EGERSUND VISEFESTIVAL 30 ÅR – en kjærlighet som består

Randi Tytingvåg Trio @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Randi Tytingvåg Trio ble fotografens første konsert på årets visefestival.Foto: Jan Harald Helmersen

Tekst: Karianne Arntzen (låtskriver, vokalist, tekstforfatter, musikkelsker)

For ti år siden ble jeg for første gang frivillig utsendt for å rapportere fra den da 20.visefestivalen i Egersund, og det resulterte i en artikkel jeg kalte «En kjærlighetshistorie». Oppdraget ble fulgt opp av en serie rapporter fra meg i årene som fulgte, og hvert festivalår lot jeg meg fascinere både av artistene på programmet og av møtene med menneskene rundt festivalen. Ledelsen, de frivillige, andre musikere og publikummere, lydfolkene, hotellansatte og ikke minst atmosfæren. Nå har det gått fem år siden forrige gang jeg var på visefestivalen for å skrive, og jeg er nokså spent på forhånd: Hvordan er Egersund Visefestival anno 2023? Nå 30 år.

Jeg har fått med meg at festivalen med hell har vært mer aktive på sosiale medier enn jeg har opplevd tidligere år, og det forundret meg ikke at billettsalget så ut til å gå riktig vei ganske tidlig. Og da de i god tid lanserte selveste «Teenage Fanclub» som en av hovedattraksjonene, tenkte jeg at «her kommer det folk!». Det viser seg å stemme.

Torsdag

Torsdag 29 juni kl. 1303. Toget til Oslo S kommer inn på Sandnes Stasjon. Noen sitter allerede i togsetet mitt. Jeg har ikke hjerte til å be ham om å flytte på seg, siden han har et nyinnkjøpt plastbeger med øl som han sannsynligvis kommer til å søle ut hvis han skal humpe seg tilbake to vognsett til sin opprinnelige plass. Så vi bytter. Konduktøren flørter, tror jeg. Jeg ler. Utenfor er det akkurat på grensen til paraply-vær. Temperaturen er mild.

Spaserturen fra Egersund Stasjon og inn til sentrum er akkurat lang nok til at det føles som en kort treningsøkt. Idet jeg passerer Egersund Kirke, på min vei til festivalkontoret i Storgata, hører jeg lyden av Sigvart Dagsland sin stemme gjennom de åpne kirkedørene. Han har lydsjekk. Jeg har lav terskel for å bli dypt grepet av musikk. Gjør den sterkt nok inntrykk på meg, kan den lett blåse meg av banen og parkere meg på sidelinjen resten av den dagen eller kvelden. Jeg blir med ett litt svimmel. Trør varsomt. Og jeg forstår hvilken vei dette gå. Jeg kan bare ikke starte årets festival med å høre Sigvart Dagsland Trio i kirken. Jeg husker plutselig da jeg 26 år gammel satt på første rad i St.Petri sammen med min mor og min da fem år gamle datter. Mor og jeg grein mye av Sigvart at datteren min måtte bare grine hun også, som hun sa etterpå. Så her må jeg rett og slett belage meg på å stå over kirkekonserten hans. For å holde følelsene på plass. Sigvart vil forstå.

Sigvart Dagsland Trio @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Egil Aslaksen

Kirkekonsert med Sigvart Dagsland Trio.Foto: Jan Egil Aslaksen

På festivalkontoret blir jeg møtt av hyggelige frivillige samt en smilende årets festivalsjef, Hanne Aurdal Baardsen. Alle i svarte t-skjorter med stilig, ny festivallogo. Hanne har tidligere vært både transport- og artistansvarlig under festivalen, samt nestleder. Nå har hun sitt aller første år som festivalsjef, i en rekke av flere gode sjefer gjennom disse 30 årene (Ingvar Hovland, Asbjørn Stokkeland, Henning Feyling, Halvor Ø Thengs og Kari Anne Bergøy).

