Rick Grove med band på Vaktbua

Rick Grove gjør opplevelsen på Vaktbua slik Sørlendinger liker det! Friskt, hyggelig og godt!

Vaktbua er akkurat passe full av folk - her er det trivelig stemning og hyggelig og forventningsfullt allerede før konserten og vi blir ikke skuffet.

Rick Grove på Vaktbua, 23.03.2023 - Photo: Kjetil Reithaug

Rick Grove på Vaktbua!Foto: Kjetil Reithaug

Og Rick Grove begynner modig - som på albumet. Akustisk lite solonummer, og sjarmen og uhøytidligheten blir satt for resten av kvelden. Han snubler litt i sin egen tekst, men smiler og ler og får publikum til å smile med.

Her føler vi at vi treffer en gjeng med unge gutter/menn som er kamerater og spiller bra i band sammen. Som tydelig er glade i å spille, spille sammen og lettet over at publikum er tydelig tilstede. For på Vaktbua var godt med folk - et lite sted, men bandet - og publikum, lagde god stemning. Med glimt i øyet forteller Rick Grove om at det var solgt to billetter da var på vei nedover. Men altså ingen fare- Kristiansanderne visste å møte opp og få med seg dette.

De spiller stort sett låter fra de ferske albumet. Låter som er sterke, pop’ete og med melodiøse refrenger, og bandet med gitar, bass, tangenter og trommer utfyller hverandre godt.

Tangentbehandleren får tilrop og skryt fra publikum - med rette. Fantasifullt og variert, leverer han både vakre partier og små snodigheter som et flott krydder. En gammel lettere modifisert, fretless Hofner-bass er melodiøst grunntrykk og trommisen både driver musikken fremover, krydrer og peprer med små salver av virvler der det passer seg.

Og sjefen sjøl er en habil leadgitarist i tillegg til at han støtter sin egen vokal med variert og levende rytmegitar. På enkelte låter tar de seg tid til at frontmannen får leke litt gitarhelt - til stor jubel fra publikum.

Vokalen til Grove er særegen, og spennende, med både mykt og sårt, men til tider også trillende og glad - og han bruker stemmen fint til å understeke tekstene godt.

På det ferske albumet er det klare fingeravtrykk av produsenten. Det er det også live - det er klare paralleller til M Paskalev, spesielt i stemmen - mannen som har tatt Rick og bandet inn i studio og under sine vinger. Men live er det ikke påtrengende - særpreget er godt nok og Rick sitt eget.

Han pludrer, forteller med humør om sangene som stort sett handler om kjærlighet, både funnet og tapt. Det er en god kveld i Sørlandets hovedstad - slik som det liksom skal være: skikkelig greit, og sjarmerende og hyggelig - med bra musikk på toppen.

Gode låter, gode, trygge musikere og med sjarm i tillegg - så løfter de denne konserten til en virkelig god opplevelse. Frontfigur er spesielt sjarmerende og liker tydeligvis kontakten han får med publikum.

Har du sjansen - få med deg dette på de små scenene på denne norgesturneen! Det er ikke sikkert det blir like greit å finne god plass når Norge virkelig får øynene opp for denne gjengen som liveband!