Plassér et trommesett, en gitar og en haug med duppeditter koblet til gitaren, 4 mikrofoner og to energiske nordlendinger på scenen, og du har et av landets beste liveband – Pil & Bue!

En av neste års mest spennende plakat er så godt som ferdig! Merk at Heat er avlyst og erstattet av CrashDïet.

Min påstand, men jeg står for den. Pil & Bue besøkte Vaktbua i Kristiansand nylig, og serverte publikum en rå konsert. Langt fra feilfri, men så til de grader fylt av energi, publikumstekke, heftige – men også rolige – låter og en instrumentalopptreden av en annen verden.

Pil & Bue har holdt på en stund. Sånn ca 10 år, så vidt jeg vet. Gitt ut et par fullengdere og noen EP’er. Alt fylt med kontrastfylt og energisk hardrock. Pil & Bue består av kun to personer – Petter A. Carlsen, som trakterer barytongitar og står for hovedvokalen, og Gøran V. Johansen som hamrer løs på trommene. De lager et stort lydbilde, og de gjør det så eminent at en skulle tro de hadde en gjeng musikere stående bak en vegg og bakke dem opp. Men på Vaktbua er det ikke flust med plass, så her er det ikke rom for fusk. Dette er ekte så det holder!

Nytt album

Setlista denne kvelden består i hovedsak av låter fra de to albumene deres; The World Is a Rabbit Hole (2021) og Special Agents fra februar i år. Konserten åpner med «True Disaster» fra … Rabbit Hole. Heftig og flott. Carlsen synger veldig bra. Dessverre drukner stemmen litt i de heftigste låtene, den blir rett og slett overdøvet av rått gitarspill og ikke minst den energiske trommingen til Gøran Johansen. Nå skal det sies at jeg for det meste overvar konserten en halv meter fra scenen, så muligens var vokallyden bedre lenger bak. Men jeg bare måtte suge til meg energien fra musikerne, og ikke minst trommis Johansen.

Musikken til Pil & Bue er ikke kun rå energi og intensitet. Låtene er progressive, og noen av dem har ekstremt váre partier. Som den aldeles nydelige «Never Stop» fra sistealbumet. Skikkelig «boblemusikk». Så vakkert, så sårt, men også så utrolig energisk.

Dynamisk

Alt fungerer ikke 100%. Blant annet ryker bena på tam’en, noe som resulterer i at en publikummer må støtte den på de låtene den må brukes. Men det ordner seg. Og gutta i Pil & Bue har en flott publikumsdialog, med et publikum som virkelig responderer, både på musikken og på dialogen. Det er god stemning på Vaktbua denne kvelden.

Petter Andreas Carlsen er en glimrende gitarist og en flott sanger. Å være (nesten) alene på vokal krever sitt med de låtene Pil & Bue skaper. Carlsen disponerer tre mikrofoner, derav en laget av et telefonrør (!). Denne brukes i hovedsak på de roligste partiene, og det låter nydelig. Lån øre til «The Resonator». Eller «Never Stop». Og du vil skjønne hva jeg mener.

Gøran V. Johansen er noe av det mest energiske jeg opplever med to trommestikker i hendene. Under trange kår (liten plass), og et relativt lite slagverk, lager han så ufattelig mye vellyd. En blir fasinert av å se ham i aksjon. Så tight, så rått. Men i likhet med kompanjong Carlsen klarer også Johansen å få fram det váre og vakre innimellom all råskapen.

Det er dette som er så flott med musikken til Pil & Bue; det er intenst, sårt, rått, vakkert. Alt på en gang. Stemningene skifter fra sang til sang, og i sangene. Utrolig dynamisk.

Takk for en ny flott konsertopplevelse!