Billettbåndet jeg får festet rundt håndleddet, inneholder en QR-kode som fører direkte inn til informasjon om festivalprogrammet. Enkelt og smart. Jeg går på Grand Hotell, prater litt med noen kjente og sjekker inn. Jeg får like så godt skrevet programmet ut på papir, siden jeg også liker best å skrive på papir når jeg går rundt på festivalen. Hvis jeg sitter og scanner info om konserter eller skriver notater på mobilen under en konsert, kan det lett se ut som at jeg sender melding på melding hjem og ikke er videre interessert i det som kommer fra scenen. Så jeg legger rett og slett mobilen på rommet og går rundt med programmet i egen papirutgave, en egnet notatbok og to penner i vesken. Først litt mat nå, så skal musikken komme.

KL 1930: Egil Olsen fra Ørsta (som jeg forøvrig stod på samme talentscene som i 2005 under Norwegian Wood), hørte jeg igjen med glede på festivalen i Egersund i 2015. Nå entrer han igjen Grand Scene, og jeg er så glad for at jeg valgte å starte med å høre på nettopp ham. Stemningen er behagelig. Folk lytter. Olsen gir oss flere nye låter samt blant annet hiten «go 4 six» fra livealbumet Egil Olsen Show. Låten er stor i Kina, som Egil. Han har også spilt konserter i Japan, Tyskland og USA. Han er morsom, lun og har en vidunderlig tvist i stemmen som gjør at det treffer. Et multitalent. Dette er en fin start på festivalens første kveld.

I sitt 30.år har festivalen, som heldigvis går over hele tre dager, 30 artister på programmet, som til sammen skal holde 40 konserter. Det sier seg selv at man som publikummer ikke har mulighet til å få med seg alt, og det er faktisk noe av sjarmen med festivalen. At man vet at man velge bort potensielt svært gode konserter. Det er litt som å stå foran et stort kakebord i et bryllup. Man kan ikke smake på alle kakene, men gjett om de frister! Det er nydelig. Og man komme sulten. Programmet i år er kanskje det sterkeste jeg har lest siden festivalen i 2013.

Publikum er definitivt sultne. Det yrer fra himmelen og yrer av smil i ansiktene til de som beveger seg i gatene. Alle konsertstedene ligger i kortere gåavstand fra hverandre enn under tidligere festivaler, og det faller helt tydelig i smak. Folk går til og fra. Slik det skal og må være.

Vilde Bye @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Vilde Bye, med Jacob Haugstad Struve på gitar.Foto: Jan Harald Helmersen

Etter en tur innom for å høre litt på legendariske Jærrock (på Tools-scenen), som på sitt sedvanlige vis får folk til å lytte oppmerksomt til de jærske perlene de serverer, går turen til Konsulatet på hjørnet av Grand Hotell. Der spiller årets «snakkis», 19 år gamle Vilde Bye fra Tromsø. Hun har med seg gitarist Jacob Haugstad Struve på scenen. Tekstene er engelske, og hun gir meg assosiasjoner til Ane Brun i sin tidligste fase. Det enkle uttrykket, nylongitaren, vibrasjonene i stemmen, sårbarheten i tekstene. Struve på gitar farger det hele på ypperlig vis. Hvilken egenartet gitarist! Kommunikasjonen i ord med publikum mellom låtene, er stort sett fraværende, og heller sparsommelig når Bye først sier noe. Og det kler det hele. Vi vil egentlig bare høre neste låt. Ta det hele inn. Publikum ler når Bye sier at de begge har tatt med badedrakter. Struve: «Badedrakter?»

