Fredag i romjula trommet Green Carnation sammen til dans på Kick. Med seg fikk de Communic og Michael Krumins. Og en haug med konsertsultne metal-hoder.

Michael Krumins

Michael Krumins åpnet romjulsballet.Foto: Svein Frydnes

Michael Krumins har en rikholdig musikalsk bagasje. For tiden går det i verdensmusikk, noe han presenterte som førstemann ut på scenen. Musikken til Krumins er svevende, progressiv og interessant. Men kanskje kveldens publikum ikke var det helt rette for denne musikken. Eller kanskje motsatt, kanskje var ikke dette den rette musikken for kveldens publikum. Dessverre startet Krumins opp en god stund etter oppsatt plan. Om det skyldtes tekniske problemer (det virket ikke slik, da det ikke var noen aktivitet hverken på scenen eller hos teknikerne), eller de bare ventet på at flest mulig publikummere skulle innfinne seg, vites ikke. Om det var det siste som var grunnen, så var det bortkastet. Veldig mange i salen var mer opptatt av å kakle og skravle, enn å høre musikken til Krumins. Og det var synd, for Michael Krumins leverte et bra set. Fasinerende gitarspill, ispedd masse loops, drømmende og progressivt. Til tider hypnotiserende, hadde det ikke vært for all summingen blant publikum.

Jeg hører gjerne Michael Krumins igjen, men helst i en annen sammenheng. I en mindre sal, sammen med et lyttende publikum.

Communic

Communic i godt selskap på KickFoto: Svein Frydnes

Kveldens andre band hadde nok langt flere tilhengere i salen, enn Krumins. Det var nemlig Communic som stod klar for å levere en knapp time med godlåter. De kjørte kjapt i gang, sannsynligvis for å ta igjen noe av den tapte tiden. Låtene til Communic er progressive, tøffe, kontante. Setlista bestod av flere «snille» låter, jeg liker enda bedre det mer røffe, Men uansett låter det så tight og tøft. Bassingen til Erik Mortensen sitter som ei kule og trommis Tor Atle Andersen pisker skinn så rått at det kjennes lant inn i hjerterota. Vokalen til Oddleif Steinsland holder i massevis og gitarspillet utrolig bra denne kvelden. Som vanlig, kan jeg gjerne tilføye. Det er ikke ofte Comminic skuffer live. Hvor mye de øver, vet jeg ikke, men de er fantastisk samspilte og tighte.

Lydmessig er det bra, mens lyssettingen er nærmest en katastrofe. Lysteknikeren kan umulig ha noe godt forhold til Communic, for både Krumins og sistebandet Green Carnation hadde veldig bra lyssetting (med forbehold om at det var samme mann som kjørte lys på alle tre).

Setlista hadde de satt sammen fra hele karrieren. I 2005 kom bandet ut med sin debutplate, Conspiracy In Mind. Tittellåten herfra, som vi fikk høre denne kvelden, var egentlig tiltenkt Oddleif og Tor Atles gamle band Scariot, men endte opp som starten på et nytt band – Communic.

Ørkenrockerne Helldorado fra Stavanger har ei låt som heter «Johnny’s Song». Denne har Communic «adoptert» og gjort sin vri på den. Nydelig låt, fantastisk fremført. Ei låt som sjelden spilles live, er «A Wayward Soul» fra The Bottom Deep. Mørk, tung. Utrolig fin låt.

Konserten til Communic avsluttes for tidlig. Med ei låt igjen å spille, må de avslutte settet sitt. Lite tilfredsstillende for bandet, heller ikke for de mange i salen som ville ha mest mulig av Communic. Men tida gikk alt for fort, spesielt siden første artist kom sent i gang. Og Green Carnation hadde ei rikholdig setliste de skulle igjennom. Communics siste låt ble dermed «Denial» fra The Bottom Deep.

Bra konsert av Communic. Hadde gjerne hørt litt flere heftige låter, men det de fremførte, fremførte de med stil. Som vanlig…

Green Carnation

Green Carnation avsluttet en æreverdig romjulsaften på Kick kultursceneFoto: Svein Frydnes

Hovedbandet denne kvelden var Green Carnation. Og de hadde mye på programmet. Da passet det utrolig dårlig at brannalarmen gikk rett før de skulle entre scenen. Eller at de fikk problemer med basstromme-pedalen et stykke ut i konserten. Tekniske problemer til tross – Green Carnation leverte en flott konsert. Veldig bra lyd, og en suveren lyssetting. Med innhopp av Michael Krumins på Theremin på låta «Maybe?» i tillegg, ble dette en vanvittig flott avslutning på konserten.

Green Carnation leverer progressiv rock av høy kvalitet. Det er en stor musikkopplevelse vi blir vitne til denne siste fredagskvelden i 2023 på Kick. Bandet består av ufattelig dyktige musikere. Trond Breen er kommet inn for Terje Vik Schei, og gjør en imponerende jobb på seks-strengeren. Sammen med Bjørn Harstad utgjør de et solid «twin-axe»-par. Kenneth Silden skaper et solid lydteppe på keyboards, mens Jonathan Perez er presis og tight på trommene. Fremst på scenen – duoen Stein Roger Sordal på bass og vokal, samt «høvdingen» selv, Kjetil Nordhus på vokal. En solid duo som fronter bandet på en ypperlig måte. Jeg har vel sjelden opplevd en dårlig, eller kjedelig, konsert med Green Carnation. Så heller ikke denne kvelden. Det er bare vakkert. Veldig fint at de serverer låter fra nær sagt hele karrieren. De har så mye å ta av, og de leverer det perfekt. Og det blir en suveren avslutning når Michael Krumins kommer med Thereminen sin på låta «Maybe?» fra The Acoustic Verses. Så ufattelig tøft!

Takk til Michael Krumins, Communic og Green Carnation for musikken. Dette ble en nydelig avslutning på konsertåret 2023. Og takk til Dirty Old Town, som arrangerer den ene flotte konserten etter den andre! Nå er det bare å se fram mot konsertåret 2024. Godt Nytt År!