Siste fredagen i november besøkte Hjerteslag Kristiansand og Kick Scene. Det ble en rocka konsert, med dyktige musikere og en inspirert vokalist. Men likevel litt på siden av det i hvert fall jeg forventet.

Hjerteslag traff godt hos publikum på Kick Scene i Kristiansand!Foto: Svein Frydnes

Det har vært mye uro omkring Hjerteslag, eller rettere sagt det opprinnelige Hjerteslag. En uro som har innbefattet blant annet kjempekrangel om rettighetene til bandnavnet, en krangel som foreløpig har endt med at vokalist Robert Eidevik har fått lov til å turnere som Hjerteslag. Med seg på scenen har han nå Yngve Andersen på bass, Ivar Thormodsæter på trommer, Herbrand Larsen på keyboard og velkjente Arve Isdal på gitar. Eideviks nye venner.

Såre toner i rockedrakt

I år kom «nye» Hjerteslag ut med albumet Tyvens Dagbok, hvor Robert Eidevik fikk ut noe av sin sårhet over bruddet med sine gamle venner i Hjerteslag, et slags Eideviks «Tunnel Of Love» (Bruce Springsteens «brudd-album»). Tekstene er dype og såre.

«De trodde kanskje de var kvitt meg, men her kommer eg igjen. Eg er rusket i ditt øye, han som alltid skal stå fremst» («Suzanne» fra årets utgivelse, Tyvens Dagbok).

Med slike tekster, og den relativt nedtonede stemningen på nevnte album, regnet jeg med vi ville få oppleve en konsert med fokus på tekst og følelser. Det ble det ikke. Fredag kveld fikk vi oppleve en skikkelig rockekonsert. Masse lyd, masse energi. Heftig lyssetting og et publikum til tider i ekstase.

Jeg hadde gjerne sett (eller hørt..) at fokuset hadde vært mer på vokal, da jeg synes Robert Eidevik og Hjerteslag har mange bra tekster. Nå druknet dessverre mye av vokalen i en til tider vel massiv lydvegg. Men bandet spiller bra. Arve Isdal er rå på gitar, drar noen heftige soloer, og er like mye rockeposør her som i Audrey Horne eller Enslaved. Herlig! Andersen (bass) og Thormodsæter på trommer danner en perfekt rytmeseksjon uten noe fiksfakseri, og Herbrand Larsen tilfører lydbildet akkurat passe synth. Og så er det vokalist Robert Eidevik, da. Han har en bra stemme, og en suggerende virkning på publikum som lar seg rive med (vi får til og med tilløp til at publikum stormer scenen). Her er det mye som minner om en ung Thåstrøm. Eidevik danser rundt på scenen mens han messer sitt budskap ut over publikum som danser med.

Nydelig avslutning

Setlista spinner ikke bare rundt det nye albumet, selv om vi får høre alle låtene derfra. Men i tillegg har Hjertevarme tatt med seg sanger fra alle de øvrige utgivelsene fra «gamle» Hjertevarme. Hører man på utgivelsene er det en del forskjell i fremførelsen av låtene før og nå. På konserten på Kick smeltet dette sammen, og det ble vanskelig lyd- og stemningsmessig å skille dem. Naturlig nok, siden det er to forskjellige band som spiller.

Hjerteslags låter er ikke så lange, så når Robert Eidevik takker publikum for en fin kveld etter en time, har de allerede dratt igjennom femten sanger. Men det er naturligvis plass til ekstranummer. Når Eidevik kommer tilbake på scenen, sammen med Isdal og Larsen, får jeg det jeg har «lengtet» etter; en nedtonet, sår og vakker fremførelse av «Post 5071» fra Tyvens Dagbok:

«Eg har mistet noen venner i dag, de skulle stått ved meg og hete Hjerteslag», synger Eidevik. Det er, for meg, konsertens høydepunkt. Det kom sent, men det kom godt. Vakkert!

Helt til slutt får vi velkjente «Sang Til Sonja» og «Kong Oscars Gate» fra Vannmann 86. Flott avslutning på en heftig konsert.