Scenen Trakteriet, et sted litt mer utsatt for «jabbing» under konsertene, siden det er en mer tradisjonell pub enn de andre lokalene, har blant andre artisten «Båtsvik» på programmet denne åpningskvelden. Rune Båtsvik er fra Stord, men bosatt på Bryne, ikke langt fra Egersund. Han og bandet er nykommere på festivalen, og det er noe av det jeg liker aller best med Egersund Visefestival, de har alltid rom for lokale nykommere (jeg konsertdebuterte der selv i 2002), om enn færre i år enn tidligere. Nå er jeg skikkelig spent! Bandet er allerede i gang. Lokalet, som er ute under tak, er tilnærmet fullt.

Jeg plasserer meg nokså nær scenen, tar opp notatboken min og begynner å skrive litt. Med ett kjenner jeg en finger som trykker inn i den høyre overarmen min. Jeg snur meg. Det er en voksen dame med to glass foran seg. Hun spør: «Skrive du dagbok??». Jeg smiler tilbake og svarer «Ja, hysj». Og helt stille blir det, etterhvert. Når Båtsvik spiller og synger låten «Sår» alene på gitar, kun akkompagnert av noen smertefulle måkeskrik fra hustakene like ved, så er det helt stille i Trakteriet. «Du tok så mange slag – du stod i allslags vèr». Det slutter ikke å forundre meg hvor rolig det kan bli, til og med i et publokale, når takten tas ned - alvoret skrus opp - og folkene virkelig hører etter. Båtsvik imponerer oss stort. En nykommer som vi garantert vil høre mer av i årene som kommer. Bandet jobber dyktig og iherdig og får heftige trampeklapp både under og etter låter som «På vei». Spennende norskspråklige låter i viserock-sjangeren. Se opp for Båtsvik!

Jeg rekker en tur innom Konsulatet igjen, der Tønes nettopp har hatt en vellykket konsert for et fullstappet lokale. Jeg har spart min Tønesopplevelse til dagen etterpå, for han spiller heldigvis to konserter under festivalen, begge sammen med dyktige Anne Lise Frøkedal. Jeg skjønner raskt at jeg må være tidlig ute fredagen. Frank Tønnesen er – også for meg – visefestivalen sin egen prins.

Dag Sindre Vagle @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Dag Sindre Vagle på Tools scenen.Foto: Jan Harald Helmersen

Dag Sindre Vagle avslutter min torsdagskveld, jeg får med med meg flere låter under solokonserten han nå holder på Konsulatet. Folk er helt rolige. Noen gaper. Vagle griper sterkt tak i publikum. «Cryin`». Hver gang jeg har hørt ham spille og synge; solo og i flere ulike settinger gjennom mange år, og da kanskje særlig sammen med Randi Tytingvåg og Erlend Aasland, blir jeg like forfjamset. På en positiv måte. Vi har en potensiell lokal verdensstjerne i Dag Sindre Vagle. Med en utenomjordisk stemmeprakt. Og likevel står og sitter han der som den mest jordnære av alle. Med en sensasjonelt god klesstil på scenen. Vi er mange som liker den fyren. Og flere ble det under Egersund Visefestival 2023.

Men nå er det kveld. Via den mest optimistiske heisstemmen i distriktet, får jeg beskjed om at jeg er kommet til «tredje etaaasje». Nå er det bare å hvile seg ut før fredagen setter i gang. Lokale og smått legendariske Frode Strømstad er bookingansvarlig for årets festival, sammen med dyktige Gunnar Tønnesen. Strømstad har nylig selv gjort konserter i USA med bandene «The No Ones» og «The Minus 5» (REM-gitarist Peter Buck/Scott McCaughey), og begge bandene er her med konserter på årets program. Også i flere tidligere år har Strømstad, bosatt i Oslo, brukt sitt spennende nettverk til å skaffe sterke navn til festivalen, både norske og utenlandske. Og det beriker. Det selger også billetter.

