Elegant og lekende lett av Madrugada i Kilden

Elegant og lekende lett av Madrugada på Kilden. En helt vanlig onsdag i august ble magisk for de som hadde tatt seg turen til en utsolgt konsertsal i Kilden denne kvelden.

Madrugada @ Kilden, Kristiansand, 30.08.2023 - Photo: Jan Harald Helmersen

Madrugada, med Sivert Høyem i spissen foran en fullstendig utsolgt sal i Kilden teater- og konserthus.Foto: Jan Harald Helmersen

Været stod i stil til musikken, litt mørkt og melankolsk, men varmt og vakkert og helt perfekt med en innendørs konsert nå som vi går høsten i møte.

I 2019 var det 20 år siden debutalbumet Industrial Silence ble utgitt. Dette ble markert med en jubileumskonsert. Bandet forsto raskt at interessen for musikken fortsatt var høyst levende, både her hjemme i Norge og på kontinentet. Det har resultert i flere konserter, nytt album og ett band som er like relevante den dag i dag.

Madrugada er nå ved enden av en halvannet år lang turnè med konserter både innenlands og utenlands.

Herligheten ble åpnet med låta «Only when you’re gone» fra albumet The Nightly Disease og avsluttet med «Valley of Deception» fra det selvtitulerte albumet Madrugada. Det hele varte i to deilige timer og vi fikk servert ett 20-talls låter, en fin miks fra albumene deres. For min egen del skulle jeg gjerne hatt mer fra første plata Industrial Silence, siden denne er en absolutt favoritt av alle plater jeg har i samlinga mi. Men smaken er som baken, den er delt, og jeg tror alle fikk servert mange av favoritt-låtene sine i løpet av kvelden.

Lydbildet i Kilden var stort og balansert og alle instrumentene kommer godt frem med en fin klarhet. Madrugada leverer som vanlig, det skal sies at jeg til dags dato aldri har vært på en Madrugada-konsert med dårlig lyd når jeg tenker meg om. Lys og sceneshow er enkelt og elegant, helt til midt i settet når vokalist Sivert Høyem tar på seg ei diskokule i jakkeform. Judas Priest anno 1985 med sine laserlysshow kan bare gå å vogge altså. Hvem trenger vel spektakulære og kostbare effekter når man har en slik jakke! Begeistringen i publikum var til å ta og føle på.

Bandet er samkjørte, og det hersker liten tvil om at de har gjort dette før. De har også med seg et flott crew som vet akkurat hva de skal gjøre, så diskre at man knapt merker dem der de holder orden på scene og instrumenter.

Det var ett ganske voksent publikum i salen og det blir jo litt sånn at man kanskje ikke slipper seg helt løs når man sitter, men stemninga var god den og folk løsna mer opp etter hvert, og er det ett band som passer like godt til sofistikert sittekonsert som ståkonsert, så er det Madrugada. Publikum var stille og veloppdragne, det er deilig å slippe å høre på høylytt prating og skråling og mobilbruken var også minimal. Det verste jeg vet er folk som på død og liv må legge halve konserten ut på Snapchat. Veldig fint å se at folk var til stede her og nå.

Madrugada er fortsatt like tidløse som de var i 1999 og jeg håper de fortsetter å lage musikk til sine dagers ende. En skulle kanskje tro at noe av essensen med deres særegne lydbilde forsvant da gitarist Robert Burås dessverre døde så altfor tidlig i 2007, men de klarer fortsatt å levere til fingerspissene. Sivert Høyem med sin klokkeklare og fantastiske stemme og det at disse mennene har kjent hverandre en mannsalder, taler for seg. Det er bare Madrugada som er Madrugada.