Fire dagers kulturell multivitamin. Ingen skal si at det skorter på festivaler for tiden. Det kjøres parallelt, på rekke og rad, med overlapp. Nesten non-stop. Vi må prioritere og velge bort.

Sigrid, som spilte allerede første kvelden, ble en av mine favoritter på Ravnedalen Live 2023.Foto: Jan Harald Helmersen

Årets Ravnedalen Live favner om 4 fulle dager. Hver dag skreddersydd til sitt eget publikum. For meg var det mye som ikke har vært på mine spillelister tidligere, og enkelte som nok ikke blir det senere heller. Samtidig var det også ting hver dag som fristet, både gammelt og nytt. Det var også positive overraskelser, og flere godbiter hver dag.
Det øvrige publikumet fant sine naturlige plasser de forskjellige dagene, og booking og programansvarlige har gjort en veldig god jobb. Allerede fra de første konsertene var det godt med folk hver dag, inkludert onsdagen.

Festivalen fremstod som godt organisert, med høy teknisk kvalitet på lyd og lys, god mat og drikke – alt kortreist, bærekraftig og så miljøvennlig som mulig.

Som fotograf får jeg ikke alltid med meg så mye mer enn det som skjer rett foran min egen nese, men etter fire dager, fra begynnelse til slutt, så fikk jeg med meg mer enn vanlig. Det var blant annet interessant å observere de forskjellige målgruppene fra dag til dag, og de som omfavnet mer enn én dag.

Onsdagen og lørdagen hadde nok det yngste publikumet, inkludert barn i følge med sine foreldre.
Om ikke hele programmet falt i smak hos meg, fikk jeg i det minste med meg Sigrid. Feiende flott og fengende av en usedvanlig sterk artist som uten tvil har funnet sitt eget spor og stil. Det ble en energisk og forfriskende opplevelse. Miss Punani var en behagelig og fin åpningskonsert for festivalens første dag.

Ramón og Undergrunn falt godt i smak hos sine dedikerte fanskarer. Det var ingen tvil om deres popularitet strakk seg langt utover mine feilslåtte antagelser, noe trengselen foran scenen viste tydelig. Det ble to fargerike og livlige konserter.

Det var betraktelig mer folk på torsdagen enn åpningsdagen, men den trenden varte ikke.

Min første konsert med Marit Larsen gav mersmak, og jeg overrasket meg selv med å synes det samme om Baharie rett etterpå.

Susanne Sundfør hadde med seg en voldsom gjeng på scenen, og produserte en magisk konsertopplevelse.Foto: Jan Harald Helmersen

Susanne Sundfør var i en klasse helt for seg selv – bare overveldende. Når det ble fulgt opp av Highasakite var det kanskje i grenseland for hva vi kunne ta i mot på en kveld. Selve Ravndedalen, kombinert med et sinnsykt lydanlegg, bidro virkelig med et enormt trykk på lydbildet og atmosfæren på disse to konsertene. Spesielt når dagslyset forsvant. Varmen fra flammekasterene kunne føles helt innerst i området, og pyro er jo sjelden feil. Fyrverkeri, flammer, røyk og damp - og en heftig lysrigg skapte en, som nevnt, overveldende opplevelse.

Fredag var det et helt annet publikum, og en god del mindre folk. Det var nok forventet av arrangørene også. Stemning ble det, og etter en myk, men kraftfull oppstart med Ola Kvenbergs Steamdome, var det full rulle resten av kvelden. Gluecifer og D-A-D ble nok høydepunktet for mange, men både The Cocktail Slippers og Ida Maria var gode konserter, hver på sitt vis.
Hele fredagen var en fulltreffer, synes nå jeg i alle fall, både med DJ Ørnevik og konsertene.
Det var også den dagen jeg fikk flest klemmer og hilsener, så rockere er det koseligste publikumet!

Rockedagen fortjente ekstra oppmerksomhet, og har derfor en egen artikkel og bilder.
Klikk her for å lese en utfyllende sak om fredagen.

Lørdagen ble også en bra dag. De Stundesløse var en festlig måte å få opp humøret og trekke folket mot scenen. Mitt personlige høydepunkt på festivalens siste dag ble Eva Weel Skram og hennes egen gitargud, Thomas Stenersen. De er bare nydelige! Det er så enkelt, ærlig og personlig at det er umulig å ikke bli (be)rørt. Og så er det nesten ubeskrivelig vakkert og behagelig.

Første gangen jeg var på konsert med dem var på Odderøya Live noen år tidligere. Det var også da jeg opplevde Lissie første gang. Og nå er de her sannelig samtidig igjen. Det er jo nesten som å vinne i Lotto.

Eva Weel Skram stakk av med en stjerne eller to for den siste dagen av festivalen.Foto: Jan Harald Helmersen

Etter Eva Weel Skram måtte det noe heftigere til for å få oss ut av vuggevisetåka. Vinni var tingen! Han gjorde en kraftig konsert som sparket liv i mengden. Kult!

Lissie leverte også som hun alltid gjør. Folket var godt i gang og hun holdt stemningen og forventingene til finalen på et optimalt nivå før det «alle» hadde ventet på.

Alphaville inntok scenen og gjorde så godt de kunne for å avslutte festen med intens nostalgi og gamle slagere. Det var gøy å få dem med seg, men som flere andre antydet, så levde de ikke helt opp til forventningene. Konserten var vel og bra, men forventningene var nok litt for høye.

Det var uansett en en fin avslutning på en knakende god festival. Variasjonen, og kombinasjonen, i musikk og publikum var virkelig midt i blinken! Godt jobba, Ravnedalen Live!

Alphaville satte punktum for en fantastisk Ravnedalen Live 2023.Foto: Jan Harald Helmersen