Fredag

Selma French @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Selma French på Konsulatet.Foto: Jan Harald Helmersen

Fredagen blir raskt utsolgt for dagspass, og mange er helt tydelig kommet for å høre skotske «Teenage Fanclub», som skal spille på Tools-scenen fredag kveld (og lørdagen). Under musikkquizen på Eigra Vinbar fredag ettermiddag (i kjelleren på hotellet) er det flere «TFC-fans». Mitt lag kommer på en fortjent delt sisteplass, og vi lar oss imponere av flere av de andre lagene, ikke minst vinnerlaget. Musikkquiz er gøy og oppbyggende, selv om man ikke alltid scorer.

Norske Selma French spiller på Konsulatet kl 19.30. Da jeg først er kommet innenfor, er det ikke tid til å vurdere å forlate lokalet for å høre innom noen andre svært interessante konserter som er satt opp samtidig (Trond Granlund, Bård Halsne, Elf Power, Randi Tytingvåg). Kjemien i bandet - og gåsehudmusikken og lyrikken til Selma French Bolstad - er helt hårreisende velfungerende («why are we always alone when we need someone the most»). Kvaliteten og intensiteten er hovedgrunnen til at jeg hører hele konserten deres, og Tønes skal spille like etterpå på samme scene, så jeg begynner å kjenne litt på redselen for å havne i kø uten å komme inn igjen. Da er det bare å bli sittende i en liten time også etter at French-konserten er over og la alt få synke inn - mens jeg venter på prinsen. Og han innfrir.

Tønes @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Tønes, med Anne Lise Frøkedal.Foto: Jan Harald Helmersen

Sammen med Anne Lise Frøkedal får jeg høre den beste og mest intense Tønes-konserten jeg har vært på i hele mitt liv. Og jeg har hørt ham gjøre fabelaktige konserter jevnlig siden 2005. Latteren og tårene sitter løst hos meg, og også blant resten av publikum. Heldigvis tar han ikke ekstranummer. Settet er helt perfekt slik det er, en fin blanding av nyere og eldre låter, samt en meget fin coverlåt av Scorpions. Publikum går derfra i ren eufori. Jeg må gå rett inn til heisstemmen. Utladet av ren musikk-glede, sovner jeg til lyden av musikkpulsen som slår videre der ute i byen - uten meg. Som nevnt, det man går glipp av, har man noen ganger godt av.

Lørdag

Stanley Brinks & Freschard @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Stanley Brinks & Freschard.Foto: Jan Harald Helmersen

Lørdag morgen. Jeg våkner tidligere enn jeg har tenkt, og dermed får jeg tid til å begynne på skrivingen av denne artikkelen allerede før frokosten åpner kl 07.00. Egg og grønnsaker i alle slags former blir inntatt, og kaffen på Grand Hotell er lik servicen der; deilig varm og avgjørende for at dagen til gjestene blir skikkelig fin. I Bilstadhuset (fra 1845) blir det arrangert konsert kl 13.00 med Stanley Brinks & Freschard, en duo jeg har hatt gleden av å høre flere ganger på festivalen. Det var faktisk denne duoen som dro i gang tradisjonen med å ha konserter i nettopp Bilstadhuset, etter at de spilte i «buskene» i hagen og eieren like godt inviterte dem inn. De to spilte sågar inn en musikkvideo i dette spennende huset. Konsertens repertoar har en overvekt av låter som handler om sensualitet, heftig drikking, kyssing, lengsel om å dra, eller om kanskje å få bli. Det er bare nydelig forfriskende! Båret av rommets akustikk og delvis allsang fra oss 30 det er plass til i publikum, så får de små, nydelige sangene ekstra fine vinger. En flott opplevelse. Denne duoen er virkelig spesiell. Jeg håper og tror at de kommer tilbake.

