Et hyggelig helvete på Karmøy – del 2

Så er det klart for avslutningsdagen på Karmøygeddon Metal Festival 2023. De to første dagene har (nesten) uten unntak scoret høyt på karaktergivningen (den interne hos de 3 sørlandske musketerer), så forventningene er store også for siste dagen. Det er noen godbiter i vente…

MetaliteFoto: Svein Frydnes

Heftig start på dagen

Det begynner formidabelt. I hvert fall om en er glad i heavy metal av typen Judas Priest. Ambush kjører på i heftig stil. Åpne skjorter så hårbelagte – og hårløse – brystkasser kommer til sin rett i god 70-talls stil. Bandmedlemmene poserer villig vekk, men viktigst av alt – de spiller imponerende bra. Og vokalisten har nok lånt både ett og to ører til en viss Rob Halford i nettopp Jydas Priest. Masse spilleglede og bra låter. Nydelig start på lørdagen.

Neste band ut, fremdeles på Multi Stage (den lille scenen), er «supergruppa» Dold Vorde Ens Navn. Med medlemmer fra Dødheimsgard, Satyricon, Ulver og Ved Buens Ende var det en god samling svartmetal-utøvere som stod på scenen. Og de leverte et bra set. Lyden var ikke på topp fra begynnelsen, men det kom seg. Musikken er magisk, suggerende, og vokalist Vicotnic en skremmende (eller morsom) fremtoning. Litt touch av folketoner. Låtene er hentet fra albumet (det eneste) Mørkere (2021), bortsett fra «Vitnesbyrd», som kom ut som singel i 2019. Flott konsert!

Backstreet og hotpants

Backstreet GirlsFoto: Svein Frydnes

Så var det klart for det mest tradisjonelle ved Karmøygeddon Metal Festival. Du vet hva du får, og du får det i SOLIDE doser: Backstreet Girls. Veteranene i norsk rock (i hvert fall gitarist Petter Baarli og vokalist Bjørn Müller) leverer til topp karakter hver gang. Publikum elsker dem, og fyller lokalet lenge før bandet er på scenen, selv om de spiller så tidlig som halv tre på «formiddagen». Setlista er stort sett (nesten) den samme hvert år. Hvorfor endre på det som funker så fett? Det nyeste tilskuddet var låta «Too Cool For You», som kom som singel i fjor, og vel er på plass på det nye albumet som slippes i høst. Bandet er bra samstemt, og ikke minst samspilt. Dette var tight og bra. Dessverre fikk jeg ikke sett hele konserten, da det var overlapping med første band på hovedscenen, Metalite.

Svenske Metalite har holdt på siden 2015, og presenterer et bra stykke arbeid innen melodisk power metal. Vokalist Erica Ohlsson synger bra, i tillegg til å ta seg godt ut. De øvrige i bandet har også lært seg å posere. Men alt gjøres naturlig, og med et smil. Her er det masse spilleglede, spillelyst og spilleevne. Kjempemoro å se, og ikke minst høre, Metalite. Og igjen må jeg skryte av lyden. Jevnt over var den bra i år, spesielt på hovedscenen.

Tunge rytmer

Tilbake til Multi Stage (det blir en del trappegange…), nå for å høre finske Wolfheart, som har 10-årsjubileum i år. Dette er tungt, det er tøft, det er stilig. Mikrofonstativene dandert med dyreskaller (den «snille» sorten, utskåret i tre). Flott veksling mellom growling og clean. Bra stemning og bra variasjon i låtene. Kun to låter fra siste-albumet, King Of The North, som kom i september i fjor. Ellers ei setliste med låter fra hele karrieren, helt tilbake til debutalbumet Winterborn (2013). Herlig konsert. Kunne gjerne vært på hovedscenen.

Til gjengjeld var det funnet plass til Dreamshade på Gassco Stage. Melodisk deathcore fra Sveits. De spilte bra, men ble litt for «funky» for meg. Pluss for bra kombinasjon av clean vokal og growling. Dreamshade klarte dessverre likevel ikke å fange meg helt. En liten nedtur etter alle de bra bandene som til nå hadde opptrådt denne dagen.

Scar SymmetryFoto: Svein Frydnes

Overgangen til neste band ble imidlertid stor for min del. I positiv retning. Det var klart for Scar Symmetry på hovedscenen. To vokalister som vekslet på clean (Lars Palmqvist) og growling (Robert Karlsson). To dyktige gitarister og en solid trommis. Men hvor var bassisten…? Masse spilleglede, og bra publikumskontakt. Jeg vet mange hadde store forventninger til dette bandet, og jeg tror de fleste ble fornøyde. Garantert noen som ikke likte dem også, men slik er det jo på festival. Eller generelt på konsert. Det funker for noen, men ikke for andre. Scar Symmetry traff i hvert fall meg.

