansand. Publikum svarte med å fylle lokalet, og en særdeles opplagt artist gav oss 90 minutter med ren nytelse.

Michael Krumins @ Vaktbua, 17.02.2024 - Photo: Svein Frydnes

90 minutters musikals nytelse med Michael Krumins på Vaktbua i Kristiansand.Foto: Svein Frydnes

Michael Krumins har drevet med musikk i en årrekke. I flere år spilte han progressiv metal med Green Carnation. Men først or fremst er det verdensmusikk som står hans hjerte nærmest. I de senere årene har han blitt en musikalsk nomade, og reist rundt til alle verdenshjørner for å studere musikk fra forskjellige kulturer. Noe av det han har opplevd, oppdaget, har Krumins omdannet til musikk som har blitt til hans debutalbum Infinity, som kom ut i mars i fjor. På denne lørdagskvelden i februar skulle han presentere musikken for oss. Vaktbua er i så måte rette stedet for en slik opptreden. Lyden var perfekt. Her kommer publikum tett på artisten, og artisten tett på publikum. Når Michael Krumins da også får et lyttende publikum som virkelig setter pris på det de hører, så oppstår det et magisk øyeblikk.

Krumins åpner konserten med «Diamorphosis» fra nevnte debutalbum. Ei låt som begynner rolig, men som underveis eksploderer i energi og råskap. Michael Krumins spiller med hele kroppen, ansiktet markerer følelser, hele tiden mens han tryller fram vakre toner fra gitaren.

Neste låt tar oss sydover, til Spania. «Quero» er en herlig, fyrrig låt, hvor Michael får vist imponerende fingerferdigheter når han tryller fram sydlandsk stemning, en fornemmelse av den spanske riviera.

Krumins henter som nevnt inspirasjon fra alle verdenshjørner. Noen av dem som har spennende musikk å by på, er sigøynerne. Michael bestemte seg derfor for å forsøke å få innpass hos Sinti-sigøynere, noe han lyktes med. Fra det oppholdet presenterte Krumins en fransk vals, som var skrevet for trekkspill, og dermed veldig tricky å spille på gitar. Men Michael Krumins fikser dette lekende lett.

Michael er alene på scenen, med sine instrumenter. Noen av de viktigste instrumentene har han plassert på gulvet foran seg, i form av diverse pedaler, knotter og knapper. Han har spilt inn en del komp på forhånd, som han kobler til og fra i løpet av låtene. I tillegg tar han opp introer underveis og kjører dem «i loop» mens han spiller låta. Veldig dårlig forklart, det må oppleves. Men det er fascinerende å se og høre på.

Et forbilde for Michael Krumins er jazzmusikeren Django Reinhardt. Mye på grunn av at Michael ble inspirert av Django til å fortsette å spille, da han mistet en del av ringfingeren på venstrehånda i et motorsykkeluhell. Også Django Reinhardt hadde fått ødelagt den ene hånda, men gav ikke opp musikken for det. For å hedre denne eminente gitaristen fikk vi høre Krumins fremføre «Dinah».

Og så ett av mine høydepunkter fra konserten – «Loneliness» fra Infinity. En nydelig, melankolsk låt som virkelig får deg til å senke skuldrene og kjenne på indre følelser. Vakkert! Her høres det virkelig ut som om det er to gitarister på scenen, på grunn av kompet Krumins kjører på playback. Men det er ikke forstyrrende, bare fint.

I løpet av konserten får vi ikke bare høre Michael Krumins på gitar, men som den multiinstrumentale musikeren han er, drar han også et par låter på gresk bouzouki. Blant annet «Dissapeared» fra pandemi-tida, da han «forsvant» 550 km ut i Egeerhavet og laget musikk.

Mesteparten av låtene under konserten er instrumentale. Men under den flotte «Left Alone» synger Krumins også. Han har en flott stemme, skulle ønske vi fikk høre mer av den. Og det blir det nok mer av etter hvert. Michael fortalte meg nemlig etter konserten at han hadde mye ny musikk på gang, og da også med vokal.

Som avslutning på konserten tar Michael Krumins oss med ut i verdensrommet, til mengder av galakser og planeter, der hvor vi finner stjernestøvet – «Stardust». Ei utrolig flott låt, atmosfærisk og svevende, som avsluttes på en leken måte. Herlig.

Ekstranummer måtte selvfølgelig til, og kvelden ble avsluttet med «When I’m Feeling Good» på bouzouki. Så var det slutt. Det var nok ikke bare Michael Krumins som kunne si «I’m feeling good», det kunne nok også publikummet som hadde fått et øyeblikk av musikalsk nytelse. Og som, gjennom sin respons, hadde bidratt til at artisten hadde hatt en inspirerende kveld.

For de som ønsker å høre musikken til Michael Krumins, så nytter det ikke å gå på Spotify eller den type plattformer (der ligger det bare 3 av hans sanger). Artistene får ikke noe igjen økonomisk når musikken spilles av. Derfor får en bare tak i musikken til Michael Krumins ved å kjøpe den fysisk på nett eller konserter. Og jeg samstemmer gladelig i oppfordringen om å støtte artistene ved å kjøpe merch. Hør gjerne musikk på delingsplattformer, men kjøp musikken fysisk. Kjøp t-shirts. Og ikke minst – gå på konsert!

Takk til Michael Krumins for et vakkert musikalsk øyeblikk. Takk til publikum som lyttet. Og takk til Vaktbua og Dirty Old Town for at dere bidrar til at vi kan få oppleve dyktige musikere.