Om kvelden er det umulig å ikke oppsøke felleskonserten med Dag Vagle & Vilde Bye. Basert på det de har levert hver for seg på torsdagen og fredagen, er det dit kroppen vil når klokken blir 20.00 lørdag kveld. På Tools-scenen får vi først høre Dag Vagle alene med tre låter, og når han synger om «Johnny», innhylles han i ekstra myk røyk og et skinnende hav av blått scenelys. En stor seilbåt glir forbi bak bygget, slik at de mest oppmerksomme av oss plutselig ser mastene sakte passere i fabrikkvinduene over scenen. Havnebyen Egersund sine effekter spiller virkelig på lag her. Vilde Bye og nevnte gitarist Struve fremfører låtene like bra som på torsdagen, og når de inviterer Dag Vagle tilbake på scenen, får vi blant annet en mektig duett mellom dem. Applausen eksploderer. Det regner utenfor. Det gjør absolutt ingenting.

Perry Stenbàck & Dekadans @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

Perry Stenbàck & Dekadans.Foto: Jan Harald Helmersen

I Grandkjelleren er det tid for Perry Stenbàck & Dekadans; en svensk gitarist og låtskriver som bor i Danmark. Dette er skandinavisk visesang på sitt beste! Han introduserer sang nummer to med at dette er låten han skrev til humanistisk konfirmasjon for sønnen Simon. Simon ble påkjørt og drept da han skulle krysse veien for å ta bussen for noen år siden. Han ble ikke mer enn 18 år gammel. Den vakre låten treffer oss midt i magen. Vi får også høre flotte tolkninger av Vreeswijk og Taube. Rune Elsen Carlsson sin nydelige svenske oversettelse av Ingvar Hovland sin eminente tekst «Hester i regn» er også på repertoaret. For en versjon! Bandet lyder så godt. Perry sin kone Christine Dueholm spiller trommer, Ulrika Rosdahl klokkespill, rytmeinstrumenter og kor, Henrik Kunz på bass og Jan Hansen på tangenter. Perry selv er trolig en av Nordens beste gitarister. Nytelse!

Jeg løper videre tilbake til Tools-scenen, for nå skal nemlig fengende og lokale Låvaberget spille elektrisk! Folk danser. Lyden er særdeles god. Bandmedlemmene gir absolutt alt, og når Gunnar Tønnesen tar fram fela, står stemningen helt i taket, og det taket er høyt. Bandet har en lang historie,og de fremfører både irsk og britisk tradisjonsmusikk, både på originalspråket og på egersundsdialekt. De passer godt inn denne lørdagskvelden, før «The No Ones» skal overta og avslutte festivalen på mektig vis. Bandet består av norske Arne Kjelsrud Mathisen, nevnte Frode Strømstad, Peter Buck og Scott McCaughey. For en gjeng!

The No Ones @ Egersund Visefestival 2023 - foto: Jan Harald Helmersen

The No Ones avsluttet Egersund Visefestivals 30 års jublieum på Tools Scenen.Foto: Jan Harald Helmersen

Det er ingen tvil om at Egersund Visefestival 2023 klarer akkurat det som den og festivalsjef Hanne Baardsen har satt seg som mål; å bevisst balansere mellom det folkelige og det smale. Årets motto «Mye for mange» (ref. Stavanger Aftenblad 28.06.23), lever festivalen virkelig opp til. Jeg tror at i tillegg til at de har god teft på bookingsiden, så er det ingen tvil om at festivalen har et svært godt ledelsesapparat som tar enormt godt vare på både artister, frivillige og publikum.

Jeg avslutter artikkelen fra årets visefestival med å sitere sluttordene i min første rapport fra Egersund Visefestival i 2013, da den var 20 år. Ordene gjelder nemlig fremdeles, ti år etterpå.

Kjærligheten består.

«Egersund Visefestival – i år 30 år – klarer noe som kun noen festivaler klarer - den får deg til å leve sterkere. Den berører. Du takker for det du fikk. For alt du kunne ha fått. For det som kommer. Du setter av tiden. Lengter allerede. Blink ut første helga i juli 2024 til en ny dose kjærlighet. Du vil ikke angre!»