RaffinerietFoto: Svein Frydnes

Rock på dialekt

Rock på dialekt kan være kult. Fremført på riktig måte kan det være veldig kult. Som nå nylig, på Sjøboden Live Scene, da Raffineriet og Liseths Orkester lot sine mer eller mindre lystige toner spres ut over et flott publikum i varme omgivelser.

Liseths Orkester

Først ut er Øyvind Liseth og hans orkester. Liseth skriver mye om de nære ting. Ikke alltid de lystigste tekstene, men de finnes, de også. Bra melodier. Bandet er tight, lyden er bra.

Liseths Orkester består av Stian Sørgaard på bass, Erik Gordon Jensen (trommer) og Jan Schulze på gitar, i tillegg til sjefen sjøl – Øyvind Liseth (vokal/gitar).

Lisets OrkesterFoto: Svein Frydnes

De starter friskt nok, med rocka låter og bra driv. Intensiteten dabber noe av etter hvert, dessverre. Jeg savner litt mer trøkk fra Jan, at han får mer solospilletid, som den enormt dyktige gitaristen han er. Riktignok skinner han litt på «Tilgang på Nett», men jeg ønsker mer. Liseth synger bra, og har mye av gitarspillet. Han gjør en bra figur i front, barbent for anledningen (for å få mer føling med underlaget?). Sørgaard og Jensen sørger for solide rytmer. Og når Humborstad skrur lyd som han gjør, blir det bra. Flott stemning i salen, selv om det nok kunne vært flere. Men de siger på, det kommer et band til.

Som nevnt er det mye tekster av det lite lystige slaget, noe Liseth er enig i. Derfor avslutter Liseths Orkester med en positiv låt, som handler om – og er oppkalt etter - dattera til Øyvind; «Ingeborg».

Raffineriet

Etter en flott opptreden av Liseths Orkester, ble det rigget for veteranene i Raffineriet. Bandet, som består av Oddleif Steinsland på gitar/vokal, Erik Mortensen (bass), Yngvar (Ylla) Nilsen (trommer) og Bjørn Hunt på keyboard har bøttevis med erfaring fra andre band. I Raffineriet er det fokus på gode melodier, men ikke minst artige tekster. Slik blir det låter om «Skogens Konge», «Kåbbåy Karlsen» og «Løffegusj» av. Bandet er tight og musikken er tøff. Publikum, som for øvrig har økt godt i antall nå, kjenner låtene og allsangen ljomer. Mange kjenner seg igjen i tekstene. Som for eksempel «Heilt for mæ sjøl», som handler om å være heilt for sæ sjøl, om å ikke få ta del i det de andre gjør. Nydelig låt, og det finnes en utrolig bra video til den på jutjuben. På «Løffegusj» blander de inn litt av vårt eminente Smoi-språk. Og en klarer vel å gjette seg til hva løffegusj betyr? (Hvis ikke – «føllesjug»).

«Ein Helsikan Plass», som kan være hvor som helst, har et doomish preg over seg. Litt spark til politikerne gir de også, i låta «Politisk Kortslutning». Her burde egentlig Ragin Wenk Wolf vært med på fiolin, men Bjørn Hunt måtte steppe inn som vikar.

Som avslutning får vi den nydelige sørlandsvisa «På trammen», og da begynte folk foran scenen å danse swing… Helt til slutt presenterte Raffineriet en helt ny sang. En sang om han som alltid skal være litt bedre; når du har kjøpt ny flott fiskestang, har han kjøpt ei som er litt dyrere, og så videre. Sangen har de kalt (om jeg oppfattet det riktig) «Nesa Høyt i Sky». Flott låt, det også.

Det ble to strålende konserter i et veldig varmt lokale. Kjempestemning blant publikum.

Takk til Liseths Orkester, Raffineriet, Lars Erik (lyd) og Sjøboden Live Scene.