Flott avskjedskonsert med Skambankt i Kristiansand

Fredag 21.oktober besøkte Skambankt Kristiansand og Kick Nattklubb og Scene for siste gang. Det ble en vakker avskjed.

Skambankt @ Kick, Kristiansand, 21.10.20222 - Photo: Svein Frydnes

Skambankt på Kick i Kristiansand mot slutten av sin avskjedsturné.Foto: Svein Frydnes

Skambankt har levert ti album, og kan se tilbake på nærmere tyve år på veien. Nå har de funnet tiden inne for å kaste inn Skambankt-håndkleet. Høstens Norgesturné blir dermed bandets siste.

Bandets unike evne til å mikse det melodiske og det hardtslående har truffet et bredt publikum, og de visste å kjenne sin besøkelsestid da Skambankt besøkte Kick Scene i Kristiansand for aller siste gang. Det var utsolgt, og vel så det, og publikum – og band – var i skikkelig festhumør.

Skambankt-vorspiel

Enhver god fest starter med et vorspiel. Så også denne kvelden. Og vorspielet var det rogalendingene i The Doomsday Party som var verter for. Bandet spiller en blanding av…. alt mulig. Musikalsk er det vanskelig å sette dem i bås (om en har behov for det). Her får vi både rock, disco, punk og black metal. Det er en skikkelilivlig gjeng som styrer rundt på scenen og lager skikkelig partystemning. På scenen er de syv viltre musikere, men bandet består i hovedsak av tre: Erlend Færevåg (gitar), Ole Gaard Varhaug (vokal) og Espen Knutsen på trommer. Og de har vært særdeles produktive. I løpet av året har de rukket 3 utgivelser; albumet We, Their Ghosts, samt EPene Chocolate For The Witches og The Earth Is Flat, Rock Is Dead And Bob’s Yer Uncle. Vokalist Varhaug hyllet arrangørene Dirty Old Town, ved Mira og Janki, for å sørge for musikk til massene. Låtvalget er jeg litt mer usikker på – «He’s Nice But He’s Dead In The Head»…

En halv time fikk The Doomsday Party til rådighet, en halvtime de benyttet godt. De rakk 8 låter og sørget for at publikum var passe giret før kveldens hovedattraksjon skulle entre scenen.

Skambankt

Dette spilte Skambankt på sin avskjedskonsert på Kick:

  1. Dynasti

  2. Skambankt!

  3. Satan – det e du

  4. Horisonten brenner

  5. Voodoo

  6. Panzersjokk

  7. Vår Bør

  8. 10/10

  9. Balladen Om Deg

  10. Desertør!

  11. Alarm!

  12. Tanker Som Mareritt

  13. Anonyme hatere

  14. Me Sa Nei!

  15. O Dessverre

  16. Født På Ny

  17. Stormkast #1

Ekstranummer:

  1. Mantra

  2. Slukk Meg (for jeg brenner)

  3. Malin

Som nevnt var det denne kvelden utsolgt og vel så det, og publikum hadde rukket fram før konsertstart. En forventningsfull summing hørtes fra The Doomsday Party hadde gått av scenen, en summing som bare steg i styrke etter hvert som det nærmet seg tiden da Skambankt skulle gå på scenen. Når en så utover var det så tett med folk som jeg knapt kan huske det har vært før på Kick. En god følelse må det ha vært for Mira og Janki i Dirty Old Town å endelig kunne se at publikum stilte opp fulltallig på et arrangement.

Skambankt åpnet med «Dynasti» fra 2007-albumet Eliksir. Og stemningen var satt fra første akkord. Skambankt er utrolig populære, og savnet etter dem kommer til å bli stort. Men denne kvelden var ikke folk ute for å sørge, de var ute for å nyte. Og det gjorde publikum til de grader. I likhet med bandet. Skambankt har vel knapt møtt så mye energi og intensitet fra publikum som på denne turnéen. Kristiansand var nok ikke noe unntak. Her fikk vi allsang, crowdsurfing, stagediving og alt hva et konserthjerte måtte begjære.

Skambankt hadde, fornuftig nok, plukket låter fra bortimot hele karrieren sin. De fleste av de ti albumene var representert. Og det var mange velkjente hits blant låtene. Hits som inviterte til allsang. Og publikum sang med. Vokalist Terje Winterstø Røthing hadde god dialog med publikum. Låtene, som ofte har en dypere mening, et og annet spark til det etablerte samfunnet, ble introdusert med snert:

- Når jeg ser ut over publikum her, ser jeg bare gode mennesker. Men overalt finnes det jævler. Satan – det e du!

