Veislakt + Oppkast på Vaktbua

Ablegøyer og ballespark i heftig innpakning

Det lå an til en rimelig heftig kveld, når Veislakt fra Rogaland første fredagen i februar hadde bedt inn til avslutningsfest på Vaktbua i Kristiansand. Med seg hadde de invitert lokale Oppkast. Og publikum svarte med å kjøpe rubbel og bit av billetter. Det ble en varm, svett og morsom kveld!

Veislakt @ Vaktbua, 02.02.2024 - Photo: Svein Frydnes

Veislakt med en av sine aller siste konserter, på Vaktbua i Kristiansand.Foto: Svein Frydnes

Veislakt har holdt på i ti år. Nå mente opphavsmann René Undem og hans menn at det var tid for å gjøre noe annet. En av de siste konsertene var – selvfølgelig – lagt til intime Vaktbua på Odderøya i Kristiansand. Men først var det tid for et lokalt band, Oppkast.

Oppkast

Oppkast består av lokale (om ikke nødvendigvis etnisk lokale) musikere, som er kommet sammen for å spille punkinspirert rock og ha det himla gøy på scenen. Det klarte de til fulle! Bandet består av Albert Geldenhuys (vokal/gitar) og hans bror, Nic (bass), Pål Larsen (gitar/vokal), Steffen Bøe (gitar) og Bengt Orstad på trommer. Denne gjengen laget et vanvittig show. Masse humor og ablegøyer, samt mer eller mindre treffende vitser. I tillegg spiller de utrolig bra, flotte låter. Og en må jo bare bli glad i et band som lager vakre sanger om Jägermeister, Jack Daniels OG øl…

Oppkast @ Vaktbua, 02.02.2024 - Photo: Svein Frydnes

Oppkast på Vaktbua i Kristiansand.Foto: Svein Frydnes

Dette er ikke straight punk. Her er det mye melodi, og det blandes med flere forskjellige stilretninger; reggae, salsa og selvfølgelig rock. Publikum danser vilt (les: hopper og spretter rundt) til flere av sangene. For en stemning! Med punken i bånn, så får vi også noen «sinna-sanger», som «Self Entitlement Denied» og «Linoleum». Men ellers krydres låtene med smil, latter og dårlige vitser. Jeg hører mye Suicidal Ninja Monkeys (punkrock-band fra Larvik) i låtene til Oppkast. Og det er ingen sammenligning til forkleinelse, for hverken det ene eller andre bandet. Med Oppkast fikk vi en utrolig fet konsert, masse humor, vakker støy, fete låter og en herlig publikumskontakt! I tillegg til «verdens korteste» låt – drrrrrr - Skål! (på 3 sekunder)

Veislakt

Veislakt er som sagt ute på sin avskjedsturné. Og i motsetning til en del andre mer eller mindre tvilsomme band som stadig annonserer avskjedsturnéer, så mener Veislakt alvor – nå er det slutt! Etter Vaktbua-konserten spilte de i Oslo, og deretter er siste mulighet til å oppleve Veislakt når de «toppar heile driden» med å headline Gjerstad Pønkråkkfestival 10.august. For øvrig fortalte vokalist, gitarist og frontmann René Undem at de hadde fått tilbud om enda en konsert, men nei – Gjerstad Pønkråkkfestival skulle være «the grand final».

Før konserten hadde jeg et intervju med opphavsmann til Veislakt, René, som du leser på slutten av denne artikkelen.

Veislakt fikk en litt trå start på konserten. Vokalist René måtte nærmest lokke publikum inn foran scenen. Og utrolig nok, og dessverre, var det en del som hadde forlatt Vaktbua etter oppvarmingsbandet. Det er synd, for Veislakt hadde så utrolig mye bra å servere. Som sagt har de holdt på i ti år, de har gitt ut fire album og spiller «fuckin’ punk rock»! Eller Jærcore, for den saks skyld, med innslag av trash. Uansett så slår det bra. Tekstene sparker til alle kanter. Om Oppkast hadde to, kanskje tre, sinnasanger, så leverte Veislakt 13 sinnasanger. Det vil si hele setlista.

Veislakt bestod denne kvelden, som de har gjort de siste tre årene, av René Undem (vokal/gitar), Tommy Utsola (trommer), Stian Askeland (bass) og Svein-Olav Kaurin på gitar og vokal.

