Metall- og Blodsmak på KickFoto: Svein Frydnes

En lykkepille for tinitus

Sist helg skulle Northern Deception vært arrangert i Kristiansand. Slik gikk det dessverre ikke. I stedet fikk vi noe så sjeldent som en rocke-dugnad, der fire av bandene fra den opprinnelige festivalen gikk sammen for å gjøre en mini-festival – March into Darkness. Det ble en utrolig bra opplevelse, en skikkelig lykkepille for tinitus!

SubTrees blir sjeldent feil!Foto: Svein Frydnes

Sub Trees

Det var naturlig nok knyttet litt spenning til om det ville komme noe særlig med folk på arrangementet, og forhåndssalget var vel ikke all verdens. Men folk kom utover kvelden. Langt fra fullt, men det er ikke så mange som selger ut Kick. Men nok folk til at det ble bra stemning og at det ikke så alt for glissent ut.

Først ut på scenen var Sub Trees, med Rikard Klungland i spissen. De åpnet med «First Four Lines» fra albumet Backyard (2012). Klungland synger veldig bra. Med seg på scenen har han Albertine Weisser (vokal), Haakon Johannessen (bass) og Petter G. Jensen (trommer). Og så Hans Dalen på gitar, da. Som tryller fram den ene flotte soloen etter den andre. Nydelig å høre på! Spesielt på låta «Shanti» fikk vi høre Dalen i sitt ess. Også Klungland satte sitt preg på den låta.

Lyden var skrudd høyt. Kanskje vel høyt, for vokalen til vokalist Albertine kom dårlig fram. Og samspillet med Rikard Klungland fungerte ikke som det pleier. Men ellers gjorde Sub Trees en veldig bra konsert. Variert setliste med låter som fikk publikum med, og satte en bra standard for resten av kvelden.

Communic er nærmest obligatorisk i denne settingenFoto: Svein Frydnes

Progressiv metal med Communic

Etter SubTrees var det klart for Communic. Bandet har holdt på i 20 år med samme besetning (imponerende i seg selv!), og er utrolig samspilte og tighte. Bandet har en solid gjeng med blodfans som trykker seg fram mot scenen når trioen fra Mandal/Kristiansand går på scenen.

Setlista var satt sammen av låter utelukkende fra de 3 første albumene; Conspiracy In Mind (2005), Waves Of Visual Decay (2006) og Payment Of Existence (2008). Med låter som alle klokker inn på syv og et halvt minutt eller mer, så ble det ikke plass til flere enn 5 låter. De blir fremført veldig bra. Lyden er god, og bandet spiller til toppkarakter. Fansen og resten av publikum fikk en flott konsert. Personlig skulle jeg ønske at vi fikk mer av det nyere stoffet. Men det kommer vel når de kjører en full konsert. Og kanskje får vi snart noen nye låter, også? Uansett en bra gjennomført konsert av Communic.

Blodsmak på prekestolenFoto: Svein Frydnes

Kongene av Hallingcore

Tom Ostad fra Blodsmak var en av initiativtakerne til rockedugnaden «March into Darkness». Sammen med bandet sitt entret han scenen som tredje band. Og vi vet hva vi får når den sminkede gjengen i Blodsmak slippes løs i fri dressur på en scene – beinhard hallincore av ypperste merke.

Det starter pent og pyntelig med Ostad på munnharpe som intro til «Under Mørke Tyrirot». Og de som ikke vet bedre, tror kanskje at det nå er duket for et innslag av gammeldans. Helt til bandet smeller i med råtøff rock. Med seg har bandet plukket kjente og kjære Blodsmak-låter, i tillegg til noen nye. Etter sigende er nemlig bandet i full gang med innspilling av nytt album. Det er bare å glede seg. Tekstene til Blodsmak har som regel en dypere mening. Som den nye låta, «Ikkje Eit Ord», som handler om nett-troll. Eller «Ormetungetale», som er dedikert predikanten Jan Hanvold, som Ostad har et særdeles anstrengt forhold til. En person som lurer folk til å tro at Gud trenger penger.

- Han gjør jo ikke det! Jeg håper Hanvold våkner i morgen med tidenes analkløe og alt for korte armer!

For en tid tilbake opplevde Tom Ostad å dø. Hjertet stoppet mens han kjørte bil. Men til all lykke kom det en person som jobbet i helsevesenet, og som hadde nødvendig kunnskap til å få liv i kroppen igjen. Slikt blir det sang av – «Hjarte av stål».

Blodsmak er så mye mer enn Tom Ostad. Med seg på scenen har han tre fantastiske musikere. Manus Tveiten er en virtuos på gitar, og rytmeseksjonen med Vidar Berg på trommer og Steinar Evant (bass) er bunnsolide. En herlig konsert med utrolig mye energi og råtøffe låter!

In The Woods.. avsluttet March into Darkness på KickFoto: Svein Frydnes

Flott avslutning med In The Woods…

Siste band ut på denne «dugnadskvelden» er velkjente In The Woods… fra Kristiansand. Bandet ble dannet i 1992, og var aktive fram til 2000. Deretter et langt opphold før noen av de opprinnelige medlemmene kom sammen igjen og startet opp en ny versjon av In The Woods… Flere medlemsutskiftninger, og album, senere fremstår nå bandet som en sammensveiset gjeng. Siste tilskudd til stammen er vokalist Bernt Fjellestad, som absolutt har funnet sin plass og synger utrolig bra både på de gamle, og naturlig nok på de nyere, låtene. Gitarist Kåre André Sletteberg shower og spiller rått. Sammen med Bernt Sørensen utgjør han et solid øksepar. Nils Olav Drivdal (bass) og Anders Kobro (trommer) utgjør den viktige rytmeseksjonen.

Bandet åpner med en gammel klassiker, «Heart Of The Ages» fra debutalbumet med samme navn og som kom ut i 1995. Låta fungerer bra live. Herlig gitarspill og vokal. I fjor kom bandet ut med sitt nyeste album – Diversum, og de aller fleste låtene In The Woods… presenterer denne kvelden er naturlig nok fra det albumet.

Jeg storkoste meg under konserten. Låtene er veldig bra, og ikke minst så presist og bra presentert. Det nyere stoffet er mer atmosfærisk enn tidligere materiale, men fremdeles med en råskap i seg. Fjellestad klarer skiftningene mellom clean vokal og growling bra. I det hele tatt synes jeg Fjellestad har hatt en utrolig flott utvikling i bandet, og synes å være den perfekte vokalist for In The Woods…

Kvelden avsluttes med en av mine absolutte favoritter fra det «gamle» In The Woods…, nemlig «299 796 Km/S» fra albumet Omnio (1997). Strålende gjennomført konsert.

Takk

Dette ble en fin kveld med masse bra musikk og topp stemning. Takk til bandene som slo seg sammen og arrangerte sin egen lille festival når den opprinnelig måtte kaste inn håndkledet. Takk til konsertstedet Kick som blir med på dugnaden. Kjempebra. Og ikke minst var det flott å se at det dukket opp såpass mange folk. Musikk er tross alt best live!