En trivelig kveld i Posebyhaven

En onsdagskveld i september inviterte Green Carnation til en akustisk aften på Posebyhaven Scene midt i hjertet av Kristiansand. Et lyttende publikum fikk høre en gjeng dyktige musikere i storform, kvelden før bandet reiste til USA for et par konserter.

En nydelig musikalsk kveld med Green Carnation i Posebyhaven.Foto: Svein Frydnes

Førsnakk

Før konserten var det lagt opp til såkalt førsnakk med bassist Simen Børven fra Leprous. En idé av Green Carnations Kjetil Nordhus. Vel voksent, mente resten av bandet (ifølge Nordhus). Men samtaler ble det. Først med Stein Roger Sordal, driver av Posebyhaven Scene og bassist i Green Carnation. Og deretter med Nordhus, vokalist i Green Carnation.

Stein Roger kunne fortelle at sommeren 2023 hadde vært veldig bra, både kunstnerisk og økonomisk. Han hadde derfor ingen problemer med å love at scenen ville bestå, og at det ville bli mange nye konserter også neste år. Flere var allerede i boks, og Jan Eggum hadde «krevd» å få komme tilbake etter sine konserter denne sommeren. Stein Roger benyttet muligheten til å takke et trofast publikum som kom igjen og igjen, og ikke minst kom for å lytte til artistene. Det er andre året scenen består, og allerede er det en solid krets med stamgjester.

Det er kanskje blandingen av litt København, litt Grünerløkka, pusterommet i storbyen som trekker. For her inne i bakgården i Posebyen stenger en virkelig ute storbylivet.

Kjetil Nordhus kunne fortelle at Green Carnation har hatt en intensiv periode med øving før de dagen etter konserten setter seg på flyet for å dra til Atlanta, Georgia (USA) for Prog Power USA, i tillegg til en konsert til. Det var derfor veldig fint å kunne ha «generalprøven» på Posebyhaven Scene.

- Det er veldig spesielt holde konsert rett i nabolaget. Jeg måtte dra hjem og hente sykkelen for å kjenne hvordan det var å sykle 35 sekunder til en konsert.

The Acoustic Verses

Etter praten var det en halv time med mingling, og kamp om å finne sitteplasser. For konserten var som sagt utsolgt, og da blir det fort litt leting etter sitteplasser på benker, krakker og stoler. Men de som ville sitte, fant seg en plass i tide før konsertstart.

Førsnakk med Simen Børven (Leprous) og Kjetil Nordhus.Foto: Svein Frydnes

Det åpnet med Kenneth Silden alene på piano, mens han fremførte «Childs Play Pt. 2» instrumentalt. I løpet av låta senker stillheten seg blant publikum. Mot slutten entrer resten av bandet en etter en scenen, og finner sine plasser. Nydelig åpning.

Kjetil åpner med å se litt tilbake til produksjonen de hadde i Kilden for et år siden, med symfoniorkester og det hele. Det ville en ikke få denne kvelden. Denne kvelden tar Green Carnation produksjonen helt ned.

- Men som det prog-bandet vi er, så åpner vi med et stykke på 15 minutter.

Dermed er det klart for mesterverket «9-29-045», et fantastisk vakkert stykke i tre deler. Stemningsfullt. Bra lyd, spesielt på de mest nedtonete partiene. Noe grums når det trykkes til. Men det retter seg heldigvis utover i konserten.

Låtene er stort sett hentet fra albumet The Acoustic Verses fra 2006. Låter som passer perfekt til stemningen i bakgården. Det er et voksent publikum som har funnet veien til Posebyhaven denne kvelden. Rundt 300 er det plass til, og som nevnt er det utsolgt. Imponerende til å være en midtuke-konsert. Men det sier vel litt om populariteten til Green Carnation.

Coverlåter med respekt

Bandet har katalogen sin ute på Spotify, og der måles det selvfølgelig avspillinger. Neste låt er da, ifølge Spotify, bandets største hit. I hvert fall målt i avspillinger. «Sweet Leaf» fremføres med den samme flotte stemningsskapende følelsen som resten av låtene Green Carnation fremfører denne kvelden. De har en utrolig evne til å skape magi.

Kjetil Nordhus innrømmer at de låner både tekst musikk av andre, gjør andres låter til «sine». For ca 100 år siden skrev Edgar Allan Poe diktet Alone, dette har Green Carnation satt musikk til og laget en flott irskinspirert låt av.

Også neste låt er «stjålet». Dagens quiz – hvilken låt er dette?, spør Nordhus, før de setter i gang med sin versjon av The Moody Blues sin «Nights In White Satin».

Green Carnation er mer enn Kjetil Nordhus og Stein Roger Sordal. Med seg har de også de eminente strengevirtuosene Trond Breen og Bjørn Harstad. Jonathan Alejandro Perez pisker skinn med følsomme hender og Kenneth Silden akkompagnerer med alle de lyder han klarer å trylle fram fra sitt keyboard. Sammen skaper de magisk stemning under høsthimmelen i Posebyen.

Supertrivelig med Green Carnation på hageparty.Foto: Svein Frydnes

Mektig!

En av mine favoritt-låter er «The Burden Is Mine… Alone» med Stein Roger Sordal. En aldeles nydelig låt, og som ikke blir noe mindre vakker denne kvelden, i disse omgivelsene. Sordal alene med gitaren. Sangen ble skrevet på en buss i Tyskland, og er så sår og nydelig. Et lyttende (stort sett…) publikum viser respekt for artisten, og synger også med på refrenget.

Det hele avsluttes med «Lullaby In Winter» fra A Blessing In Disguise (2003). Progressivt og herlig. Åpner med Kjetil på vokal og et nydelig samspill mellom Trond og Kenneth, før Stein Roger og etter hvert resten av bandet faller inn. Det er stort og flott.

Bandet får naturligvis velfortjent stående applaus, og må ut med et ekstranummer. Et ekstranummer som egentlig ikke er skrevet for å fremføres akustisk. Men som ble testet ut på øvelse og innlemmet i programmet. Låta er skrevet av Kjetil Nordhus, og er fra albumet The Quiet Offspring fra 2005.

Green Carnation avsluttet onsdagskvelden med vakre «When I Was You». Mektig!

Takk til Green Carnation for en nydelig musikalsk kveld. Og takk til Stein Roger og Posebyhaven Scene for å ha skapt et slikt magisk sted. Til og med værgudene forbarmet seg over kvelden, med passe temperatur og oppholdsvær. Han har nok visse kontakter, den gode Mr. Sordal.