I løpet av de ti årene de har holdt på, siden René startet dette som et enamanns-prosjekt, så har de opparbeidet seg en viss katalog, og denne kvelden på Vaktbua fikk vi servert en passende «best of» av Veislakt. Og de henter inspirasjon fra det meste. Som låta «Med Ei Motorsag», som er ei russelåt basert på filmen Motorsagmassakren… I tillegg serverer de en cover av Dead Boys’ «Sonic Reducer». Etter min mening en bedre versjon enn originalen.

Etter hvert annonserer Undem at «nå er det tid for siste låt», til store protester fra publikum. Men neste låt er den siste de har produsert, og vil bli den siste de produserer, «Kom An». For øvrig ei veldig bra låt. Når jeg hører på Veislakt, og kanskje spesielt «Kom An», griper jeg meg i å tenke på salige Stavangerensemblet, og ikke minst Frode Rønli. Føler René har hentet litt inspirasjon der. I så tilfelle har han hentet fra det beste når det gjelder Rogalandsrocken. Men Veislakt har så absolutt sin egen stil. Bare så synd vi ikke får sjans til å nyte godt av den via konserter mer. Uansett var det en verdig avslutning på karrieren. De som har mulighet, bør absolutt benytte seg av muligheten til den store finalen på Gjerstad Pønkråkkfestival.

Takk for festen til både Veislakt og Oppkast, og ikke minst et særdeles opplagt publikum, samt Vaktbua som gir oss flotte konserter innen alle mulige stilarter.

Så gir vi ordet til Mr. Veislakt René Undem:

René Unden, Veislakt @ Vaktbua, 02.02.2024 - Photo: Svein Frydnes

René Undem fra Veislakt.Foto: Svein Frydnes

Ut fra det som blir skrevet, så nærmer det seg «siste kveld med gjengen». Kristiansand står for tur, deretter Oslo og til slutt Gjerstad Punkrockfestival, om jeg er riktig informert.

Hva ligger bak beslutningen? Gikk dere lei?

René:
Nja…
Vi mistet inspirasjon te å skrive nye låter etter covid. Vi har alltid vært et live-band som feeder på energien av å spille foran publikum og ha energi i sammen med den koalisjonen.
Siden vi har 10 års jubileum siden vårs første utgivelse, så følte det rett å gi oss mens vi enda hadde det gøy, istedet for å svinne hen.

Hva venter bak neste sving? Du har vel ikke tenkt å legge gitar og mikrofon helt på hylla? Eller er det andre ting som lokker nå? Og hva med resten av bandet?

René:
Personlig så har jeg tanker og idéer om nye prosjekter.
Stian har begynt å basse i Svart Hav, Tommy spiller med Sublime Eyes bl.a.

Dere har vel holdt på rundt ti år. Er du fornøyd med det dere har oppnådd? Ble veien slik du hadde håpet på da du startet Veislakt?

René:
Vi har hatt det gøy hele veien. Det var det som var det mest essensielle for oss å spille i sammen. Å ta det for seriøst var aldri en plan, så aldri som at vi kunne ha en jobb med Veislakt.
Vi har endt opp med kule gigs og mange gode minner og fantastisk mye løgne historier.

Dere kom nylig med ei ny låt, «Kom An». For øvrig ei veldig bra låt. Jeg synes dere sparker godt fremdeles. Er det vanskeligere nå enn tidligere å oppdrive tilstrekkelig aggresjon?

Og er dette det siste vi hører fra dere, eller har dere noe på lur etter at dere har hatt siste liveopptreden?

René:
Vi har ingenting på lur. Vi har satt en dato og den er pr dags dato endelig.
Men sparke i fra oss har aldri vært et problem. Me e jo føkkings Veislakt.
Me gjer oss på topp!

Til slutt – sammensetningen av bandet? Det har vel vært litt utskiftninger. Jeg så dere i Mandal i 2019. Da var det Kenneth Mydland som holdt tak i mikrofonen. Du, Stian og Tommy tok dere av gitar, bass og trommer. Hvordan ser det ut nå?

René:
Nå har me hatt med Svein-Olav Kaurin på lead gitar de siste 3 årene, og det er en mann som passer veldig godt i orkesteret. Nå bor han i Oslo, mens Stian, Tommy og meg holder til i Bryne/Stavanger distriktet.
Men faen heller, vi får det til å fønke!

Takk til René og resten av gjengen i Veislakt. De har vært en viktig bidragsyter til Rogalandsrocken, og som en viktig del av pukrockmiljøet i Norge. Nå blir det spennende å se hva René Undheim og de andre kan tilføre videre i norsk rock. Vi sier takk for musikken, og ønsker lykke til videre.