Slik ble låten «Satan – det e du» introdusert.

Neste låt ble knyttet til en flott historie, en flott handling med og av Skambankt. Da turnéen deres i vår ble utsatt, brukte de den allerede rekvirerte bussen til å dra til Polen for å hente ukrainske flyktninger. I den forbindelse ble de kjent med tolken Nathalie, som aldri hadde hørt om Skambankt. Men hun forelsket seg i låten «Horisonten Brenner». I Kristiansand ble derfor denne låten dedisert til Nathalie, som også var til stede på konserten.

På de fleste låtene under konserten synger publikum med. Det er et dedikert publikum, og stemningen er stor. Men alt er ikke heftig rock. «10/10» fra Jærtegn er en ballade, og kanskje ikke den mest kjente sangen ders. Men også den bringer fram allsangen. Så drar vi tilbake til debutalbumet Skambankt fra 2003:

- La oss dra tilbake til opprørstida. Den forsinkede opprørstiden. Sangen heter «Desertør!»

En pønka rockelåt fra den tiden Skambankt var i opprør. Låta dras rett over i «Alarm!» fra samme album. Masse bevegelse i publikum. Heftig! Nydelig!

Ingen rockekonsert uten moshpit (en sannhet med store modfikasjoner, men denne kvelden stemte det). Før låta «Me Sa Nei» bad vokalist Røthing publikum om å dele seg i to:

- Så får vi se hva som skjer.

Når da bandet drar i gang riffene til «Me Sa Nei» skjer det som skal skje i en slik situasjon, publikumsdelene smeller imot hverandre og det utvikler seg til en moshpit som egentlig ikke slutter før konserten er over.

Siste låt før ekstranumrene er «Stormkast #1», en heftig rockelåt. Vi skal på ingen måte roes ned mot slutten av konserten. Men bandet har allerede annonsert ekstranumre, så det er greit.

Første ekstranummer er «Mantra» fra Søvnløs (2010) som dras rett over i heftige «Slukk Meg (før eg brenner), og publikum er i ekstase. Det ropes på Malin, og hun kommer. Men først får arrangørene en takketale fra Skambankt-sjef Terje Winterstø Røthing. Velfortjent. Den takken kan like gjerne returneres til Skambankt, til Røthing på gitar og vokal, til Hans Egil Løe (gitar), Tollak Friestad (bass), til Børge Sageng Henriksen på trommer og Johnny Engelsvoll på tangenter. De laget en festforestilling som nok sent vil bli glemt av dem som hadde vært så heldige å få billett til denne kvelden.

Før bandet takket for seg for aller siste gang, fikk vi høre nydelige «Malin» fra Hardt Regn (2009).

Dette var en strålende avslutning på en flott karriere. Fortjener absolutt 10/10!

Takk for musikken, Skambankt!

Skambankt-nachspiel

Enhver god fest avsluttes med et heftig nachspiel. Og det var invitert til Skambankt-nachspiel på Vaktbua, med to herlige hardrock/sludge-stoner band; Håndgemeng og Dunbarrow. Dessverre begynte nachspielet før jeg rakk frem etter Skambankt-konserten. Jeg gikk dermed glipp av hele Håndgemeng- og halve Dunbarrow-konserten. Men jeg fikk i hvert fall med meg noen låter av Dunbarrow, nok til å konstatere det jeg egentlig visste fra før – dette er et fantastisk bra band. Her oser det 70-tall. Ikke bare av musikken. Men også av band-medlemmene i attitude og utseende. Vokalist Espen Andersen har en herlig vokal, og resten av bandet er så tight og tøft. Trommis Pål Gunnar Dale hadde store problemer med et ustabilt trommesett. Men med den kraften han legger i slagene sine, skal det noe til at trommene holder seg på plass..

Veldig bra konsert (det jeg hørte). Blant annet dro de en veldig bra versjon av Rocky Ericksons «Two Headed Dog». Jeg gråter mine modige tårer over at jeg gikk glipp av resten av konserten, men håper snart våre veier krysses. Og ikke minst håper jeg å få se Håndgemeng, de virker spennende ut fra det jeg har hørt på musikalske plattformer. (Beklager dårlig kvalitet på fotos fra Vaktbua)

Da var det bare å sette kursen hjemover for å fordøye kveldens inntrykk.