Finsk sisu

Tyske Oceans fikk en noe uheldig start på Karmøygeddon, da en god del av utstyret deres forsvant før det rakk fram til Haugesund Airport. Men det er alltid utstyr å få tak i, og konsert ble det. Ikke det bandet som samlet mest folk foran scenen, men bandet syntes å stortrives. Grei veksling mellom det tyngre og det mer rolige. Bra driv, tight. Klarte likevel ikke å helt overbevise meg på den halve timen jeg fikk med dem. Det kan skyldes ukjent utstyr, eller andre ting. Jeg har likt det jeg har hørt av dem på plate. Etter hva jeg forstod tok konserten seg opp mot slutten. Jeg måtte imidlertid dra til neste konsert, for å få min tilmålte tid foran Moonsorrow med kameraet.

Jeg har alltid likt finske Moonsorrow. Et herlig lydbilde, massivt, doomish. Veksler mellom death og det mer atmosfæriske. Spesielt mot slutten av konserten kommer det atmosfæriske fram i lydbildet, samtidig med en nydelig lysføring og mektig lyd. Medlemmene har sikkert en mening med den blodstenkete ansiktsmalingen, for meg blir det litt komisk. Men primært var jeg der for å høre musikken, og den fungerte bra. Flott konsert!

InsomniumFoto: Svein Frydnes

Også de neste på hovedscenen var fra Finland. Insomnium. Melodisk deathmetal (kanskje en litt uvanlig kombo, men det funker). Nytt album, Anno 1696, kom i februar 2023. Albumet omhandler den store hungersnøden i Finland i 1696-97. Konserten i Kopervik var veldig bra, rett og slett en herlig fest. Dyktige musikere, bra lyssetting, passe med røykeffekter og veldig bra lyd (igjen). Fullt på høyde med Moonsorrow. To flotte, monumentale konserter!

Overraskelse og nedtur

Om det er noen som lurer på om jeg ikke hadde noen matpause denne lørdagen, så hadde jeg altså det. Men klok av skade fra fredagen, da jeg misset Iotunn, så ble maten inntatt kjapt, så jeg kunne få med meg mest mulig musikk. Neste band var for eksempel helt ukjent for meg. Og det er alltid spennende å få meg seg noe nytt.

Oppe på den lille scenen ventet nemlig svenske Wormwood. Et band som har holdt på siden 2014 og gitt ut 4 album. Melodisk black metal. Heftig, massivt og tøft. En markant vokalist og et tight band som skaper en massiv lydvegg bak vokalisten. Blander låter på engelsk og svensk. Virkelig et band jeg ønsker å høre mer av.

På den hovedscenen er det nå klart for det som kanskje for mange var et av de store øyeblikkene, i hvert fall hadde mange høye forventninger til dem, nemlig Danko Jones. Trio, som er tight som bare det. Utrolig flinke musikere. Danko synger bra, og det de leverer, leverer de bra. Plain rock n’ roll som fenger publikum, utrolig bra respons. For meg blir det ganske fort kjedelig.

Drømmeavslutning

Da var det bare å ønske velkommen en av mine absolutte favoritter på årets Karmøygeddon, D-A-D. Jeg hadde som vanlig store forventninger til brødrene Binzer, Stigge og Laust. Dette er et band jeg har fulgt i mange år, de blir et slags dansk svar på Backstreet Girls, bare i litt større format. Elsker låtene deres, og til tross for en solid katalog, går det mye i de gode, gamle låtene; «Jihad», «Grow or Pay», «Bad Crazyness» og så videre. Låter som svinger som bare det, umulig å stå stille. Det ble en perfekt avslutning på en perfekt festival! Når det hele avsluttes med «Smile and a half» med Jesper og Copper på akustisk gitar, og helt til slutt «It’s After Dark», ja da er livet godt å leve. Og en har absolutt ikke lyst til at festivalen er over… Og det var den da heller ikke, ikke helt.

D-A-DFoto: Svein Frydnes

På den lille scenen var det nemlig nachspiel med Norges beste AC/DC-tributeband – Bon Scotch. Skikkelig fest med «Bon Voyage» på vokal, Alf Holme som (verdens lengste) Angus Young, Anders Rossebø på rytmegitar, Christian Indregard på trommer og Magnus Røyrvik på bass. Som de kan spille, som de kan lage fest! Utrolig bra. Når de komplementerer det med skotske Gregor Campbell på sekkepipe på «It’s A Long Way To The Top…» og «Fling Thing» så blir det veldig autentisk.

I tillegg dukket plutselig selveste Petter Baarli opp og ble med på «Up To My Neck In You». Fantastisk!

Bon Scotch og Petter BaarliFoto: Svein Frydnes

Dessverre ble det så som så med bilder fra konserten. Noen hadde tydeligvis satt fingeren fast på røykmaskinene, i tillegg til at dette tydeligvis var kvelden for psykedelisk belysning. Men tro meg, bilder eller ikke, konserten var suveren.

Selv om jeg ikke så hele konserten med Bon Scotch, på grunn av tidlig avreise neste dag, så ble dette en nydelig avslutning!

TAKK

Da er det bare å takke for tre flotte dager i Kopervik. Tett på den beste Karmøygeddon jeg har opplevd; alt gikk som smurt, herlig stemning – for så vidt som det alltid pleier å være, nydelige mennesker, gamle og nye bekjentskaper og et festivalcrew som ikke vet det beste de kan gjøre for en.

Tusen takk, Karmøygeddon Metal Festival!